Tom Hedalen

23

Fem grep for en felles livssynspolitikk

Våre sekulære verdier blir gang på gang omtalt som en trussel mot «norske verdier» i årets valgkamp. Det er vanskelig å forstå hvilke analyser våre oppegående toppolitikere med statsministeren i spissen baserer sin retorikk på.

Publisert: 2. sep 2017

Samfunnet vårt er godt tilrettelagt for de som ønsker å utøve sin tro og sitt livssyn, vi har gode finansieringsordninger og religionsfriheten står sterkt. Samtidig er det stadig flere som har et ikke-religiøst verdisyn.

I vår befolkningsundersøkelse fra 2016, som gjennomføres hvert fjerde år av TNS Gallup, svarer flertallet - 58 prosent - at «demokrati, rettsstat og menneskerettigheter» bør ha størst betydning som verdigrunnlag for staten, mens bare 12 prosent av befolkningen sier at «vår kristne og humanistiske arv» er viktigst. I samme undersøkelse svarer halvparten at de har et humanistisk livssyn uten noen bestemt gudstro, mens andelen som har et kristen livssyn er på 43 prosent.

Samtidig som samfunnet vårt blir mer mangfoldig, er vi enige om at staten skal representere alle borgere, uavhengig av tro eller livssyn. En sekulær stat er den beste løsningen og den beste garantisten for full religionsfrihet. En stat som tilpasser seg en enkelt religion vil fort ende opp med å distansere seg fra andre religioner og livssyn.

Siden det snart er valg er det viktig å se på hvilken politikk som bidrar til å understøtte våre fellesverdier som religionsfrihet og reell likebehandling. Hvilke grep kan bidra til mer mangfold, bedre ressursfordeling og et mer rettferdig tilbud til alle uavhengig av religiøs eller sekulær overbevisning?

Norge er per i dag ikke en sekulær stat, selv om vi liker å tenke det. Vi har derfor lansert fem grep som kan bidra til en mer inkluderende og rettferdig tros- og livssynspolitikk.

1. Fullt skille mellom stat og kirke
Selv om Den norske kirke er formelt skilt fra staten fra 1. januar i år, har vi fremdeles en ordentlig ryddejobb å gjøre før vi kan fastslå at vi ikke lenger har en statskirke. Skal vi få en sekulær stat som ikke favoriserer én utvalg religion må vi få kirken ut av Grunnloven, ut av en særordning i statsbudsjettet, ut av kommunebudsjettene (i dag har kommunene en lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet, bygging av nye kirker og lønn til andre stillinger enn presten!), ut av skolen og ut av kongehuset.

I tillegg har kirken fremdeles sin egen lov, kirkeloven, som blant annet sier at nyfødte barn automatisk tilhører Den norske kirke hvis minst én av foreldrene er registrert i deres medlemsregister. Dette gjelder selv om barnet ikke er døpt. Dette må endres, automatisk registrering av nyfødte barn må opphøre.

2. Rettferdig finansiering
Dagens finansieringssystem er basert på at Den norske kirke har en særordning og finansieres uavhengig av antall medlemmer. Det er gammeldags og utdatert. Offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn må baseres på antall medlemmer som har tatt et aktivt, samtykkende valg om medlemskap.

3. Barn og unges religionsfrihet må sikres
I et moderne, mangfoldig samfunn er det svært viktig at barn lærer om ulike religioner og livssyn, både i barnehagen og på skolen. Samtidig er deltakelse i religiøse handlinger som salmesang, bordbønn og gudstjeneste foreldrenes ansvar. Dagens KRLE-fag må derfor endres slik at flere religioner og livssyn får mer likeverdig plass i undervisningen.

4. Flere seremonirom som alle kan bruke
Vi har solid dekning med kirkebygg i våre kommuner, mens seremonirom som alle kan bruke hører til sjeldenhetene. Samtidig vet vi at Norge er i ferd med å bli både mer mangfoldig og mer sekulært, og etterspørselen etter verdige lokaler til for eksempel ikke-religiøse gravferder øker. Det stiller nye krav til måten vi planlegger for fremtiden på.

5. Kommunalt ansvar for gravferdsplasser
I dag er det såkalte «kirkelige fellesråd» som avgjør om det er kommunen eller kirken som har det offentlige ansvaret for blant annet gravlunder. Det er urimelig at forvaltningen av gravferd er overført til et utvalgt trossamfunn. Det bør være kommunenes ansvar.

Sittende regjering har tidligere varslet at de jobber med utforming av en helhetlig tro- og livssynspolitikk. Det er kulturministeren, som faktisk har ansvar for hele tros- og livssynsfeltet, som skal ha jobbet med den nye loven og stortingsmeldingen som ble varslet i fjor. I lys av de siste utspillene i valgkampen ser det ut som vi har politikere som heller ønsker å ekskludere en stor del av befolkningen enn å snakke om verdier som forener oss.

Norge er i endring og vi trenger politikk for fremtiden, ikke fortiden.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

. <- punktum

1 liker  
Kommentar #2

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Spørsmål til styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Fobund

Publisert rundt 2 år siden
Tom Hedalen. Gå til den siterte teksten.
2. Rettferdig finansiering
Dagens finansieringssystem er basert på at Den norske kirke har en særordning og finansieres uavhengig av antall medlemmer. Det er gammeldags og utdatert. Offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn må baseres på antall medlemmer som har tatt et aktivt, samtykkende valg om medlemskap.

Artikkelen skisserer en livssynspolitikk som til forveksling ligner den som er realisert i Sverige. En stiller seg spørsmålet om Human-Etisk Forbund (HEF) er villig til å akseptere hele den politikken,

HEF ved styreleder Hedalen sier at Den norske kirke (Dnk) finansieres uavhengig av antall medlemmer. Det riktige er at Dnk finansieres for å være en landsdekkende folkekirke. Det er slik staten i dag forstår sine forpliktelser i henhold til Grunnloven § 16. 

Andre livssynssamfunn, som HEF, finansieres på lik linje. Det betyr at andre livssynssamfunn får like mye per medlem som Dnk får per medlem, - når samtlige tilskudd til Dnk deles ut per medlem i Dnk. Medlemmer i Dnk er alle som er døpt i kirken og ikke utmeldt. Tilhørige som Hedalen nevner i sitt punkt 1, er ikke medlemmer.

Dersom finansieringen av Dnk endres, er den mest sannsynlige ordningen en variant av den svenske, dvs. at Dnk får tilbud fra staten om hjelp til å innkreve medlemsavgift over skatteseddelen. Det er en alternativ måte for staten å oppfylle forpliktelsen om å bidra til at Dnk er en landsdekkende folkekirke. I så fall må andre livssynssamfunn av en viss størrelse få samme tilbudet for at de skal "understøttes på lik linje" som det sies i Grunnloven § 16. 

Politikerne vil nok finne det fornuftig med en lengre overgangsordning ved en eventuell slik omlegging. Endepunktet vil likevel være at HEF, - som i følge nyhetsoppslag for en tid tilbake får 83 prosent av inntektene fra stat og kommune gjennom tilskudd per medlem basert på dagens finansiering av Dnk, - enten får drastisk reduserte inntekter eller må innkreve en medlemsavgift som er økt slik at den kompenserer bortfallet av dagens statlige og kommunale tilskudd. Jeg nevner at HEFs søsterorganisasjon i Sverige ser ut til å ha rundt en tyvendedel av HEFs medlemstall, i en befolkning som er om lag dobbelt så stor som Norges.

Spørsmålet blir da om Human-Etisk Forbund vil arbeide for en ordning som ligner på den svenske, dvs. at hvert enkelt livssynssamfunn må kreve inn egne medlemsavgifter eventuelt over skatteseddelen med statens hjelp. Og at det ikke gis statlige eller kommunale tilskudd basert på medlemstall. Jeg vil oppfordre styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund til å svare på spørsmålet.

Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.

Spørsmålet blir da om Human-Etisk Forbund vil arbeide for en ordning som ligner på den svenske, dvs. at hvert enkelt livssynssamfunn må kreve inn egne medlemsavgifter eventuelt over skatteseddelen med statens hjelp. Og at det ikke gis statlige eller kommunale tilskudd basert på medlemstall. Jeg vil oppfordre styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund til å svare på spørsmålet.

Spørsmålet indikerer at målet til HEF skal være å sikre egne interesser, og ikke at de skal kjempe for et prinsipp om at religion og livssyn er et personlig valg, staten skal være sekulær (ikke fremme en religion), og respekt for individuelle valg.


Personlig ville det være helt uproblematisk om et valg av en rettferdig løsning førte til at den organisasjonen som representerer mitt livssyn fikk mindre tilskudd. 


Personlig så ville jeg ikke engang hatt behov for en organisasjon dersom staten virkelig var sekulær, og religion representerte personlige valg. Om samfunnet har 100% kristne, eller 100% muslimer spiller ingen rolle så lenge det er personlige valg, og rettighetene til de som ikke ville tilhøre en tro ville ha blitt respektert.

Det er hva vi ser nå, at mange kristne forsøker og beholde sine særfordeler, med det argumentet jeg opplever du fremmer, hvis ikke får vi jo mindre ......... og det vil vi ikke akseptere for vi mener å ha rett og fortjener å få en særskilt plass ved bordet.

2 liker  
Kommentar #4

Daniel Krussand

21 innlegg  2002 kommentarer

Trenger Guds disipler statsstøtte?

Publisert rundt 2 år siden
Tom Hedalen. Gå til den siterte teksten.
I vår befolkningsundersøkelse fra 2016, som gjennomføres hvert fjerde år av TNS Gallup, svarer flertallet - 58 prosent - at «demokrati, rettsstat og menneskerettigheter» bør ha størst betydning som verdigrunnlag for staten, mens bare 12 prosent av befolkningen sier at «vår kristne og humanistiske arv» er viktigst.

Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter er også sprunget ut av kristen tro og kulturarv.

Det er unødvendig å la staten være "sekulær".  Andre religioner har ikke behov for likebehandling.  Ingen tar skade av salmesang eller en fortelling om Jesus.

Mange muslimer liker DnK og stemmer KrF.

Norge er et kristent land.  

Hvem som begraver deg er vel knekkende likegyldig,  om du ikke tror det finnes en Gud, hvilken skade kan presten gjøre?

For øvrig er dine forslag greie nok.

Kirken er så godt som sekulær i dag, den gjør mye bra samfunns og kulturarbeid i tillegg til begravelser.  La staten betale for den, også HEF's medlemmer nyter godt av kjærka!

HEF og alle andre trosretninger, inkludert alle frikirker bør ikke få statsstøtte, beløpet er mikroskopisk.  Har du en interesse eller er medlem et eller annet sted skal du selv betale for moroa!


1 liker  
Kommentar #5

Tom Hedalen

23 innlegg  1 kommentarer

Human-Etisk Forbund har ikke konkludert

Publisert rundt 2 år siden

Finansieringsordningen av tros- og livssynssamfunnene inkl Den norske kirke er under diskusjon, og det er kjent at Kulturdepartementet jobber med ulike forslag. Disse vil Human-Etisk Forbund diskutere når de er lagt fram. Vi legger imidlertid til grunn allerede nå at en framtidig ordning må behandle alle tros- og livssynssamfunnene likt.

Når det vises til den svenske modellen så er vi av den oppfatning at denne ikke likebehandler. Om vi skal vise til en modell er den islandske bedre ved at staten samler inn en obligatorisk livssynsavgift på vegne av alle tros- og livssynssamfunn, og ikke bare majoritetskirken.

Human-Etisk Forbund legger også til grunn at tildeling av støtte kun skal gis til medlemmer som selv har meldt seg inn (dokumentasjon må foreligge) evt er meldt inn gjennom dåp e.l.. Det bør også vurderes i en fremtidig finansieringsmodell om det skal settes krav til regelmessig bekreftelse på medlemskap f.eks ved betaling av årlig medlemsavgift som tros- og livssynssamfunnene selv samler inn. Tilhørigeregistrerte bør ikke utløse offentlige tilskudd.


Til orientering har Human-Etisk Forbund allerede medlemsavgift:

Prisen for et vanlig medlemskap er
350 kroner (øker til 500 kroner fra 1.1.18)

De som mottar trygd eller av andre grunner har lav inntekt betaler kun 50 kroner (øker til 100 kroner fra 1.1.18).

Prisen for husstandsmedlem er 50 kroner (øker til 100 kroner fra 1.1.18). Det vil si at du deler bolig med et annet medlem.

For ungdom 15-26 år er det gratis å være medlem.

Disse prisene forutsetter at du er utmeldt av andre livssynssamfunn og at du er registrert med adresse i Norge. Dersom så ikke er tilfelle, koster det 950 kroner (1.050 kroner fra 1.1.18). Grunnen til det er at vi da ikke kan kreve offentlig støtte for medlemskapet denne type medlemskap.



Kommentar #6

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Likebehandling og livssynsavgift

Publisert rundt 2 år siden
Tom Hedalen. Gå til den siterte teksten.
Når det vises til den svenske modellen så er vi av den oppfatning at denne ikke likebehandler. Om vi skal vise til en modell er den islandske bedre ved at staten samler inn en obligatorisk livssynsavgift på vegne av alle tros- og livssynssamfunn, og ikke bare majoritetskirken.

Ad. likebehandling:

Den svenske ordningen ser ut til å innebære at bare medlemmer av andre trossamfunn enn Svenska kyrkan kan betale medlemsavgift via skatteseddelen, jf. opplysninger på siden til det svenske skatteverket. Så lenge ordningen ikke også omfatter ikke-religiøse livssynssamfunn er jeg enig i at den ikke likebehandler.

Ad. livssynsavgift:

Livssynsavgift er navnet på en skatt som alle skattebetalere ilegges uavhengig av medlemskap i tros- og livssynssamfunn. Det betyr at den enkelte borger ikke kan velge avgiften ved å ikke være medlem i noe livs- eller trossamfunn. Alle må finne en godkjent organisasjon livssynsavgiften skal komme til gode. Alternativt kan det gjøres som med grasrotandelen, – velger en ikke noen grasrotorganisasjon tilfaller andelen det generelle formålet med tippingen. Forskjellen til livssynsavgiften vil i så fall være at en der er pliktig til «å tippe», dvs. skatte. 

Dette opplegget kan være problematisk fordi staten bruker sin tvangsmakt til å kreve inn penger som i utgangspunktet skal gå til et eller annet livssyn, uavhengig av om borgerne har meldt seg inn i en livssynsorganisasjon. Det er hovedforskjellen til den svenske modellen med «kyrkoavgift». Der blir skatten kun trukket for de borgerne som har meldt seg inn i en organisasjon som har bedt staten ordne innkreving av medlemsavgift. Justerte en den svenske ordningen slik at også livssynsorganisasjoner, som HEF, fikk delta ville en i tillegg til å ivareta frivillighetsaspektet også ivareta likebehandling.

Tvangsaspektet ved livssynsavgiften har vært omstridt på Island, jf. kontroversen om Zuist-organisasjonen som ble forsøkt brukt til å omgå den tvungne livssynsavgiften. I 2015 var 55 prosent av islendingen misfornøyde med den islandske livssynspolitikken. Se her.

Det mest brukte argumentet fra tilhengere av livssynsavgift er at den ikke gir insentiver til å melde seg ut av noe tros- eller livssynssamfunn. Med medlemsavgift kan en spare avgiften ved å melde seg ut, men det kan en ikke gjøre med en livssynsavgift. Derfor tenker en at livssynsorganisasjonene skjermes fra medlems- og inntektssvikt. På kort sikt kan det tenkes at organisasjoner som f.eks. HEF, Dnk og den romersk-katolske kirken kanskje blir vinnere i et slikt opplegg. Men det spørs om organisasjonene bør være komfortable med medlemmer som er med på et slikt grunnlag.

Taperne ved en ordning med livssynsavgift kan være den femtedelen av borgerne i Norge som ikke er medlem av noe tros- eller livssynssamfunn. Eller de som tenker som Morten Simonsen i kommentar #3 ovenfor. Han ville «ikke engang hatt behov for en organisasjon dersom staten virkelig var sekulær, og religion representerte personlige valg» og setter som forutsetning at det skal være «personlige valg, og rettighetene til de som ikke ville tilhøre en tro ville ha blitt respektert». 

Livssynsavgiften fratar borgerne friheten til å la være å støtte et livssyn økonomisk, - alternativt "by default" støtte noe staten velger. En kan spørre om en livssynsavgift er akseptabel i et liberalt rettssamfunn. Er HEF komfortabel med en ordning som setter borgerne i en slik tvangssituasjon?

Kommentar #7

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Spørsmål om kommentar #3

Publisert rundt 2 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Det er hva vi ser nå, at mange kristne forsøker og beholde sine særfordeler, med det argumentet jeg opplever du fremmer, hvis ikke får vi jo mindre ......... og det vil vi ikke akseptere for vi mener å ha rett og fortjener å få en særskilt plass ved bordet.

Jeg forstår det siterte slik at du gir uttrykk for en oppfatning på bakgrunn av en mening du tror jeg har. Hvilket argument er du du opplever at jeg fremmer? Hvilken konkret formulering i min kommentar #2 er det du grunner opplevelsen på?

Kommentar #8

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Jeg forstår det siterte slik at du gir uttrykk for en oppfatning på bakgrunn av en mening du tror jeg har. Hvilket argument er du du opplever at jeg fremmer? Hvilken konkret formulering i min kommentar #2 er det du grunner opplevelsen på?

Siden du i din oppfølgingskommentar viser at jeg tok feil på alle punkter setter jeg pris på at du henviser til meg som Morten Simonsen og ikke ved mitt virkelige navn. Simonsen har ikke særlig god leseforståelse.

Kommentar #9

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Jeg beklager overfor Morten

Publisert rundt 2 år siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Morten Simonsen i kommentar #3

Simonsen fordi jeg skrev feil navn og blandet han inn i kommentar #6 og overfor Morten Christiansen fordi jeg la hans utsagn til en annen. 

Det kan ikke utledes noe om Simonsens leseforståelse av dette mistaket, kun om mulige konsekvenser av å forme setninger på sen kveldstid. ;-) 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere