Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Det store valget

Et større valg enn valget av hvem som skal bli ­statsminister, er valget mellom innenfor og utenfor.

Publisert: 8. sep 2017 / 2008 visninger.

Dagen før stortingsvalget har jeg sagt ja til å delta i en paneldebatt om helvete. Dermed er jeg blitt tvunget til ikke bare å tenke på hvem jeg skal gi min stemme på mandag, men også på livets store valg.

Det er Protestfestivalen som har stilt spørsmålet om kirken har avlyst helvete. Og det er ganske riktig ikke så ofte jeg hører forkynnelse om helvete i Den norske kirke (det kan jeg for ­øvrig heller ikke huske å ha hørt på min barndoms bedehus). Om helvete forkynnes i dag, er det heller i moskeer og koranskoler enn kirker og søndagsskoler.

Jeg har akkurat lest Åsne ­Seierstads bok om de to søstrene­ fra Bærum som vervet seg til IS. At de gjorde det, kan ikke gis noen enkel forklaring, og jeg skal ikke forflate Seierstads ­nyanserte framstilling. Men det slo meg at det begynte nettopp med frykten for helvete.

«Vi gjør hva som er best for vår familie, det er kanskje litt vanskelig å skjønne nå, men inshaa Allah vil dette hjelpe oss alle på dommedagen», skrev 19 år gamle Ayan i sitt avskjedsbrev til familien.

Dommedag

Leila og Ayan ødela sin familie for å redde ikke bare seg selv, men også familien fra straffen i det hinsidige. De er ikke de eneste som har påført seg selv og andre lidelser i dette livet av frykt for hva som skal skje i det neste. Helvetesforkynnelsen har ført mye vondt med seg – og skal vi virkelig ønske den tilbake?

Tror vi på helvete? blir det spurt. Vel, trosbekjennelsen vår sier faktisk ingenting om helvete. Det eneste vi bekjenner der, er at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde. At historien slutter med Guds dom, hører med til den kristne tro.

Jesus var da også en skikkelig dommedagsforkynner, om vi skal tro evangeliene. Særlig gjelder det Matteusevangeliet. Professor i nytestamentet Anders Runesson, som nettopp har gitt ut bok om domstekstene i dette evangeliet, regner opp nærmere førti utsagn fra Jesus om dommen på den ytterste dag.

Frigjørende

Hvem er det dommen rammer? Det er de som ikke har barmhjertighet, de som undertrykker og utnytter de svake, de som misbruker makten, de som dreper uskyldige, ­konkluderer Runesson.

Budskapet om Guds dom sier at Gud bryr seg om uretten, at han ikke har trukket seg tilbake og lar verden gå sin skjeve gang. Gud vil sette tingene på plass. Makta skal ikke alltid rå. De ­undertrykte skal få sin rett, ofrene få sin oppreising og overgriperne settes på plass.

Derfor er det ikke likegyldig hvordan vi lever. Derfor kan vi med frimodighet og fortrøstning kjempe mot urett og undertrykkelse, selv om det ofte ser ut som det er de motsatte kreftene som vinner fram. Vi er på Guds side når vi gjør det.

Slik sett er vissheten om Guds dom frigjørende. Det er den også på en annen måte: Siden Gud skal dømme, settes vi fri fra å gjøre det. Det er ikke vi som skal verken utmåle eller iverksette Guds dom. Om tekstene om Guds dom brukes til å dømme andre, har vi misforstått. «Døm ikke!», formante Jesus. Dommen skal vi få overlate til Gud.

Innenfor og utenfor

Bevisstheten om at Gud skal dømme, er viktig. Men behøver vi interessere oss for straffeutmålingen? Dommen hører denne tidsalderen til, en mulig straff hører til i det hinsidige. Det som ligger på den andre siden av døden, er vi avskåret fra å vite noe om. Dommen angår oss, hva slags straff det eventuelt er snakk om, angår oss ikke.

En gang kunne man rent fysisk forestille seg et helvete der nede og en himmel der oppe. Det kan vi ikke lenger. Det skulle kunne sette oss fri til å tenke nytt om det Jesus har å si om det som på kirkelig kodespråk kalles livets to utganger. Denne tanken har vi har fra Jesus selv. Han snakket om innenfor og utenfor. Innenfor er det fest og glede, utenfor er det gråt og tenners gnidsel. Men er det himmel og helvete han snakker om? Er det ikke snarere innenfor og utenfor den nye tidsalderen han representerer, det nye gudsriket han inviterer til?

Valget

I den nye tidsalderen er alt det gamle borte, alt er blitt nytt. Det er hva vi får vite. Men hvordan tilværelsen da ser ut, det kan vi ikke forestille oss.

Kristen tro handler ikke om å sørge for at jeg kommer til ­himmelen når jeg dør. Det handler om å bli en del av den verden som skal komme allerede nå. At den skal prege livet mitt og hvordan jeg behandler andre mennesker her i dette livet.

Poenget er ikke hva som skjer bakom døden. Poenget er hva som skjer her.

Det stiller meg på valg. Vil jeg vende meg mot det som er innenfor, vil jeg fremme den nye tidsalderen der urett, undertrykkelse, overgrep og vold ikke lenger finnes, der trøsten og barmhjertigheten rår?

Stortingsvalget har vi bare hvert fjerde år. Det store valget har vi hver dag.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ole Petter Erlandsen

15 innlegg  67 kommentarer

Publisert 14 dager siden

Takk, Erling, for balansert gjennomgang av spørsmålet om Guds Rike og dommen... Skal faktisk forkynne om "det største valget" på søndag, så dette passet bra. 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Trygve Berget

0 innlegg  7 kommentarer

Publisert 14 dager siden

Takk for at du tok opp dette tema. Et tema som har skapt mye angst og frykt.  Du dempet noe av denne angsten.  Hvis mulig hadde jeg ønsket meg et enda klarere standpunkt mht til helvete og evig straff, og da i retning av at en slik utgang kan vi ikke forholde oss til.  Jeg tror faktisk at mange prester heller ikke klarer å forholde seg til noen form for fortapelse. Jeg klarer det ikke selv heller. Tidligere biskop i Bodø var vel inne på at fortapelsen kunne en ikke forholde seg  til i år 2017. Det var nå mine tanker, uansett all honnør for at du skrev om  denne problematikken. 

Svar
Kommentar #3

Kjell Bjarne Sandvik

19 innlegg  667 kommentarer

Innenfor og utenfor!

Publisert 10 dager siden

Bevisstheten om at Gud skal dømme, er viktig. Men behøver vi interessere oss for straffeutmålingen? Dommen hører denne tidsalderen til, en mulig straff hører til i det hinsidige. Det som ligger på den andre siden av døden, er vi avskåret fra å vite noe om. Dommen angår oss, hva slags straff det eventuelt er snakk om, angår oss ikke.

 Lukas 16, 22
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23
Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. 

Her er vårt midlertidige bestemmelsessted når vi dør, her er to kammer ett for troende og ett for de vanntro. Alle som dør må innom et av de to kammerene  men bare den vanntro var i pine,  men bare han som er i pine blir der helt frem til dommen på den ytterste da og etter dommen blir han kastet i Ildsjøen.

Dommen 
11 Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen – og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen. 

Uansett hvordan det blir der etter disse beskrivelsene har du hatt eller har problemer i denne verden i denne verden vil de problemer du møter her vøre ubeskrivelig og i all evighet.

Jo vi vet alt hva vi behøver å vite om hva skjer på  den andre siden av døden og det vi kan være med å bidra med på denne siden for å forhindre at det skjer burde være en selvfølge. Vet at jeg kommer til kort selv men vi får alle omvende oss og være sann i vår ferd fremover ikke bare å se på ande må se litt innover også.

Svar
Kommentar #4

Kjell Bjarne Sandvik

19 innlegg  667 kommentarer

Innenfor og utenfor!

Publisert 10 dager siden

Bevisstheten om at Gud skal dømme, er viktig. Men behøver vi interessere oss for straffeutmålingen? Dommen hører denne tidsalderen til, en mulig straff hører til i det hinsidige. Det som ligger på den andre siden av døden, er vi avskåret fra å vite noe om. Dommen angår oss, hva slags straff det eventuelt er snakk om, angår oss ikke.

 Lukas 16, 22
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23
Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. 

Her er vårt midlertidige bestemmelsessted når vi dør, her er to kammer ett for troende og ett for de vanntro. Alle som dør må innom et av de to kammerene  men bare den vanntro var i pine,  men bare han som er i pine blir der helt frem til dommen på den ytterste da og etter dommen blir han kastet i Ildsjøen.

Dommen 
11 Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen – og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen. 

Uansett hvordan det blir der etter disse beskrivelsene har du hatt eller har problemer i denne verden i denne verden vil de problemer du møter her vøre ubeskrivelig og i all evighet.

Jo vi vet alt hva vi behøver å vite om hva skjer på  den andre siden av døden og det vi kan være med å bidra med på denne siden for å forhindre at det skjer burde være en selvfølge. Vet at jeg kommer til kort selv men vi får alle omvende oss og være sann i vår ferd fremover ikke bare å se på ande må se litt innover også.

Svar
Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12251 kommentarer

Interesse for skriftforståelse

Publisert 10 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Bevisstheten om at Gud skal dømme, er viktig. Men behøver vi interessere oss for straffeutmålingen? Dommen hører denne tidsalderen til, en mulig straff hører til i det hinsidige. Det som ligger på den andre siden av døden, er vi avskåret fra å vite noe om. Dommen angår oss, hva slags straff det eventuelt er snakk om, angår oss ikke.

Hos Rom.5 i stykket om Adam og Kristus står utmålingen av dommen slik:

Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. 

Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov.

Foreløpig har ikke denne loven kommet fordi den er av Ånden (Rom 7,14)  som kommer på Herrens dag (Åp.1.9-10), den gis ved engler (som er høstfolk, se Matt.13.39) Slik sett lever vi i tiden før denne loven kommer (Gal 3,19 ) og gjelder bare i tiden etter at døden er overvunnet, Rom.5.14: 

Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme.

Eller slik det står i 1.Kor.15.22 og 1.Kor.15.45

For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. (= Moses)
Det første  mennesket, Adam,  ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.

Straffen: Jes 53,5 - Men dette kommer langt senere...

Svar
Kommentar #6

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12251 kommentarer

En lov gitt ved engler

Publisert 10 dager siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov.

Rom 9,11  Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne:  Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast

viser til 1 Mos 25,23

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
16 minutter siden / 6255 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
35 minutter siden / 6255 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
37 minutter siden / 6255 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 1 time siden / 6255 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Israels hovedstad
rundt 2 timer siden / 131 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Om du kan være god uten Gud?
rundt 2 timer siden / 213 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Israels hovedstad
rundt 2 timer siden / 131 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 425 visninger
Rune Eidsaa kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 3 timer siden / 547 visninger
Rune Eidsaa kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 3 timer siden / 547 visninger
Les flere