Aksel Braanen Sterri

5    1

Å ikke se ideologien for bare politikk

Det Arbeiderpartiet mangler er ikke politikk, men en manglende vilje til å styre etter en ideologi.

Publisert: 5. sep 2017 / 523 visninger.

Mange trekker i disse dager fram Arbeiderpartiets retningsløshet og mangel på idérikdom som forklaring på deres fall på meningsmålingene. Det gjør de trolig rett i.

Ideologi trengs for å ha et kompass å styre etter, til å vurdere både ny og gammel politikk, slik at man ikke forelsker seg i midlene. Strategisk trengs ideologi for å vise velgerne at politikken partiet fører ikke bare er en ansamling av enkeltsaker, men at partiet har en retning, et overordna prosjekt, en vilje.

Men hva er egentlig det sosialdemokratiske prosjekt? Hva er sosialdemokratiets politiske filosofi?

Evig eies kun et dårlig rykte­

Innen politisk filosofi nevnes sosialdemokrati sjelden som en retning det er verdt å bruke tid på. Det er liberalismen som dominerer, og på venstresiden er det sosialismen som gjerne løftes fram, mens libertarianismen (eller klassisk liberalisme) representerer den liberalistiske høyresiden. Sosialdemokratiet anses gjerne for å være en politisk retning, uten forankring i en klar ideologi eller politisk filosofi. Det er ufortjent.

Det er likevel forståelig. For selv om sosialdemokratene i Norge er stolte av verdiene de har kopiert fra den franske revolusjonen – frihet, likhet og brorskap – er det få som kan fortelle deg hva de legger i frihet, likhet og brorskap (eller fellesskap og solidaritet, som det heter i moderne språkdrakt).

Og hvis disse verdiene står i motsetning til hverandre, hva vil sosialdemokrater styre etter da? Kan friheten til noen reduseres for å fremme likhet? Hvor mye likhet er frihet verdt? Og er det en egenverdi i å fremme fellesskap, og i så fall hvilke fellesskap er det snakk om?

Troen på politikken

Det som er klart er at sosialdemokrati ikke handler om å maksimere frihet, forstått som fraværet av statlig inngripen. Er det én faktor som historisk har skilt sosialdemokratiet fra kommunister og sosialister, er det troen på ­politikken; troen på at en kunne bruke staten til å frigjøre store grupper av mennesker.

Likhet er en bedre kandidat, men hva er det som skal fordeles likt? Er det primærgoder, er det ressurser, korrigert for innsats, er det velferd, eller er det kapasiteter?

Det er alle gode kandidater, men la meg foreslå en alternativ tese: Det sosialdemokrater er mest allergiske mot er maktforskjeller. Det er disse som skal utjevnes og utlignes. Når Einar Gerhardsen ble spurt om det viktigste han hadde oppnådd, så svarte han: At ingen lenger måtte stå med lua i hånda. At alle skulle kunne stå med rak rygg.

Dette forklarer hvorfor arbeid er så viktig for sosialdemokrater. Arbeid er ikke bare en kilde til inntekt. Det er en kilde til fellesskap og mening i tilværelsen. Men viktigere, det er en kilde til uavhengighet, til makt, og dermed til frihet.

Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen

Det er også dette som verdimessig forklarer det tette båndet til fagbevegelsen. Det er bare gjennom kollektiv handling, makt i antall, at arbeiderne kan stå på lik linje med arbeidsgiver. Da går arbeid­erne sammen både for å forhindre at de underbyr hverandre, at de samarbeider framfor å konkurrere.

Det er også dette som forklarer hvorfor velferdsstaten er så viktig. Hvis du mister jobben, er du lett bytte for mennesker som vil dominere deg; du står alene, sårbar, og vil måtte bli tvunget til å stå med lua i hånda. Et sikkerhetsnett demper fallet, og demper konsekvensene av ikke lenger å ha en inntekt.

Det er imidlertid ikke hvilken som helst innretning på velferdsstaten som har denne virkningen. Det er først når velferden gis som rettighet, uten å påføre skam, og uten stor mulighet for diskresjonær makt fra en byråkrat, at velferdsstaten virkelig virker frigjørende.

Det sosialdemokrater alltid må huske, men ofte glemmer, er at også staten kan dominere. Og når du først blir dominert av statsapparatet, er det den verste formen for dominans du kan møte.

Krevende balansegang

Selv i frivillige sammenslutninger kan det utøves makt. Den sosial­demokratiske målsettingen er å utjevne denne makten gjennom statlige tiltak, uten at staten selv blir dominerende.

Av samme grunn er sosialdemokrater med rette kritisk til rusmisbruk, prostitusjon og tigging. Eksempler på ting som øker sårbarheten vår og avhengig­heten av andre.

Men når vi ønsker å bekjempe­ disse, så velges dessverre ofte feil virkemidler. Når sexkjøp og hallik­virksomhet kriminaliseres,­ gjøres sexarbeiderne mer maktesløse, ikke mindre. Når rusbruk kriminaliseres, gjøres rusmisbrukere mer sårbare, ikke mindre.­

Nettopp derfor foreslår Amnesty International legalisering av prostitusjon. Det styrker sexarbeidernes situasjon. Og derfor går flere menneskerettighets- og FN-organisasjoner inn for avkriminalisering og legalisering av rusmidler.

Dårlig anvendt ideologi

Hvis målet er å utjevne maktforskjeller, må du for all del ikke gjøre noen rettsløse – i svak forstand av ordet – slik vi i stor grad gjør med rusmisbrukere og prostituerte. Det er dårlig anvendt sosial­demokratisk ideologi.

Disse områdene er selvfølgelig ikke de eneste hvor Arbeiderpartiet kunne hatt nytte av å la seg rettlede mer av ideologi – og mindre av fokusgrupper.

De nevnes fordi de symboliserer deres mest eklatante brudd med ideologien. Bare om ­Arbeiderpartiet tar ideologien aktivt i bruk, vil de kunne utvikle god, inspirerende og frigjørende ­politikk som vinner valg.

En utvidet tekst ble første gang publisert på ­moralistene.no

Aksel Braanen Sterri, Stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO) og forfatter av boken Tilbake til politikken: Hvordan Arbeiderpartiet igjen skal bli folkets parti

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

2 innlegg  668 kommentarer

Tankevekkende.

Publisert 12 dager siden

Interessant artikkel.  Håper AP's strateger og ideologer lytter til dette.


Svar
Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

480 innlegg  1953 kommentarer

Deilig,

Publisert 9 dager siden

men bare på kort sikt. Prostitusjon og rusmidler er to gode eksempler på en feilslått industri. Begge midler har vært tillatt i mange land, bestandig, uten at det har skjedd noe positivt der.  Konservative, og liberale bølger skyller inn over verden. Vi vil ha i pose og sekk hele tiden. Etikken glemmer man i oppstandelsen. 

Det står ingen ting på spill for landet vårt. Vi er ikke sultne lenger. Krf kan bevege seg inn og ut som de ønsker. Denne valgkampen er spesiell. De blågrønne fikk tross alt 7000 stemmer mer enn de lyseblå. Stemmene vekter forskjellig.

Balansen mellom partiene er jevnere. Da får man en mer helhetlig politikk. 

Utfordringen med rus og prostitusjon er at mange vil havne i menneskehandelen.  Å tenke seg vårt land utenfor verden, blir bare kleint. Vi må huske at norske menn har seg med små barn i utlandet, fornedrer deres familie og gjør seg selv til kriminelle. 

Det er liten fokus på kjønnssykdommer. Det maskuline samfunnet,  som det fremstår i dag, virker helseskadelig på allmenheten. Brutaliseringen i arbeidslivet registreres nå via SAS piloter. De tjener skjorta, men har ingen innflytelse på egen drift. Hva kaller man det.  Moderne slaveri?

I helsevesenet har man forsket lenge på slike saker som andre grupper nå må ta tak i. Når de som er faglig tro utslettes fra området, kan musa danse på bordet.

I Tyskland  har de sexhjelper. Snakker de om følelser?

Da jeg jobbet med mennesker med fysiske/psykiske utfordringer var de hensatt til ufaglærte pleiere som freste over dem i x antall pr. uke. De gråt sine modige tårer, men fikk beskjed om å holde kjeften. Prøvde de seg på litt sex vanket det skåling og skam i krokene.

Vi lærer våre barn om kjærlighet. De får klemmer, sitter på fanget eller i armkroken og koser seg med en fortrolig samtale. Det er bare oss to for noen øyeblikk. Slik skaper man kontakt . Etter hvert lærer de at en klem lyser opp ansiktene hos andre, og gjøre dem mildere stemt for et vennskap. Skal vi leke sammen? Tillit er etablert.

Barn, som ikke opplever den betingelsesløse kjærligheten, men omsorgssvikt, prøver å avvise alle som kommer for nær. De slår, sparker og kapsler seg inn i det vonde som en beskyttelse. Man blir ensom, redd og hjelpeløs. Lykken er å bli sett i øyeblikket. Møtt på sine følelser, og kjenne lysten til å gi. 

Selvmord, død og sorg kan handle om det utsvevende livet. Utglidinger kan gå på selvtilliten løs. Man mister seg selv og finer ikke tilbake.

Vennskap gir troen på livet. At noen tror på en, får en til å satse videre på seg selv. Å dele fortvilelse og smerte gir en selvrespekten tilbake.

Å oppleve nærhet er noe annet enn å skaffe seg materielle ting for å styrke selvtilliten. 

Bare et medmenneske kan gi den bekreftelsen man trenger. Derfor er det viktig å prioritere fellesskapet med andre . Vi trenger hverandre. 

Å gli inn i arbeidet fører en bort fra nærheten med andre. Det har mange fått erfare. Det syke livet, der arbeid og materielle verdier styrer dagene, gir ikke menneskene det de trenger. Denne måte å leve på reduserer menneskene.

Ting gir umiddelbar gevinst. Avansement, materiell sikkerhet og sosial prestisje virker forlokkende, men vennskap,  ektefelle/partner og familie varer evig.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
2 minutter siden / 4226 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
2 minutter siden / 183 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
3 minutter siden / 4226 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
4 minutter siden / 4226 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
14 minutter siden / 4226 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
18 minutter siden / 4226 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
31 minutter siden / 171 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
35 minutter siden / 171 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
36 minutter siden / 4226 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
37 minutter siden / 4226 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
43 minutter siden / 1757 visninger
Les flere