Alt det Jesus har befalt oss

Overskriften refererer til Jesu ord til disiplene da han på fjellet i Gallilea , etter fullført frelsesverk ga dem befalingen om å gå ut i hele verden for å gjøre alle folkeslag til disipler ved å døpe dem til Faderens og Sønnens og den hellige Ånds navn, og lære dem å holde dvs. leve etter) alt han hadde befalt dem.

Det er naturlig å se dette ordet i sammenheng med et annet ord som vi gjerne kaller «kirkestedet» i NT: Mt.16,16-19,- altså Jesu ord til Peter da Peter hadde avlagt sin bekjennelse om Jesus: Du er Messias Den levende Guds Sønn. Og Messias betyr den som gud har salvet, dvs. innsatt som Frelserkonge for på jord.

Det er i omsorg for denne kirken jeg skriver dette innlegget.

Jesu ord i befalingen til disiplene på fjellet i Gallilea om å gå ut i all verden og gjøre alle til disipler  ved å døpe dem og lære dem alt det Jesus har befalt, synes å være under et veldig farlig press i vår tid. Presset kommer ikke bare fra mennesker som vi vet står kirken imot, men fra mennesker som er sentralt plassert i Den norske kirke, men som enten uten å skjønne det, eller forledet av andre tankemodeller ikke kan bli fortrolige med det Jesus har sagt om det å leve som kristne mennesker.. Jeg tenker da primært på flere er medlemmer i «Åpen kirkegruppe« , deriblant personer som nå er innstilt til så sentral kirkelig stilling som å bli biskop i Oslo.

Jeg vil vokte meg for å blande kirkens lære og samfunnets politikk. Det norske samfunn er et demokratisk samfunn som styres av partier med  demokratisk valgte representanter. Kirka kan bare vøre demokratisk i den grad Jesu ord blir lagt til grunn.

Når har representanter for Åpen kirkegruppe, lagt frem forslag om å innføre et nytt skriftprinsipp i tolkingen av Bibelen. Tolkingen skal være i overenstemmelse med «menneskers erfaringer». Et ullent uttrykk synes jeg. Men dersom praktisering av. homofil legning regnes blant dette som kalles «menneskers erfaringer», da er vi ille ute for da går man rakt imot Jesu ord bl.a. i Mt.19,4-5 om at et etablert ekteskapelig forhold skal bestå av to personer av forskjellig kjønn.

Nå ved Lutherjubileet er det også naturlig å minne om Luthers gode skriftprinsipp: Skriften alene,-  så saken skulle være ganske klar for en kirke som kaller seg evangelisk luthersk slik Den norske kirke gjør..

Jeg føler at Paulus' apell til den kristne kirke i Efesus passer veldig godt som en apell til oss: «Vi skal ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. Men vi skal være sannheten tro i Kjærlighet…»  Ef.4,14-15. Og Sannheten er nettopp en av betegnelsene på Jesus, som «Veien, Sannheten og Livet»

Jeg aner nok enkelte biskopers dilemma da man for en tid siden, for manges vedkommende av takstiske grunner godtok ny vigselordning som inkluderer vigsel av personer av samme kjønn, i tillegg til den gamle liturgi som ikke tillot dette. Men som kirke kan vi ikke leve med dette, men fortest mulig komme inn igjen på den grunn som holder: Jesu Ord.

Klarer man ikke å forene, så må heller bruddet i kirka dessverre komme. Kirkens grunn er fremdeles formelt sett i alle fall enda den samme: Bibelen og De evangelisk lutherske bekjennelsesskrifter. Bibelen vel og merke: sett i lys av Jesu frelsesgjerning og ord veiledende ord til oss å leve etter. Alle som vil bli stående på denne grunn, står trygt!

Kjære ansvarlige medlemmer av Den norske kirke: Vær med i alle avgjørelser som gjelder ordninger i D.n.k., å ta ansvar for at Dnk. kan bevares på sin faste gamle grunn: Jesus alene og Skriften alene. Svikt ikke viktige kirkelige valg. Still dere heller til disposisjon for å bevare kirken på den samme grunn som den har stått på siden den ble grunnlagt.

Nils Ingvar Nilsen