Lederartikkel Vårt Land

Ja til engasjerte elever

Henter rektorer mer informasjon fra tvilsomme kommentarfelt enn fra pensumlitteraturen?

Publisert: 7. sep 2017

Det finnes tilfeller der rektorene ved norske skoler nekter religiøse ungdommer å ha samlinger på skolen. Det erfarer Karl Johan Kjøde, generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. I går fortalte han i Vårt Land om skoleledelsens ulike begrunnelser: Frykt for at muslimske unge blir ­radikalisert dersom de samles. Frykt for at det skal oppstå klikker på skolen, og ønske om en livssynsnøytral skole.

Vi har ingen grunn til å tvile på at begrunnelsene er godt ment. Verken radikalisering, klikkdannelser eller religiøst press er ønskelig på norske skoler. Samtidig er argumentene preget av en påfallende uvitenhet.

Det er grunn til å spørre om enkelte rektorer har hentet mer informasjon fra tvilsomme kommentarfelt enn fra pensumlitteraturen i skolens egne KRLE- og relgionsfag. Det er ingen direkte sammenheng mellom religiøst engasjement og radikalisering. Heller ikke mellom islamsk tro og radikalisering. Tvert imot er opplever det store flertallet av verdens befolkning at religionen hjelper dem til å bli bedre medmennesker. Det gir dem påfyll i hverdagen og inspirerer dem til å takle hverdagens utfordringer på en bedre måte. I stedet for å la skepsisen avgjøre, burde ­skoleledelsen vurdere om frihet til å opprette religiøse skolelag tvert imot kan føre til mer trivsel og motivasjon.

Klikkdannelser ved en skole er dessverre uunngåelig. Mange elever kjenner seg dessverre altfor godt igjen i følelsen av å være på utsiden. Det handler om motepress, kroppspress, gruppepress og prestasjonspress. Religiøse skolelag har et annet grunnlag. Vi snakker ikke om lukkede konspiratoriske samlinger, men om åpne fellesskap der noe annet enn personlige, ytre kvalifikasjoner avgjør om du er velkommen. Mange kristne kan fortelle at nettopp skolelaget var årsaken til at de følte seg inkludert på skolen.

Kanskje handler skepsisen til skolelag først og fremst om skepsis til religion. For å bruke en uærbødig formulering: Holdningen er bare så 1970. Samfunnet har forandret seg dramatisk de siste 50 årene. Svært mange har innsett at et gjennomsekulært offentlig rom verken er mulig eller ønskelig. Alternativet er et livssynsåpent samfunn, der man anerkjenner religionens positive betydning og legger til rette for at den både kan praktiseres og utfordres i åpenhet. Den åpenheten er et av våre viktigste virkemidler mot radikalisering.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  231 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Det finnes tilfeller der rektorene ved norske skoler nekter religiøse ungdommer å ha samlinger på skolen.

Er det i disse tilfellene tillatt med samlinger på skolen, så lenge de handler om andre temaer en religion? Da kan jo de som ønsker å radikalisere ungdom bare kalle samlingene sine noe annet.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere