Arne Johan Vetlesen

Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo
1    0

For vår jord

Pave Frans’ encyklika Laudato Si’ utfordrer alt det Parisavtalens hule optimisme styrer unna.

Publisert: 6. sep 2017 / 1344 visninger.

Moralsk sett kan vi godt unne alle verdens 7,4 milliarder mennesker et like høyt velstandsnivå som vi – den jevne norske statsborger – nyter godt av. Alle mennesker har berettiget krav på det samme høye velstandsnivået.

Like fullt påstår jeg at intet ville være mindre ønskverdig enn at alle kommer opp på samme nivået som vi i Norge har vært på de siste to generasjonene. Grunnen er ikke moralsk – mangelen på ønskverdighet skyldes ikke at noen dermed skulle få et gode de ikke er berettiget til, ut fra en sondring mellom de som fortjener og de som ikke gjør det.


Dramatisk overbelastning. Når grunnen ikke er av moralsk karakter, hva er den da? Den er økologisk. Dersom hele verdens befolkning skulle praktisere nordmannens livsstil, ville det bety en dramatisk overbelastning av begrensede og per i dag alvorlig truede (forsvinnende) naturgoder. I 2016 var fire av ni identifiserte «planetary boundaries» overtrådt; flere av de resterende fem er i ferd med å bli det.

Konflikten er ikke mellom moral og økologi, men mellom økologi og økonomi. Ikke med økonomi som sådan, men det økonomiske systemet som har oppnådd globalt herredømme og rekkevidde de siste tiårene, nemlig den kapitalistiske markedsliberalismen hvis overordnede mål er vekst, vekst som muliggjort av, og muliggjørende for, profitt i private hender. Trekk tvillingene vekst og profitt ut av økonomien slik vi praktiserer den i våre ulike roller der, og den faller sammen som et korthus.


Unntatt fra kritikk. I den mye omtalte Parisavtalen er det ikke én eneste formulering som kan tolkes som en kritikk av de økonomiske og politiske praksisene som har ført verden ut i den krisen avtalen adresserer. Den veletablerte, nå globalt knesatte og virksomme modellen for samfunnsutvikling, der kontinuerlig vekst for de rikeste så vel som fattigste landene er det selvskrevne målet, er unntatt fra kritikk gjennom hele avtaleteksten.

Kontrasten til Pave Frans’ encyklika Laudato Si’, med undertittelen Om omsorgen for vårt felles hjem, er slående. Gjentatte ganger går teksten hardt ut mot «ideen om uendelig eller ubegrenset vekst, som har vist seg så attraktiv for økonomer, spekulanter og teknologieksperter».

Encyklikaen insisterer på at det er på grunn av innflytelsen fra «det teknologiske paradigmet» at «vi mislykkes i å innse de dypeste røttene til vår nåværende misere, som har å gjøre med retningen, målene, meningen og de sosiale implikasjonene av teknologisk vekst».


Business as usual. Aller tydeligst er kontrasten mellom de to tekstene i de avsluttende avsnittene. Parisavtalen tar for gitt at det som de signerende lands regjeringer lover å gjøre for å «redde kloden», kan gjøres innenfor rammen av business, politikk og etikk as usual.

Laudato Si’ utfordrer eksplisitt alt det som Parisavtalen gjennom sin hule optimisme og sin konfliktskyhet styrer unna: At jorden nå er så vanskjøttet at tiden er overmoden for å erkjenne at vi som samfunn er på villspor, og at det å være en menneskelig aktør ikke er ensbetydende med grenseløs frihet, men tvert om er rammet inn av noen absolutte grenser.

Perioden vi ifølge Pavens skrift må bryte opp fra og bryte med, jo før jo heller, er preget av det han kaller «irrasjonell tiltro til fremskrittet og menneskets evner». Fremfor alt er det ideen om at menneskets frihet er grenseløs, og at vi har rett til å utnytte og gjøre om på alt ikke-menneskelig i lys av våre ønsker, som vi nå må stille spørsmål ved.

Vi har glemt, heter det, at vi ikke bare er en frihet som vi skaper for oss selv»; «vi er ånd og vilje, men også natur». Det er den dype samhørigheten – innvevdheten og avhengigheten – med alt annet som lever og eksisterer på jorden som utgjør conditio humana.


Destruktivt av natur. Pave Frans slår fast: «Vi er ikke Gud. Jorden eksisterte før oss og er blitt gitt oss.» Beretningen i Første Mosebok, der mennesket blir bedt om å legge jorden under seg (1 Mos 1, 28), har «oppmuntret til tøylesløs utnyttelse av naturen idet mennesket fremstilles som hersende og destruktivt av natur» (Enc. 67).

Paven går uttrykkelig i rette med både en slik lesemåte og praksisen det har ledet til: «Om det stemmer at vi kristne mange ganger har tolket Skriften galt, må vi i dag ettertrykkelig tilbakevise den oppfatning at vår identitet som skapt i Guds bilde og med råderett over jorden, skulle rettferdiggjøre et absolutt herredømme over alle andre skapninger».

Lest i deres rette kontekst ber de bibelske tekstene oss om å «dyrke og passe verdens hage» (1 Mos 2, 15). Paven påpeker at det med «dyrkes» menes å kultivere, pløye og bearbeide, vil «passe» si beskytte, overvåke, bevare og opprettholde.

Dermed møter Pavens lesning av skriften innsiktene i vitenskapen økologi: Forholdet mellom menneskene og naturen er preget av ansvarlig gjensidighet.


Omdefinere fremskritt. Veien fremover, ut av uføret vi er havnet i, kan nettopp ikke skapes i form av kompromiss, av at de ulike veletablerte interessene og aktørene møtes på halvveien, gir litt og får litt. Nei, fremholder Pave Frans, «det holder ikke med en middelvei hvor vern av naturen balanseres mot økonomisk profitt, eller miljøvern balanseres mot frem-skritt.

Mellomløsninger er i denne sammenheng bare å skyve katastrofen litt frem i tid.» Hva gjør vi da? Vi må rett og slett «omdefinere hva fremskritt er».

Pavens encyklika og moderne ikke-antroposentrisk, biosentrisk miljø-filosofi slik jeg selv har forsøkt å utarbeide den i boken The Denial of Nature, møtes i dette: Mennesket har noen evner som andre arter, selv de mest avanserte, ikke har, i alle fall ikke på samme nivå. Fornuft og frihet er to av dem, ansvar en tredje.

Det avgjørende er at fornuften og friheten brukes ansvarsfullt, i forpliktelse overfor erkjennelsen av takknemligheten vi mennesker står i til alt annet liv.


(En lengre versjon av teksten ble første gang publisert i tidsskriftet Kirke og Kultur, # 03/2017.)

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Fredrik W. H. Steensen

99 innlegg  844 kommentarer

Tusen takk for viktige betraktninger

Publisert 14 dager siden

Dine velvalgte ord er viktige i en tid hvor vår kultur har underbygget troen på evig vekst. I dag roper flere av "kirkens øverste ledere". så som paven, som roper høyest om farene ved vekstsamfunnets grådighetskultur. Jeg håper flere tar budskapet til seg.

Svar
Kommentar #2

per strømme johnsen

11 innlegg  772 kommentarer

Hvorfor

Publisert 12 dager siden

Hvordan kan jeg endre meg mot der hvor min rette plass er.

Hva skal til for at   jeg   "tar opp mitt kors og går" ?

"Jeg" velger å forbruke. Velger å være en av massen.


Hvorfor skal jeg forbruke mindre, da jeg "elsker" å forbruke.

Det blir oppfordret/reklamert til å forbruke. Produsert for å forbruke. Min velferd er bygget på forbruk. Om jeg forbruker mindre, mister noen i kjeden jobben.

Hvorfor skal jeg endre meg.


Vi  skal få en dag i mårå, som blank og ubrukt står.


Som kristen nekter jeg å rive meg løs fra tanken og drømmen om en ny himmel og en ny jord.

Som kristen har jeg  plikt til å gå mot en forut bestemt undergang/dommedag.

Takk og lov for at jeg har biletten i orden.


Bra innlegg Arne JV.


1 liker  
Svar
Kommentar #3

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  152 kommentarer

Kanskje vi skal gjøre det motsatte

Publisert 12 dager siden
Arne Johan Vetlesen. Gå til den siterte teksten.
Vi må rett og slett «omdefinere hva fremskritt er».

Vi må slutte med all denne omdefineringen, det er der en stor del av problemet ligger. Jeg trenger ikke gå lengre enn opp på loftet for å lese av strømmåleren, før jeg har et håndfast bevis på at vi før hadde 2 strømtariffer og tilhørende begreper som var innarbeidet i dagligtalen, forbruk og overforbruk. Av en eller annen grunn har "miljøvernere" og antikapitalister akseptert at nå skal begge deler kalles forbruk. Altså har man omdefinert noen begreper slik at det ikke lengre er mulig å få frem viktige nyanser. Slik er de selv med på å bidra til forvirringen. Og hvem er det som tjener på det?

4 liker  
Svar
Kommentar #4

Tove S. J Magnussen

480 innlegg  1953 kommentarer

Naturreservat

Publisert 11 dager siden

 God artikkel. Det kan være viktig å se Norge som et naturreservat. Innenfor disse rammene er det mange restriksjoner man må forholde seg til og ta ansvaret for i fremtiden. Vi har lover og regler som leder oss gjennom naturen. Skogen svarer når vi roper. 

Svar
Kommentar #5

Tore Olsen

10 innlegg  2884 kommentarer

Publisert 10 dager siden

Makan til rot!

Svar
Kommentar #6

Tor Albertsen

61 innlegg  563 kommentarer

Publisert 10 dager siden


Hele artikkelen i tidsskriftet "Kirke og kultur"

https://www.idunn.no/kok/2017/03/krisenes_tidsalder_og_veien_ut

Svar
Kommentar #7

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  152 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Artikkelen kritiserer "business as usual", men man må altså betale kr. 149,- for å lese den?

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
2 minutter siden / 4226 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
2 minutter siden / 183 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
3 minutter siden / 4226 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
3 minutter siden / 4226 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
14 minutter siden / 4226 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
17 minutter siden / 4226 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
30 minutter siden / 171 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
34 minutter siden / 171 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
36 minutter siden / 4226 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
36 minutter siden / 4226 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
42 minutter siden / 1757 visninger
Les flere