Verdidebatt på villspor

Verdiene som har preget Norge er ikke banaliteter som brunost og barne-TV. Ei heller er det riktig, som Trine Skei Grande (V) gjør, å underkjenne betydningen av den kristne kulturarven.

Nei, for Europa og Norge har gresk demokrati, romersk lov, jødisk rettferdighetsetikk og det kristne idealet om universell kjærlighet og likhet, vært avgjørende.

Den kristne kulturarven. Hellas introduserte verden for demokratiet, men bare for et lite mindretall, ikke slaver, kvinner eller ikke-grekere. Romersk lov var et stort fremskritt, men samtidig var død på arenaen underholdning. Utsetting av jentebarn og vanskapte guttebarn, var lovlig, moralsk akseptert og utbredt i gresk og romersk kultur.

Inn i disse slavesamfunnene som opphøyde de sterke og vakre, kom den kristne tanken om universell kjærlighet og likeverd for alle mennesker. I de første kristne menigheter fikk kvinner og menn, slaver og overklasse, delta etter evne på en helt ny måte etter datidens standard. I møte med de store kopper- og meslingepidemiene lagde de kristne en «minivelferdsstat» i den romerske staten, med utdeling av mat og klær.

Kristne arbeidet mot utsetting av barn fra 100-tallet. Gladiatorkamper ble avskaffet etter at kristendommen ble Romerrikets statsreligion. Roma-eksperten Carlin Barton sier at «kristendommen brakte en ny forståelse av humanitet til en verden mettet med uforutsigbar ondskap».

Rett til frikjøp. På samme måte var Norges første kristne lover for 1000 år siden preget av større frihet, likhet og solidaritet: Alle nyfødte fikk rett til å leve, treller fikk rett til frikjøp hvert år og hvile på søndager og helligdager, flerkoneri ble forbudt og voldtekt skulle straffes strengt.

Ut fra dette verdigrunnlaget etablerte Kirken de første sykehusene på 1200-tallet. Kirken brakte skriftspråket og boken til landet. Med reformasjonen på 1500-tallet, kom konfirmasjonsundervisningen for jenter og gutter, forløperen til folkeskolen.

Den klassiske og jødisk-kristne kulturarven er ikke bare fundamentet for opplysningstiden, men også for den nordiske modellen, med frihet for den enkelte og felles ansvar for hverandre. Dette er verdiene innvandrerne flykter til, og det er verdiene som gir den beste integreringen i vårt samfunn.

Trusler. Disse verdiene har krevd kamp, og det vil kreve kamp å beholde dem. Verdiene står overfor tre trusler i Norge i dag:

(1) Fascistisk tenkning, som dyrker den sterkestes rett, forakter svakhet og fremmer autoritært styre og diskriminering av minoriteter. Anders Behring Breivik var en representant for dette. Vi må forsvare minoriteter, motarbeide rasisme og farlig maktkonsentrasjon.

(2) Ytterliggående islamistisk tenkning, med uakseptable holdninger til tros- og ytringsfrihet, flerkoneri, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og bruk av vold og terror. Vi må forsvare frihetene, demokratiet og menneskerettighetene.

(3) Verdirelativisme, som fjerner det felles ankerfestet for verdienes gyldighet og relativiserer menneskeverdet. Denne tenkningen har fått et stadig sterkere fotfeste; også politisk. Vi må forsvare livets ukrenkelige verdi uansett alder eller egenskaper; enten vi snakker om aktiv dødshjelp eller tvillingabort.

Trekke på denne arven. Filosofen Jürgen Habermas har sagt det slik: «Til dags dato finnes det ikke noe alternativ til denne [jødisk-kristne] arven. Og i lys av dagens utfordringer må vi nå, som tidligere, trekke på denne arven.»