Knut Arild Hareide

33

Verdinøytraliteten truer oss

Når norske politikere snakker om livssynsnøytralitet eller at verdidebatten ikke er så viktig, svikter de fremtidige generasjoner. Det er selve samfunnslimet det dreier seg om.

Publisert: 7. sep 2017

UNDER DEKKE AV tole­ranse fremmes verdi­nøytralitet. Men når alt er like gyldig, blir alt likegyldig. Det svekker i realiteten oppfatningen av hva som er rett og galt i samfunnet, og kutter røttene til den kultur- og verdiarven som er et så grunnleggende lim i det norske samfunnet. Det er disse verdiene vi skal bygge framtiden på.

Det er på tide å ta et oppgjør med den verdibevisstløsheten som rår rundt det å ta vare på og styrke vår kristne kulturarv. For den største trusselen mot våre verdier kommer innenfra, ikke utenfra. Dersom vi ikke klarer å bevare, forvalte og bygge videre på vår egen kultur- og verdiarv, vil mange av verdiene som ­holder samfunnet sammen ­forvitre. Det gjelder ikke minst for nye generasjoner.

Dype røtter

Her har det vært en bevisstløs holdning altfor lenge i norsk politikk. For det er ingen selvfølge at de gode verdiene og normene som har formet Norge, og som har dype røtter i kristen og humanistisk tenkning, vil fortsette å ­prege vårt samfunn. Skal de det, er det avgjørende at de fortsatt får være det verdimessige bak­teppet både for organiseringen av samfunnet, lovverket og ­politiske prioriteringer.

Derfor er en aktiv verdiformidling i skole og barnehage så viktig. Derfor må kunnskaps­løftet i skolen videreføres og støttes opp av et eget verdiløft. Derfor er KRLE-faget så viktig. Derfor er det å ta vare på søndagen ikke en uvesentlig symbolsak, men viktig for hele samfunnet. Derfor er det menneskesynet som får prege samfunnet så viktig. Og derfor reagerer vi når Human-Etisk Forbund (HEF) kjemper mot skolegudstjenester, som for øvrig støttes av 7 av 10 nordmenn.

Er man trygg og sikker på sin egen identitet og tilhørighet, har man også de beste ­forutsetninger for å møte det nye på en åpen og trygg måte.

Fransk modell

Vi trenger ikke et livssynsnøytralt samfunn etter fransk modell, der det offentlige rom ryddes for trosuttrykk og troen i økende grad forvises til privatsfæren. KrF ønsker et livssynsåpent samfunn. Dette er også viktig fordi vi har et mer mangfoldig land enn noensinne.

Noen trekker den ­slutningen at kristen etikk og kristne ­verdier har utspilt sin rolle i et stadig mer pluralistisk land, at troen bør holdes i den private sfære og at samfunnet må være mest mulig verdi- og livssynsnøytralt. Det er en feilslutning.

En forutsetning for at et ­stadig mer pluralistisk samfunn skal fungere er at det er noe som ­holder det sammen. Et felles verdigrunnlag er selve limet, som kan holde en mangfoldig mosaikk sammen. Et slikt verdi­grunnlag verken kan eller bør være «nøytralt», men det må selvsagt være mulig å tilslutte seg verdiene med forskjellig ­begrunnelse eller bakgrunn.

Har krevd kamp

De grunnleggende verdiene i det norske samfunnet kan ikke tas for gitt. De har krevd kamp, og det vil kreve kamp å beholde dem – enten utfordringen kommer fra forkjemperne for verdinøytralitet, eller fra de som forfekter andre verdier.

Ideer som tvangsekteskap må møtes med et forsvar for individets frihet. Konemishandling, kjønnslemlestelse og tvangs­ekteskap av mindreårige må møtes med straffeforfølgelse og et kompromissløst forsvar for verdier som likestilling og likeverd. Trusler og vold mot konvertitter eller annerledestenkende må møtes med et unisont forsvar for trosfrihet og ytringsfrihet. Ikke minst må vi slå ring om fred og sikkerhet i møte med islamistiske miljøer som forsvarer terror og ­«hellig krig».

Ved ikke å våge å snakke i klartekst om slike ­utfordringer, har det blitt rom for krefter som spiller på frykt og som ­river ned tilliten i samfunnet og ­bygger murer mellom folk. Desto ­viktigere er det å ta tak i disse utfordringene med åpenhet og tydelighet.

Her har vi alle en jobb å ­gjøre. Samtidig må vi styrke fellesskapsverdiene i det ­norske samfunnet, som det å gjøre sin plikt og kreve sin rett, frihet ­under ansvar og verdier som tillit og tilhørighet, rettferdighet og ­likeverd.

Fem konkrete verdispørsmål


KrF har utfordret det ­politiske Norge på fem konkrete ­verdispørsmål. Å ta vare på menneske­verd og likeverd, ikke minst i møte med ny ­teknologi som kan kartlegge avvik, egenskaper og sykdomsrisiko, og i spørsmål rundt aktiv dødshjelp. Å ­styrke nære fellesskap der vi bryr oss om vår neste, og tar vare på hverandre, ­løfter ­frivilligheten og ­familien. Å ­sette de minste først, gjennom å satse på skole og barnehage, bekjempe ­mobbing og barnefattigdom.

Å bygge et fellesskap som aldri blir seg selv nok, men som stiller opp for de som 
trenger det mest, verdens ­fattige og forfulgte. Både for dem og for kommende generasjoner må vi ta vare på skaperverket og ta tak i klimatrusselen.

Vi trenger en høyere ­himmel over politikken og verdier som er mer enn kroner og ører, ­konkurranse og effektivisering. Vi trenger lange linjer. Vi ­trenger røtter. Vi trenger 
verdier som ­varer, og verdier som varmer.

Knut Arild Hareide, Leder KrF

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Johs Ensby

17 innlegg  58 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Knut Arild Hareide. Gå til den siterte teksten.
Vi trenger en høyere ­himmel over politikken og verdier som er mer enn kroner og ører, ­konkurranse og effektivisering.

Kjære Knut Arild, for å si det rett ut slik at du ikke behøver å lese denne lange kommentaren må midt i valgkampen: Jeg kjøper ikke jeg valgbudskapet ditt. Jeg syns du er opptatt av symbolsaker og symptomsaker.  Du snakker om verdier som om det var skjøre museumsgjenstander. Jeg kjenner meg ikke igjen.

Når det gjelder "kroner og ører, ­konkurranse og effektivisering", så er det ikke minst her at det et høyere formål trengs og at valgene vil avsløre hvilke verdier som er vår høyere himmel. 

Politikere disponerer enormt mye kroner. Ved å vise evne til prioritering og ved å fokusere på det vi ikke klarer best hver for oss, og ikke minst ved å inspirere og lede kan dere klare dere godt med mye mindre enn idag.

Konkurranse er et ord mange utenfor næringslivet ofte misforstår. En kunne like gjerne sagt "verdiskapning", for i en velfungerende markedsøkonomi får bedrifter en fair andel av den verdien de skaper for sine kunder. De tjener hverandre i dynamiske nettverk som ingen planøkonom hadde klart å lage bedre. Konkurransen og den frie rett til å gå inn i ethvert market for hvem som helst sørger for effektivitet. Her hører jeg sjelden at politikerne snakker om hvilken viktig rolle de har i å sørge for rettferdig konkurranse og hindre at noen få store aktører dominerer.

Effektivisering hører grusomt ut når det blir en svøpe som rettes mot de som allerede gjør en god jobb og løper fra oppgave til oppgave hele dagen. Men hvis vi snakker om et byråkrati som vokser og vokser, der en stadig større del av velutdannede folk bruker tiden sin i møter, bestiller lag på lag av utredninger og måned etter måned med saksbehanding, da er effektivisering et verdivalg. Vi kan velge å utnytte dømmekraften til folk som skal utføre et arbeid. Legge ansvaret på de som tør å stå for en beslutning og som har mot til å lede. Folk med dømmekraft og mot til å ta ansvar skaper verdier og løser problemer. De er ofte drevet av indre verdier. De er ofte sammfunnslimet lokalt.

Ja, vi trenger en høyere himmel over politikken, men bare hvis vi her "på jorden" går løs på de mange uløste oppgavene. Og avslutter de mange unyttige tingene som ikke virker lenger.

Er det en hjertesak som KrF er kjent for og som ofte nevnes når partiet skal defineres, så er det bistandspolitikken. Her har KrF et utgangspunkt for å bli en lenge ettertraktet reformator. 34 milliarder årlig. Ingen kan i dag si om bevilgningen har en netto positiv effekt i forhold til hovedmålsetningen. Dette fordi det som opprinnelig var idealistiske misjonærers og pionerers innsats har vokst til et villniss av programmer med ambisjoner i alle mulige retninger. En stor planøkonomi. De som er satt til å evaluere effekten av pengestrømmen lager bare diffuse rapporter om utvalgte temaer. Forsvaret for 1%-målet må derfor opprettholdes med anekdotiske bevis på at dette er barmhjerighet.

Hadde bare KrF løftet opp én eneste sak som betyr noe i den store sammenhengen, så skulle jeg stemt på partiet. En plan for å reformere bistanden hadde vært mer enn nok. I disse dager kunne også behovet for et totalforbud mot atomvåpen med NATO i spissen vært en sterk sak. Det ser dessverre dårlig ut fra mitt ståsted denne gangen. Jeg er ikke blant dem som føler seg truet av verdinøytralitet.

2 liker  
Kommentar #2

Jens Brun-Pedersen

39 innlegg  201 kommentarer

To spørsmål

Publisert rundt 3 år siden

1) Hvem ønsker eller krever verdinøytralitet?

2) Er verdinøytralitet mulig?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere