Leder

Ta fadderne med videre

Foreldrene ser på fadderne som viktige. Da bør kirken også se på dem som viktige.

Hva gjør en mor og far når den de valgte som dåpsfadder for sitt barn, ikke oppfyller forventningene? Vårt Land skriver i dag at ansatte i Den norske kirke jevnlig får forespørsler om sletting av faddere. På nettfora fortelles det om faddere som ikke bryr seg om barnet de er fadder for, eller som aktivt eller passivt slutter å være en venn av familien.

Nå er det ikke dokumentert noe rush av slike henvendelser, men tematikken er tilstedeværende nok til at biskopene i Den norske kirke skal diskutere den på sitt møte kommende uke. Og selv om bakteppet for samtalen er brutte relasjoner og opplevelser av svik, ligger det et lyspunkt for kirken her. Prest ­Eirik Rice Mills, som selv kjenner til foreldre med fadderkvaler, formulerer det slik: «Det er et uttrykk for at foreldrene ser på fadderne som viktige.» Hvis fadderne er viktige, betyr det at dåpen også er det.

Det er all grunn til å tro at de fleste foreldre har et bevisst forhold til hvem de spør om å være fadder for sitt barn. Fadderskapet er et livslangt oppdrag. Uavhengig av hva man legger i den kirkelige delen av jobben, signaliserer forespørselen et ønske om en permanent og tydelig tilknytning til både barnet og resten av familien. Tilsvarende vil de fleste oppleve det som en ære og en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder.

Trosopplæringsreformen har styrket oppfølgingen av alle døpte barn i Den norske kirke. Det deles ut toårsbok, fireårsbok og seksårsbok, og det arrangeres en ­rekke andre tiltak som for eksempel Tårn­agent-helg og Lysvåken (overnatting i kirken). Kirken er bevisst på de mulighetene dette gir for å trekke foreldre og besteforeldre med på gudstjenester og andre ting som skjer.

Derfor er det et tankekors at fadderne i så liten grad involveres i trosopplæringen. Det burde være enkelt å gjøre det til en rutine å invitere fadderne til kirken sammen med fadderbarna. Det vil styrke ­deres bevissthet om fadderskapet og hjelpe dem med oppdraget – og kanskje gi dem en sterkere tilknytning til kirken. Og det trenger ikke koste kirken mer enn den tiden det tar å registrere e-postadresser når et dåpsbarn skrives inn.

Foreldrene ser på fadderne som viktige. Da bør kirken også se på dem som viktige. Og som en mulighet til å nå bredere ut.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder