Bjørn Are Davidsen

46    1230

Nødvendig opplysning

Der Harald Eia synes å se en mot­setning mellom «kristendom» og «opplysningstid», ser historikere i større grad sammenheng og samtale.

Publisert: 30. aug 2017 / 1552 visninger.

Verdidebatter kjennetegnes ikke alltid av verdifulle innspill, men
 Harald Eia skal ha honnør for mer interessante enn vafler. Det nærmer seg likevel kategorien eksentrisk når han hevder at Norges historie begynner i 1750, og ikke på 1000-tallet. For spørsmålet er ikke bare om vi kan være barn av opplysningstiden, men hvem den er barn av.

Selv om man skulle mene at opplysningstiden har sterke muskler og entydig tunge, er den ingen selvskapt aktør. Eller noen aktør i det hele tatt. Vi snakker om en litt tilfeldig avgrenset periode med ulike stemmer og påvirkninger. Den kan like lite forstås uten en lang forhistorie som den kan løsrives fra utviklingen av teknologi, kapitalisme og samfunnsinstitusjoner.

Der Eia i iverens hete synes å se en motsetning mellom «kristendom» og «opplysningstid», ser historikere i større grad sammenheng og samtale, for ikke å si avhengighet.

Middelalderens forelegg. Edward Grant er ingen ensom svale når han i en bok om universitetenes historie forklarer at opplysningstiden knapt lar seg forestille uten middelalderens kristne tenkere som oppfattet fornuften som så avgjørende viktig, med en rasjonell Gud som tilværelsens opphav.

Dermed er det en pussig forestilling at man først fra 1750 kunne basere etikken på fornuft fremfor «en gammel bok». Perspektivet blir ikke bedre når Eia hevder at man før dette oppfattet livet på jorden som bare en liten mellomfase. I stedet er livet her og nå viktig langt tilbake i middelalderen, for ikke å si hos Luther. At man så det evige livet som det endelige målet, var ikke til hinder for at man formante til et godt og rettskaffent liv på jorden, ved Guds nåde.

Vi finner også sterkt fornuftsbaserte etiske og legale teorier med ulike rettskilder. Ikke på sidelinjen blant anonyme anarkister, men sentralt på universitetene som vokste frem. Hos helt toneangivende tenkere som Thomas Aquinas på 1200-tallet.

Fornuft fremfor åpenbaring. Som oppsummert av Encyclopedia Britannica var Thomas’ teori om grunnlaget for rett og galt «utviklet som et alternativ til synet på moral som kun bestemt av Guds vilkårlige vilje». Også hedenske filosofer, som hans forbilde Aristoteles, kunne forstå det grunnleggende i et godt etisk liv. Selvsagt passet Thomas nøye på å ha Bibelen og kirkefedrene på sin side, men «substansen i hans etiske system er i bemerkelsesverdig grad basert på fornuft fremfor åpenbaring».

Endringene på 15- og 1600-tallet skyldtes ikke at man, som lyn fra klar himmel, begynte med fornuft, men at man brøt med Aristoteles. Samtidig var kritikerne uenige om fornuftens rolle.

Enkelt sagt mente rasjonalistene, med Descartes (1596–1650) i spissen, at man kunne finne sannheten ved fornuften
alene. Empirister som Locke (1632 –1704) mente vi måtte bygge på sansene. Begge var bevisste og bekjennende kristne. Mot dem kom skeptikerne som stilte spørsmål ved både fornuften og sansene, som den ikke fullt så kristne David Hume (1711-1776). Mye av Kants filosofi må forstås på bakgrunn av denne debatten.

Og Kant? Han var kristen.

Underbestemt av data. Eia legger frem viktige tall for utviklingen, men de kan passe med mange slags historier. I
 vitenskapelige termer er teoriene underbestemt av data. Det kan lages andre fortellinger enn om overgangen fra «tro til fornuft». For eksempel om en fortid som så tortur og harde straffer som fornuftige verktøy for gode samfunn. Der slaveriet ble avskaffet i mange land i middelalderen, men gjeninnført som et nødvendig onde siden handel var viktigere enn likeverd, til tross for protester fra munker, for ikke å si paver som Paul III i 1537.

Kampen mot slaveriet på 17- og 1800-tallet ble i stor grad begrunnet i kristen tro, ikke minst hos den utrettelige William
 Wilberforce. Mens man kan finne fornuftsbasert støtte av slaveriet hos kjente opplysningsfilosofer som David Hume.

Og fra det attende århundre i stigende grad fikk frihetsutopier, løsrevet fra syllogismer og snusfornuft.

Vekkelsestid. Det er ikke vanskelig å beskrive dette som også en vekkelsestid. Mens man i Frankrike så kampen mot prester som nødvendig for opplysning, var det motsatt i Norden. Pietistene fremmet vitenskap og skole. Det var nærmest en plikt å utforske skaperverket. Mye skjedde i regi av teologer, potetprester og predikanter. Kristne dissentere og grasrotbevegelser som Hans Nielsen Hauges fikk stadig mer innflytelse. Det nye var ikke at fornuften vant frem, men folkebevegelsene.

En av historiene som kan fortelles er om regjeringen i Dansk Vestindia som argumenterer for slavehandelen i 1787. Slik Thorkild Hansen siterer i Slavernes Øer er det selvsagt forståelig at en «følsom handelskyndig» reagerer på «denne unaturlige handel», men han må like fullt kvele «hvert friheds, hvert medlidenheds råb i hans barm. Han må tro sig at repræsentere en stat, og stater, ved man, kender ingen vigtigere lov end at søge at blive rigere end ens nabo».

Hansen viser også at en kristen tanke om å gi slavene frihet
kunne møte skarpe reaksjoner, som hos den opplysningsinspirerte Hans West (1758–1811). «Disse ere da frihedens og christendommens sørgelige frugter», sier rektor West. «Negrenes frihed bliver ulykkelige for dem selv og ulykkelig for det samfund, hvor de leve».

Naturretten. Og bak lå en sterk forståelse av naturretten og individuelle rettigheter. I litt ulike betoninger hos Locke på 1600-tallet, Grotius på 1500-tallet – og hos Thomas på 1200-tallet. På slutten av 1700-tallet er det beskrevet i den amerikanske uavhengighetserklæringen som selvinnlysende, forankret hos Gud: «Alle mennesker er skapt like, de er av sin Skaper utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken».

Slike tanker var ikke til hinder for at statsmakter kunne finne «fornuftige» eller «nødvendige» måter å begrunne seg vekk fra dem, som Frankrike under revolusjonen, eller i kommunistiske land som hevdet de bygget på fornuft og opplysning. Det er ikke vanskelig å finne tall som kan sette datidens ideer i et mørkt skjær.

Det er ikke til hinder for å se viktige endringer i opplysningstiden, politisk, teknologisk og kulturelt. Men i iveren må vi ikke avvise en lang forhistorie, eller se bort fra hva de oppfattet som bærekraftige begrunnelser og motivasjoner. For mange handlet dette om at vi lever i en virkelighet som springer ut av noe rasjonelt og godt, der likeverd, rett og galt er mer enn noe vi bare bestemmer politisk.

Bjørn Are 
Davidsen, skribent og forfatter

16 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Egil Andre Gjerde

3 innlegg  150 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Are Davidsen. Gå til den siterte teksten.
Naturretten. Og bak lå en sterk forståelse av naturretten og individuelle rettigheter.

Det er interessant å tenke på hvordan kristendommen kan være en bakgrunn for dagens menneskerettigheter. Du nevner likeverdet og den kristne kampen mot slaveriet. Eiendomsrettighetene kan kanskje spores tilbake til budet om at vi ikke skal stjele ? Det er spennende å se hvordan ulike rettigheter kan ha basis i kristen tenkning. Det er litt rart om en flere hundre år lang kristen kulturhistorie ikke skulle hatt betydning for dagens menneskerettighets-tenkning. 

Jeg synes det er interessant å tenke på hva som vil skje hvis samfunnet sekulariseres mer. Vil dette påvirke hvordan vi ser på ulike retter ? Vil en tanke om likeverd over tid kunne beholdes innenfor en livsynshumanistisk tradisjon, eller kanskje den etterhvert vil smuldre opp uten kristen innflytelse ? Og hva med de andre rettene, hvordan vil det gå med dem ? Vi er vel inne i et slags eksperiment det er vanskelig å se utfallet fra.

Hvis kristne tidlig har tenkt at Gud har skapt fysiske lover som styrer naturen, så kan dette være en bakgrunn for utforskning av naturen, og senere naturvitenskaper som biologi, fysikk, kjemi, geologi, astronomi osv.

Kristne begynte å bygge klosterskoler, og katedralskoler, som senere kanskje ble universiteter. Da kan man kanskje si at kristendommen bidro til vitenskapens utvikling i en tidlig fase. 

Kanskje har vi fått et altfor negativt syn på kristendommens historie, og oppfatning av kristendommen som anti-vitenskapelig, når religionen istedenfor kanskje oppfordret til utforsking av naturen ? 

Hvis Gud ble sett på som rasjonell og fornuftig, kunne man kanskje tenke seg dette som en oppfordring til at også mennesket burde bruke sin fornuft. Dermed lurer jeg på om kristendommen, kanskje etterhvert som man kombinerte religionen med gresk filosofi, inneholdt en slags selvoppløsende tendens. Ved å bruke vår fornuft vil vi etterhvert lære mer og mer, og deretter forstå at kristendommen egentlig ikke er fornuftig, som så leder til sekularisering.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Bjørn Are Davidsen

46 innlegg  1230 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Takk for kommentarer og gode, for ikke å si ledende spørsmål :)

Jeg tror nok det skal godt gjøres å spore eiendomsretten tilbake til budet om ikke å stjele, men det interessante her er at Kirkens støtte til og spredning av Romerretten (inkludert eiendomsrett) nok bidro ganske så avgjørende til at vi har fått den type rettsstater og rettstenkning som kjennetegner Europa.

Så spør du mer konkret om

"Hvis Gud ble sett på som rasjonell og fornuftig, kunne man kanskje tenke seg dette som en oppfordring til at også mennesket burde bruke sin fornuft. Dermed lurer jeg på om kristendommen, kanskje etterhvert som man kombinerte religionen med gresk filosofi, inneholdt en slags selvoppløsende tendens. Ved å bruke vår fornuft vil vi etterhvert lære mer og mer, og deretter forstå at kristendommen egentlig ikke er fornuftig, som så leder til sekularisering".

Ja, som nevnt i artikkelen ble fornuften sett på som prinsipielt det som spesielt kjennetegnet mennesket, av Aristoteles og Thomas Aquinas omtalt som det rasjonelle dyret,  animal rationale.

Imidlertid tok det mangfoldige århundrer og mange slags annen fornuftstenkning før noen kom på at fornuften skulle lede vekk fra kristen tro. Det tilhører langt på vei en helt ny tilnærming der man begynte å se en motsetning mellom Gud og naturlige årsaker. Altså trodde i motsetning til klassisk kristen tro at hvis noe i naturen kunne forklares "naturlig", var det ikke behov for Gud, ref. myten om LaPlace som skal ha svart Napoleon på spørsmålet om hvor Gud var i hans astronomiske modell med at "Jeg trenger ikke den hypotesen".

Dette tilhører en serie moderne myter som ble omfavnet av en rekke ofte sterkt politiske, antikirkelige skribenter i England og spesielt Frankrike (der Kirken i for stor grad hadde stått på Kongens side), og som fikk vind i seilene både av en relativt firkantet bibelkritikk på 1800-tallet og av myten om den generelle konflikten mellom tro og vitenskap, at man i middelalderen trodde jorden var flat, brant det store biblioteket i Alexandria osv.. Dette dannet sammen med den ideologiske mottagelsen av evolusjonslæren på relativt ytterliggående venstre- (kommunismen) og høyreside (nazismen) en sterk grobunn for troen på at man enten holdt seg til fornuften eller til kristen tro. 

Dessverre var ikke kristne flinke nok til å vise at dette ikke stemte.

Uansett er sekularisering noe annet enn avkristning, førstnevnte handler om hvordan samfunnet skal forholde seg til ulike tankestrømmer og religioner, og verken kan eller skal tas til inntekt for at kristen tro er motbevist eller uheldig eller noe slikt.







3 liker  
Svar

Siste innlegg

De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 124 visninger
0 kommentarer
Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 18 timer siden / 469 visninger
3 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 19 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 19 timer siden / 167 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 22 timer siden / 284 visninger
5 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 84 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6331 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6762 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2203 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3554 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 475 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7995 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2661 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 124 visninger
0 kommentarer
Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 18 timer siden / 469 visninger
3 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 19 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 19 timer siden / 167 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 22 timer siden / 284 visninger
5 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 84 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
2 minutter siden / 284 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
21 minutter siden / 4549 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Spor i ørkensanda
29 minutter siden / 284 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 284 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4549 visninger
Tom Arne Møllerbråten kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1475 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 2 timer siden / 284 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 2 timer siden / 1475 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 883 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 883 visninger
Les flere