Karsten Aase-Nilsen

Avdelingsdirektør, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
1    0

Det tyske håpet

To år etter flyktningkrise, nyttårsnatten i Köln, terroranslaget i Berlin, Trump og Brexit kan det konstateres: Tyskland har forblitt det liberale, tolerante og verdensåpne samfunn vi kjenner det som.

Publisert: 3. sep 2017 / 391 visninger.

TO ÅR ETTER flyktningkrise, nyttårsnatten i Köln, terroranslaget i Berlin, Trump 
og Brexit kan det konstateres: Tyskland har forblitt det liberale, tolerante 
og verdensåpne samfunn vi kjenner det som.

Dette fremgår med all mulig tydelighet av en undersøkelse «Institut für angewandte sozialwissenschaft» i Bonn har gjennomført for Die Zeit.

På spørsmål om hvem som tilhører «det tyske vi» svarer 82 prosent at mennesker med andre religioner tilhører vi-et; 80 prosent mener at de homofile, 72 prosent at utlendinger/migranter og 71 prosent at flyktninger gjør det.

Undersøkelsen viser også høy tilslutning både til verdier som omhandler sosial rettferdighet og frihandel og internasjonalt samarbeid.

Kosmopolitisk liberalisme. Alt i alt fastslår Ifas-forskerne at 67 prosent av den tyske befolkning «oppviser affinitet» overfor det de definerer som «den kosmo­politiske liberalismen».

Forskernes tall viser ellers at 5 prosent av befolkningen har «en sterk tilslutning» til høyrepopulistiske tankemønstre, og videre at 18 prosent, med ulik intensitet, oppviser affinitet til deler av denne ideologien. Man kan forøvrig merke seg at spennet innenfor «det store politiske sentrum» (De Grønne, SPD, FDP og CDU) ikke er så veldig stort når det gjelder kjerneverdiene i den kosmopolitiske liberalismen.

Die Zeit konstaterer derfor at de store konfliktlinjene i den pågående tyske valgkampen ikke går mellom høyre og venstre, men «mellom det liberale flertallssamfunnet og et høyre­populistisk mindretall.»

Fallende oppslutning. Det overrasker på denne bakgrunn ikke at oppslutningen om høyrepopulismens politiske parti, «Alternative für Deutschland» har falt kraftig siden fjorårets toppmålinger, og nå ligger stabilt på 7-9 prosent.

Tyskland vil etter valget 24. september likevel stå overfor en ny situasjon når det for første gang i 1949-republikkens historie vil bli representert med et parti til høyre for CDU/CSi Forbundsdagen. Til forskjell fra situasjonen i mange andre europeiske land er vi imidlertid 100 prosent garantert at partiet ikke vil inngå i noen form for regjeringsallianse eller på annen måte få politisk innflytelse.

Mye av årsakene til Tysklands tilbakevending til «normaltilstanden» ligger i synkende arbeidsledighet, eksport­overskudd, solide statsfinanser og ikke minst det store folkeflertallets opplevelse av velstand og trygghet. Dette er hovedbildet, selv om ulikheten på noen områder har økt og betydelige befolkningsgrupper fortsatt opplever å leve under det man kan kalle «prekære» forhold i kjølvannet av Hartz 4-reformer og annet.

Uten gjennomslag. Denne grunnleggende opplevelsen av trygghet under Merkels snart tolvårige regime, er også hoved­årsaken til de store problemene SPD og Martin Schultz har med å få gjennomslag for sitt hovedtema «sosial rettferdighet» i valgkampen.

En viktig forklaring på høyre­populismens tilbakegang ligger selvsagt også i at den «store flyktningkrisen» ikke ble til den store krisen mange hadde spådd den til å bli. Mye av dette skyldes den kraftige reduksjonen av tilgangen på flyktninger som følge av «Tyrkia-avtalen», men det har også åpenbart sin forklaring at tyskerne på sedvanlig «tysk» vis har lyktes bra med oppfølgingen av Merkels «Wir schaffen das», ikke minst gjennom den systematiske bruken av utdanning, opplæring og arbeid som integreringsmekanismer.

Her er Tyskland best i Europa. I bunnen av det hele ligger – slik Ifas-undersøkelsen så tydelig dokumenterer – den sterke forankringen av sosialliberale, postmaterielle og kosmopolitiske verdier hos det store befolkningsflertallet.

Ikke overraskende. Noen her på berget vil sikkert bli plaget av at undersøkelser som dette sprenger i stykker yndlingshistoriene om «Merkels håpløse Tyskland» og lignende. Vi som har fulgt Tyskland på nært hold over lengre tid er strengt tatt ikke overrasket.

Jeg sover godt om natten, og tenker i mitt stille sinn at det er håp for Europa.

(Teksten ble første gang 
publisert på bloggen tysktime.wordpress.com der Karsten Aase-Nilsen skriver om tysk kultur, samfunn og historie.)

Karsten 
Aase-Nilsen, Avdelingsdirektør, Kulturhistorisk 
museum, 
Universitetet i Oslo

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
2 minutter siden / 4226 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
2 minutter siden / 183 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
3 minutter siden / 4226 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
4 minutter siden / 4226 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
14 minutter siden / 4226 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
18 minutter siden / 4226 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
31 minutter siden / 171 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
35 minutter siden / 171 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
36 minutter siden / 4226 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
36 minutter siden / 4226 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
42 minutter siden / 1757 visninger
Les flere