Kommentar

Turistfella

«Dra hjem!» var beskjeden turistene fikk i flere europeiske byer i sommer. Vår økende reiselyst har blitt en belastning for noe helt annet enn privatøkonomien.

I juli og august er det som om vi er i krig, sier turistsjefen i Venezia. I et intervju med The Independent tegner hun et skrekkbilde: Turistene går i badedrakt, har med seg niste som de spiser med beina dinglende over kanalen, og de forlater byen uten å ha lagt igjen en euro. Den italienske byen har 55.000 innbyggere og 20 millioner årlige besøkende. Nylig gikk lokalbefolkningen i Venezia i demonstrasjonstog for å klage på turistene.

De er ikke alene. Også i Barcelona og San Sebastian har det i sommer vært høylytte protester mot de tilreisende, ikke minst fordi utleieselskap som Airbnb presser de lokale ut av boligmarkedet.

I Dubrovnik har myndighetene installert et overvåkningssystem som skal sørge for at det ikke slippes inn for mange folk i den verneverdige gamlebyen. På den kroatiske øya Hvar kan du få flere hundre euro i bot dersom du tar av deg på overkroppen. Roma har innført bøter for å spise eller drikke ved noen av de største turistattraksjonene.

Også Lofoten har fått sitt. I sommer har øyperlene blitt oversvømt av søppel, turistene har satt opp telt på kirkegården og stiene har blitt omgjort til gjørmesumper.

– Turistene blir en belastning istedenfor en berikelse, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge til NRK.

Vi er ikke sånn

De siste 30 årene har antallet internasjonale turistankomster blitt firedoblet på verdensbasis, og nå ser vi resultatet. Alle som har besøkt en europeisk storby i sommer, skjønner problemet. Busslast på busslast med turistgrupper fra Japan, Spania og USA presser seg fram i gatene og skaper endeløse køer til de fineste kirkene eller mest interessante museene.

Det er her problemet ligger, tenker vi. Det er jo ikke oss. Vi er jo ikke sånn. Vi kommer hjem fra ferien og sier ting som: «Det var veldig fint der, men det var litt for mange turister.»

Det er få som ser på seg sjøl som turist, i hvert fall som en sånn turist som går i flokk for å se de samme tinga som alle andre. Du reiser jo for å se det som er ekte, for å oppdage de skjulte perlene, og spise der lokalbefolkningen spiser, selv om du ramler innom en restaurant i turiststrøket likevel. Men det var bare fordi du var veldig sulten akkurat da.

Hvorfor? 

I sommer har ulike personer prøvd å svare på hvorfor vi reiser, i en artikkelserie her i avisa. Å reise er å fortelle, sier NRK-journalist Sigrun Slapgard. Hun reiser for å møte andre kulturer og andre mennesker, mens Johan Holberg forteller at han har reist for å møte seg sjøl. Vi reiser for å få avbrekk fra hverdagen, for å oppsøke sol og varme, for å få nye impulser, for å lære noe og for å bli kjent med andre kulturer.

Dessuten reiser vi for å oppleve noe spennende vi kan publisere i sosiale medier, som vi nylig kunne lese om i Vårt Land. Men mest av alt reiser vi fordi vi har tid og råd.

Billige helgeturer får noe av skylda for hvorfor en næring som i utgangspunktet er en viktig inntektskilde, nå har blitt et problem mange steder. Ikke nok med at vi reiser intensivt, vi drar til de samme byene og ser på de samme tinga. Det øker presset på de mest populære reisemålene.

Billig

I Amsterdam etterlyser turistsjefen kvalitetsturister.

– Vi ønsker folk som er interessert i byen, ikke dem som ønsker å bruke det som bakteppe for en fest, sier han til The Independent, og legger til at Ryanair-passasjerer er de mest høylytte.

Antakeligvis har det blitt for billig å reise. Helgeturer i utlandet har nærmest blitt hverdagslig. I tillegg til den store sommerferien, bestiller vi storbyweekend i Europa så fort vi får ferten av en mulig langhelg.
De billige flyreisene tærer ikke bare på lokalbefolkningen i Venezia og Barcelona, men også på klimaet.

Bli lenger

Vi kommer ikke til å slutte å reise. Men det finnes likevel noe vi kan gjøre – utover de åpenbare tinga som å ta hensyn og oppføre oss som folk. Å reise tilbake til byer du har vært i før, er med på å senke presset på de opplagte turistattraksjonene, fordi du antakeligvis velger å se noe annet neste gang du kommer. Det samme gjelder hvis du blir lenger på ett sted, siden det holder med ett besøk i Eiffeltårnet i løpet av en tur til Paris.

Beveg deg utenfor de opptråkka løypene. Prøv mat du ikke har smakt før. Legg igjen penger hos lokalt næringsliv.

Og hvis du først og fremst reiser fordi det er så billig, er det kanskje like greit å holde seg hjemme. Det er nemlig det aller billigste.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar