Mellom barken og veden- Rohingyaene i spagat

En uønsket minoritet i eget land og et ikke-anerkjent folk i nabolandene. Rohingyaene mistet rett til statsborgerskap under militærregimet i Burma, dermed er Rohingyaene per definisjon statsløse. Som et resultat av dette har deres bevegelsesfrihet, religionsutøvelse og tilgang til utdanning-og helsetilbud blitt begrenset i stor grad. Dette var et ledd i militærdiktaturets undertrykkelse av samtlige etniske og religiøse minoriteter i landet.

Rohingyaene er et av verdens mest forfulgte etniske minoriteter. I Burma utgjør de en minoritet i minoriteten, da de er muslimer i tillegg i et land hvor buddhismen utgjør den største religionen. Anti-muslimske holdninger har florert i landet, og samtlige sammenstøter mellom buddhister og muslimer.

Hovedsakelig bosetter de seg i provinsen Rakhine, og har ingen rett til å forlate delstaten uten myndighetenes godkjennelse. Provinsen er en av de fattigste i landet, og en av de mest neglisjerte. I løpet av de siste dagene har nærmere 90,000 Rohingyaer flyktet til nabolandet Bangladesh med båter i et forsøk på å komme seg vekk fra overgrep og konflikt. Tyrkia har tatt til order for et potensielt folkemord av Rohingyaene.

FN har trukket seg ut av landet samtidig som rapporter om overgrep, babydrap og voldtekter kommer til overflaten.

Rohingyaene er ansett som bengalere av deres landsmenn. Rohingyaenes flyttemønster er en av årsakene til dette. Rohingyaene arbeider i noen sesonger i nabolandene, og flytter tilbake når sesongen er over. Strømmen av Rohyingaerer mellom landegrensene skaper hodebry for både Myanmar og Bangladesh.

For Myanmarerne fremstår begrepet Rohingya som et konstruert politisk begrep, snarere enn som én av landets 135 etniske grupper. Dette sies å ha legitimert anti-rohyinga holdninger i befolkningen, og spesielt blant politi og militærpersonell.

Krisen som har blusset opp de siste dagene er ikke det første av sitt slag. Det er snarere én konflikt i en serie av konflikter hvor Rohingyaeneer ofre. Myndighetene mistenker at paramilitære grupper som identifiserer seg med Rohingyaene dreper politi og militære med overlegg.

Myndighetenes reaksjoner har vært minst like brutale, og de har agert med crack-downs i provinsen, fengslig, torturering og voldtekter. Ved samtlige anledninger har myndighetene blitt anklaget for etnisk rensning og maktmisbruk mot Rohingyaene. Brenning av hjem og overdreven maktbruk mot Rohingyaenehar resultert i at minst 50,000 har forlatt sine hjem, og utallige befinner seg nå i ingenmannsland mellom Bangladesh og Myanmar. Mange har blitt tvangsreturnert, mens andre holdes i varetekt.

Aung San Suu Kyi har blitt anklaget for en stille aksept av sitasjonen Rohingyaene befinner seg i. Hun har vært tydelig på at opptøyene i Rakhine–provinsen skyldtes terrorister og har uttalt seg i liten grad om militærets maktmisbruk og overgrep mot Rohingyaene. Det er en skam for en mottaker av Nobel fredsprisen å ikke kommentere på en så prekær situasjon i hennes eget hjemland, ei ta orde for en slutt på overgrepene mot Rohingyaene.

Verdenssamfunnet må også stille strengere krav til Myanmar hva angår beskyttelsen av forfulgte minoriteter, samtidig må gjerningsmennene stilles til ansvar for deres handlinger. En ytterligere forverring av krisen kan resultere i et faktisk folkemord og destabilisering av regionen. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre det, og det starter med ansvarliggjøring.