Spaltist Hilde Mjøs

Sosiolog og pedagog

Landet som forsvant

Det er kun gjennom kunsten at samepolitiske tema berøres under årets viktigste politiske uke i Norge.

Publisert: 2. sep 2017

Marit-Inga har egen reinkalv. Hun har samekofte og bor i sametelt. De voksne sier at Marit-Inga har reinlykke. Jeg har verken reinkalv, kofte, sametelt eller reinlykke, men jeg elsker boka om Marit-Inga, som bor «Hjemme på vidda – med reinflokken på flyttefot».

Det året jeg fyller fem, får jeg en lue i reinskinn. Tre skinnflater som er sydd sammen, med røde, grønne og gule bånd i sømmene. Jeg tror kanskje at den var på moten i Nord-Norge på den tiden, akkurat som skinnstøvelen biekso og rød anorakk. Politisk korrekt, liksom. Og på Tromsø museum får vi se samefolket utstilt i helfigur på vidda, med utstoppa reinsdyr som trekker sleder, og samefolket i avslappende omgivelser i lavvoen. I fargerike drakter, plassert bak en glassvegg. Sånn er det i Sameland.

Ikke rart jeg allerede i tidlig alder bestemmer meg for å gifte meg med en same, for det er ikke mye sameblod å spore i slekta vår. Planene blir riktig nok endret etter at jeg introduseres for samegutten Ante på barne-TV. Han får ikke lenger bo på vidda, men må bo på internat fordi han skal gå på skole i Kautokeino. Der skulle det snakkes norsk. For frøken fra sør behersker ikke et eneste ord på samisk.

Historier om skam

Med Ante rakner ideen om det romantiske same-livet for meg, og historier om undertrykkelse og skam trer tydeligere frem. Om slekter som fornekter sitt samiske opphav som del av fornorskingsprosessen, som bytter navn, som kaster gjenstander som minner om den samiske kulturen og som slutter å snakke sitt eget språk.

Jeg glemmer ikke et intervju med en dame på min egen alder, bare få år etter hun var blitt kjent med sitt samiske opphav. Først nå forstår hun hvorfor det var så viktig for bestemoren at hun fikk bunad til konfirmasjonen sin. Barnebarnet i bunad, det endelige beviset på at den samiske delen av slekta var slettet fra minnet.

Jeg glemmer heller ikke den demente damen, som til familiens store overraskelse plutselig ikke snakker et eneste ord norsk. Nå er det bare samisk språk som kommer ut av munnen hennes, og familien kan ikke lenger snakke sammen – uten tolk.

Arendalsuka

Mens all verdens politikere, etater og organisasjoner besøkte Arendalsuka, kom verkene til kunstnerne Anders Sunna og Michiel Brouwer til Arendal og Bomuldsfabriken kunsthall. Deres arbeider representerer et oppgjør med den svenske statens politikk overfor den samiske befolkningen og undergravingen av det samiske livsgrunnlaget.

Sunnas malerier er som personlige beretninger om familiens kamp for sin samiske eksistens i Nord-Sverige, mens Brouwers dokumentarfotografier blant annet viser redskaper som ble brukt i rasebiologiske eksperiment.

På smertelig vis berører de begge temaer som omhandler relasjonen mellom staten og individet, mellom majoriteten og minoriteten og ikke minst mellom menneskers følelser og et ansiktsløst byråkrati.

Hyler og uler

I forbindelse med åpningen av utstillingen joiker den samiske komponisten og vokalisten Torgeir Vassvik. Han joiker om ulven med en sånn kraft at man skulle tro at dyret har tatt bolig i ham. Ulven hyler fra magen, fra strupen, fra dypet – mens Vassvik slår jevnt og kraftfullt på rammetromma. Fremstillingen er så intens at selv brannalarmen som utløses i lokalet ikke stopper ham. Han joiker. Det ringer. Han joiker. Det
ringer. Han joiker.

I år er det 100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim. Det er 40 år siden Alta-
aksjonen. Det er 20 år siden Kong Harald beklaget fornorskingsprosessen. Og først denne våren, i 2017, tar Stortinget grep og beslutter at det skal opprettes en kommisjon som skal granske fornorskingspolitikken mot samer i Norge. Det er interessant å merke seg at det kun er gjennom kunsten at samepolitiske tema berøres under årets viktigste politiske uke i Norge.

«Vi overlever, men vi lever ikke», sier en eldre samisk kvinne i Nord-Sverige. Det er mammaen til Anders Sunna.

Først publisert i spalten Gjesten, Vårt Land, 2. september 2017.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
14 dager siden / 2996 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
11 dager siden / 1697 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
11 dager siden / 1562 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1214 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1099 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 673 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere