Kristne verdier forplikter

«Sannelig jeg sier dere: Det dere gjorde mot èn av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

Hva er kristne verdier, og hvordan verner vi om dem? 2000 år etter Jesu ord, har disse spørsmålene blitt ett av valgkampens store tema.

Jesu ord inneholder, som sitatet illustrerer, så klare utfordringer at vi ikke kan unnlate å la det sette kursen for oss. Det gjelder i små og store valg i våre liv, så vel som når vi går til urnene og velger våre politiske ledere for de neste fire år.

Jeg finner det ikke forsvarlig å gi noen klare råd om hvilke partier kristne velgere burde stemme på valgdagen 11. september. Men jeg vil peke på noen grunntoner i kristen etikk og i det kristne menneskesynet som jeg mener utfordrer kristne velgere til refleksjon før valgdagen.

Evangeliet kjenner ingen landegrenser og kirken er verdensvid. De kristne verdiene egner seg ikke som en nasjonal markør som skal brukes som argument for å ekskludere, for ikke å snakke om å la være å hjelpe mennesker i nød.

Innvandrings- og integreringspolitikken har mange dilemmaer og alle land må sette en grense for hvor mange som kan få opphold. Men grunntonen må være viljen til å stille opp for mennesker i nød, og i ord og gjerning styrke tilliten og bygge broer mellom mennesker.

Mennesket har til alle tider måttet kjempe mot vår trang til å gradere andres verdi. Kombinasjonen av ny teknologi og en abortlovgivning som ikke sikrer rettsvern for de minste, gir oss nå nye store utfordringer. Mulighetene til å kartlegge menneskelige egenskaper, avvik og sykdomsrisiko krever at politikerne stiller seg spørsmålet om hva slags samfunn vi vil ha. Er vi villig til å ta de grep som må til for å sikre alle likeverd i et felleskap med plass for alle slags mennesker?

Likeså gir teknologien muligheter for å sette mennesker til verden løsrevet fra biologi og tradisjonelle parforhold og familier. FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til så langt det er mulig å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Ett av de mest brennbare spørsmål det nye Stortinget skal ta stilling til er spørsmålet om å tillate eggdonasjon. Det innebærer at morsbegrepet mister sin entydighet og at barn får èn genetisk mor og èn fødemor. Velgere som er opptatt av kristen etikk og verdier bør utfordre kandidatene og partiene på slike viktige etiske spørsmål før valgdagen.

Vi trenger igjen å hente frem nøysomhetens ideal og spørre oss hva det betyr i vår tid. Et av de mest slående trekk ved vår samtid er at på tross av globalisering og kommunikasjonsteknologi som binder oss tettere sammen, så lever vi med enorme forskjeller mellom de fattige og de mest priviligerte.

Akkurat nå drives det valgkamp i et bitte lite hjørne av verden der vi har vært umåtelig heldig med de fleste lodd vi har trukket.

Om noen skulle løfte blikket, utfordre politikernes perspektiver og etterspørre et samfunnsengasjement som går utover landegrensene, så må det være oss som ønsker et land preget av kristne verdier.

Norge har en stolt tradisjon for internasjonalt engasjement. Denne tradisjonen er i særlig grad båret frem av misjons- og bistandsorganisasjoner og andre frivillige bevegelser. Skal vi utnytte de ressursene som ligger i denne tradisjonen, trenger vi en utviklingspolitikk som vil spille på lag med og styrke det sivile samfunnets engasjement. Våre organisasjoners kompetanse må utnyttes i det videre arbeidet.

Selv om vi skal vokte oss for å låne Bibelens autoritet til å gi klare svar på krevende politiske dilemmaer, så må vi frimodig minne våre politikere på at kristen etikk og det kristne menneskesynet har stor betydning for våre politiske veivalg.