Kommentar

Brent ords taktikk

Det skrevne ord har alltid vært farlig for de som vil kontrollere andre.

Da en al-Qaidastøttet islamistgruppe i 2012 gikk til angrep på kulturarven i den maliske­ byen Timbuktu, var det noen som arbeidet i hemmelighet for å redde­ det de kunne: Bøkene. ­Bibliotekaren og boksamleren Abdel Kader Haidara og hans hjelpere flyttet og gjemte bøker og tekster fra byens 45 biblioteker.

I fjor ble Ahmad al-Faqi al-Mahdi dømt til ni års fengsel i den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Dommen er historisk. Det var første gang en «kulturell ødeleggelse» ble definert som en krigsforbrytelse. For et par uker siden ble han dessuten dømt til å betale 2,7 millioner euro (25 millioner kroner) for forbrytelsene.

Al-Mahdi har sagt at han angrer på at han ga ordren om å ødelegge. Med spader og økser gikk de løs på over tusen år gamle mausoleer og andre historiske bygninger. Nesten alle sto på UNESCOs verdensarv­liste. De er borte. Men utrolig nok er «bare» 4.200 av Timbuktus gamle bøker og manuskripter ødelagt, på grunn av Abdel ­Kader Haidaras innsats.

Han skjønte at hvis han ikke gjorde noe, ville de sjeldne, håndskrevne, arabiske tekstene gå tapt. Da franske soldater ­rykket inn i området i januar 2013, var flesteparten av Timbuktus nærmere 400.000 eldgamle bøker allerede brakt i ­sikkerhet.

På esler

Bibliotekaren Abdel Kader Haidara hadde, med hjelp av venner og kolleger, smuglet bøkene ut av byen. I metall­kister, i ombygde oljetønner og i mindre pakker, fraktet på eselryggen om natten. Den utrolige historien er beskrevet i boka The Bad-Ass Librarians of Timbuktu av Joshua Hammer. Blant tekstene som ble reddet var en liten utgave av Koranen fra 1100-tallet, nedtegnet på et pergament av tørket fiskeskinn, pyntet med blå bokstaver. Det var også tekster om astronomi, kirurgi, okkultisme, medisin og poesi fra den gang Timbuktu var et sentrum for områdets skriftlige arv, i det 15. og 16. århundre.

(Les historien om Abdel Kader Haidara i Vårt Lands sak her og utdrag fra boka The Bad-Ass Librarians of Timbuktu her)

Det skrevne ord har alltid vært truende for ­despoter. I ordene ligger kunnskap, og kunnskap er makt. ­Ordet blir farligere når det er skrevet ned; det forsvinner ikke. Så ved å brenne og glemme, trodde man at folks tanker og følelser kunne kontrolleres. Derfor har bøker og biblioteker til alle tider vært et mål. I år 213 før Kristus, for ­eksempel, bestemte den ­kinesiske keiseren Quin Shi ­Huang seg for et bokbål for å markere makta. Han skal ha vært mest opptatt av å brenne poesi, filosofi og historie­dokumenter, slik at han ikke kunne sammenlignes med mer vellykkede herskere fra tidligere tider, sier historikere. Ikke bare maktglad, men også forfengelig.

Lang liste

Bibliotekene er et minnearkiv av et folk, kultur og sivilisasjon. Bøker og skrifter er bevis på kontinuitet og ­røtter. De bevarer et folks ideer og tanker, og er også et historisk vitnesbyrd, sier historikeren Rebecca Knuth. Hun har skrevet to ­bøker om bokbrenning gjennom historien. Hitlers bokbrenning under krigen, biblioteket i Alexandria, i Maos Kina. Listen er lang. I ­nærere tid: Syria, Libya og Egypt.

Å ødelegge bibliotek, religiøse bygninger, historiske steder skjer i kjølvannet av krig, etniske og religiøse konflikter. Særlig ­religiøs ekstremisme. At en mann sitter fengslet i ni år, forteller at det internasjonale samfunnet tar vandalisering av vår felles ­kulturarv alvorlig.

Når bøker blir satt i brann, er det et ugjenkallelig tilbakeslag for kulturen og vår felles historie­. De blir borte, bokbålene er symboltunge og mørke.

Det mest kjente eksempelet på hvordan destrueringen av bøker blir et ugjenkallelig tilbakeslag for kulturen og vår felles verdens-historie, er biblioteket i Alexandria. Biblioteket som skulle samle all kunnskap, men som ble det «ikoniske symbolet på ødeleggelsen av kunnskap», skriver Rebecca Knuth. Med digitaliseringens tidsalder kan det skrevne ord oppnå en ny udødelighet. Men det finnes mange steder i verden hvor uvurderlige manuskripter, kart, skrifter og bøker ikke er på mikrofilm eller digitalisert. Det er en stor jobb. Og også den digitale virkelighet har sine utfordringer.

Men som kulturhistorie er også de fysiske objektene viktige, ­fordi bøker er mer enn ord.

På trykk i Vårt Lands papirutgave  mandag 4. september.

Foto: Et av de gamle manuskriptene som ble reddet fra Timbuktu. (Scanpix/AP)

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar