Folk savner nok politikere med prinsipper

«Vi burde ikke inngå handelsavtaler med regimer som Saudi Arabia og Kina», sa Ola Elvestuen for en uke siden. Venstre-nestlederen kom med den oppsiktsvekkende uttalelsen på en debatt om handelspolitikk arrangert av Handelskampanjen.

Hvordan skal Norge forholde seg til handelspartnere som bryter menneskerettigheter? Har vi gått fra å være puddel til Kinas veskehund?

Erna Solberg fikk massiv kritikk fra støttepartiene Venstre og KrF for tausheten etter fredsprisvinner Liu Xiaobos død. Arbeiderpartiet protesterte også. Selv om statsministeren sa at normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina kom uten betingelser, konkluderte Elvestuen i samme debatt denne uka at «vi har solgt ytringsfriheten vår til Kina».

Argumentet for taushet er at vi skal få en bedre prat når Norge setter seg ned og drikker te med Kina. Stemmer det? Vi som ikke har diplomatisk erfaring kan bare se på de få pressmidlene vi har til rådighet, og vurdere hvor mye handlingsrom det vil gi for å ha en meningsfull politisk samtale om menneskerettigheter.

Norge har ingen erfaring med å stille krav til menneskerettigheter og arbeiderrettigheter i handelsavtalene våre. «Se på handelsavtalen med Colombia», vil noen si, fordi Norge la ved et vedlegg i avtalen som påpekte at menneskerettigheter er viktig. Men selv USA har en mer forpliktende avtale med Colombia. Norges pynt på avtalen har ingen effekt, fordi det ikke finnes sanksjonsmuligheter.

«Kina har mistet respekten for Norge», sa SVer og tidligere generalsekretær for Amnesty Petter Eide i sommer. Det er vanskelig å se for seg at en samtale om menneskerettigheter mellom et land uten ryggrad og en storpolitisk bauta skal bli annet enn pinlig. For oss utenfor diplomatiet virker det nødvendig å ha prinsipper i utenrikspolitikken, fordi det fører i det minste til et visst behov for imøtekommelse fra en sterkere part som Kina.

For «vanlige folk» er det hvert fall godt å høre en politiker med prinsipper i blant. Særlig i utenrikspolitikken, fordi det er der de store veivalgene tas: atomvåpen eller ikke atomvåpen, global oppvarming eller ikke, unnlatenhet eller menneskerettigheter.