Omsorg og respekt

Norge er blant landene i Europa med høyest overdosedødsfall. Helsedirektoratet karakteriserer tallene som et «alvorlig folkehelseproblem».

Actis er rusfeltets samarbeidsorgan, og de er ­bekymret for den nasjonale overdosestrategien, som skal avsluttes i 2017. Organisasjonens leder Mina Gerhardsen etterlyser i Dagsavisen en sterkere plan for hvordan arbeidet mot overdosedød skal styrkes og videreføres. Etter fire års arbeid, har ikke målet om en «årlig nedgang i overdosedødsfall» blitt nådd.

I 2015 var det 289 narkotikautløste dødsfall blant bo-satte i Norge i 2015, mot 266 året før, ifølge Folkehelseinstituttet. Gjennomsnittet har vært 263 dødsfall hvert år siden 2003.

Det ligger an til at tilskuddsordninger til de ni kommunene som har vært hardest rammet, blir videreført, og at flere kommuner kommer inn i prosjektet.

Vi er enige med Actis om at et kjernepunkt i rusomsorgen er å se rusmisbrukeren som et helt menneske. I tillegg til å jobbe med tilbud som rene sprøyter og tilbud om nesespray med motgift, må arbeidet for et godt ettervern bygges kraftig opp.

Ettervern handler om å skaffe bolig, finne meningsfulle aktiviteter i hverdagen, eller å få en jobb å gå til. Det er ikke enkelt, men det er uhyre viktig. Det samme er oppfølging og hjelpetilbud til pårørende. Fremdeles er det et sterkt stigma knyttet til rusavhengighet og narkotikadødsfall.

Ofte møtes overdosedød med taushet fra omverdenen rundt, selv om sorgen for de som blir igjen, er like stor som for de som mister sine kjære for tidlig på andre måter.

I dag er det Verdens overdosedag, og disse dager pågår VM i gatefotball, i regi av Frelsesarmeen. Mange av deltagerne har bakgrunn i rusproblematikk. Dette er en happening, men forteller likevel mye om hva som er viktig: Å mestre, og føle at man har verdi. En av deltagerne sier: Når man kommer fra et mørkt sted er det utrolig deilig at man blir sett og at folk oppriktig bryr seg.»