Verdidebatt

Kampen om korset

Kristen-Norge blir tydeligere. De vil ikke bli gisler for muslimhatet i debatten om kristen kulturarv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Historien mange på ­ytterste høyreside nå ser seg tjent med å fortelle, er at i NRK får man gå med hijab, men ikke med kors.

Grunnen til at koblingen også gjøres av statsråder som burde vite langt bedre, er at folk ikke forholder seg til detaljer som NRKs retningslinjer for det ­objektive nyhetsankeret versus den mer subjektive program-­lederen. Da treffer man – i valgkampens innspurt – langt dypere­ og mer konspiratoriske strenger hos velgerne.

Det handler om den underliggende konspirasjonsfrykten som lever i både kristne og høyre-­orienterte miljøer – der fortellingen er at NRK består av sosialister som vil avkristne landet og åpne det for islam.

Frykt og misjon

Visst finnes det konservative ledere i ­Kristen-Norge som frykter et flerreligiøst miljø og stadig svinnende posisjon for kristendommen.

Men det lavkirkelige Norge har lang tradisjon for solidaritet og nestekjærlighet. Og det er en oppfatning hos mange evangeliske ledere at siden kristendommens budskap er frigjørende og frelsende, går det på tvers av nasjon og etnisitet. Deres ønske om å drive misjon blant muslimer handler ikke om frykt for islam, men om at Gud sendte sin sønn for å gi evig liv også til dem.

Dette perspektivet forsvinner i en debatt der det for folk flest kan se ut som det går en rett linje mellom denne grupperingen i Kristen-Norge og ytterste høyreside.

Korset og flagget

Og mange kjenner også på et økende ubehag når høyrekreftene heier på deres kamp for kristendommens plass i samfunnet. Da NRK-profilen Siv Kristin Sællmann fikk beskjed om å slutte å bruke korset som nyhetsoppleser, så hverken NRK eller Vårt Land som brakte saken, hva dette skulle avføde. Det gjorde helt sikkert ikke ­biskop Laila Riksaasen Dahl heller, da hun i den forbindelsen spurte «Hva da med flagget. Skal vi ha et kors i flagget?»

Det som skjedde var at mørke krefter kastet seg på saken og kidnappet korset som kristent symbol. I stedet gjorde de det til et nasjonalistisk og anti-islamsk symbol.

Øyvind Strømmen, som lenge har fulgt antimuslimske miljøer, leste Vårt Lands sak om Sællmann og tenkte: «Nå kommer muslimhetsen». Kommentarfeltene ble fylt opp med rasistiske ytringer. Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter mente man var kommet dit at «det er muslimer som er imot korset, at det er de som vil skyve vekk kristen kulturarv».

Tilbake til kjernen

Med jevne mellomrom får NRK ris fra det konservative kristenfolket. Det er en naturlig dynamikk i at de konservative ønsker å holde på det som var, mens en allmennkringkaster vil eksperimentere,­ utfordre og søke mangfoldet som gjør innholdet relevant for et bredt publikum. Derfor får NRK ros når de lykkes med et konsept som Salmer minutt for minutt. Og tilsvarende kjeft når de bringer inn en mormon som andaktsholder – eller når velsignelsen utelates fra andakten.

Derfor er det interessant når Jarle Haugland her på side 3 støtter NRK og maner til ro. Haugland ønsker velkommen debatten om kristendommens betydning for Norge - men advarer mot å «dra korset ned i en nasjonalistisk, hatefull søle som perverterer korsets livgivende og frigjørende budskap.» Innlegget, som allerede har ligget ute på verdidebatt.no i noen dager, er blitt lagt merke til i NRKs ledelse.
Privat kamp. Allerede i korsnekt-saken kom det protester fra kristne stemmer på at debatten sporet av – og inn i et ekstremistisk landskap. Denne stemmen vil øke i styrke.

Eget omdømme

KrFU-er Mai Lene Fløysvik Hæåk skriver på verdidebatt.no at hun synes det er godt å se programledere som viser at de er religiøse, og understreker at hun kjøper NRKs argumentasjon for religiøse symboler på ulike sendeflater. Hun mener mange gjør denne saken til en del av sin private, internettbaserte kamp mot islam. Når nå flere kristne stemmer støtter opp om NRKs prinsipielle holdning, er en av årsakene at de protesterer mot den rasistiske understrømmen de opplever seg brukt i.

Man må også huske på at kristenfolket har sitt eget omdømme å ta vare på. Det er en ugunstig posisjon å være en privilegert minoritet. Man kan lett reduseres til en sutrete kristenlobby som krangler om privilegier og posisjoner. Da er løsningen på begge deler å søke tilbake til hva korset egentlig betyr.

For å spissformulere det: Å legge vekt på evangeliet – korsets egentlige betydning – anses på en og samme tid både som viktig for menneskers frelse - og taktisk klokt i et flerreligiøst samfunn.

Åshild Mathisen var frem til april 2016 direktør for samfunnskontakt i NRK

Les mer om mer disse temaene:

Åshild Mathisen

Åshild Mathisen

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt