Spaltist Hilde Frafjord Johnson

Generalsekretær i KrF

Vagt om verdier i Vårt Land

Enten det gjelder sekularisering, troens plass i samfunnet eller K-en, så har KrF deltatt med klar tale og tydelige budskap i spalter og etermedia i lang tid.

Publisert: 28. aug 2017 / 827 visninger.

JEG HAR STOR respekt for Vårt Lands redaktør Åshild Mathisen og leser hennes kommentarer med betydelig 
interesse. Derfor ble jeg overrasket av resonnementet hennes onsdag 23. august, som virker både underlig og til dels selvmotsigende.

På den ene siden hevder Åshild Mathisen at verdier som kulturell markør er det som brenner nå, og forventer klarere tale fra KrF og partiets leder. Knut Arild Hareide bør «med sin sterke gudstro» og oppvekst på Bømlo kunne treffe debatten om vårt flerreligiøse samfunn. Alle som har hørt Knut Arild tale om oppveksten på bedehuset har hørt ham
 gjøre nettopp dette. Hva forventes, mer konkret? Skal KrF bli mer kristelig, ikke minst i omtalen av «markør»-spørsmålene? Og mindre folkelig og familievennlig?

Utfordre begge veier. På den andre siden forventer Mathisen tilsynelatende at KrF skal velge side i norsk politikk. Hun mener at KrF «veksler fiendebilder fra uke til uke», og derfor er «uklart». Det å tilhøre det politiske sentrum, slik KrF gjør, innebærer imidlertid ikke et verdivakuum. Vi kommer til å fortsette å utfordre både Arbeiderpartiet og Frp i verdispørsmål utfra vårt eget ståsted. Dessuten hører verdistandpunkter i liten grad til høyre-venstre aksen i norsk politikk.

KrF var tidlig på banen i verdidebatten. Enten det gjelder sekularisering, troens plass i samfunnet eller K-en har vi deltatt med tydelige budskap i spalter og etermedia i lang tid. Lenge før Linda Helleland og Ola Borten Moe i forenklet versjon snakket om norske verdier på pilegrimsleden, tok KrF konfrontasjonen med Sylvi Listhaug og bidro til verdidebatten.

Deretter har KrF utfordret hele det politiske Norge i konkrete verdipolitiske saker i flere omganger i denne valgkampen, blant annet på førstesiden i Vårt Land.

Verdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar er ikke «generelle», men utgjør partiets ideologiske grunnlag, som Hareide har fremholdt i flere verdidebatter i valgkampen. Det er dette som er kristendemokrati på norsk.

Klare verdikrav. Derfor har vi stilt ti klare politiske verdikrav til de andre partiene. Velgerne trenger å ta informerte verdivalg. Det er når verdiene skal settes ut i praktisk politikk at de får mening. Så langt har verdidebatten tidvis vært springende og preget av symboler, fremfor politisk innhold. Derfor er det synd at vi ikke har fått svar fra andre partier enn Senterpartiet på våre verdiutfordringer. Med på listen er også en familievennlig politikk, ikke av nostalgiske grunner, men fordi det er et viktig verdispørsmål. Ikke overraskende er det debatten om nestekjærlighet og det å ikke være seg selv nok som er blitt mest intens. Disputtene med innvandringsminister Listhaug har vist med all mulig tydelighet en viktig skillelinje i norsk politikk.

Men det å styrke den kristne kulturarven, dreier seg blant annet også om søndagen, skolegudstjenester og det å lære om kristendommen i skolen. Vi har vært tydelige på at det ikke er mer nøytralitet vi trenger, men verdiforankring og rom for mangfold. Troen skal ha plass i det offentlige rom. Disse er blant KrFs viktigste verdikrav.

Vi skiller oss fra venstresiden som tradisjonelt har vært kritiske til vektlegging av kristendom på bekostning av «livssynsnøytralitet», og fra høyresiden, med Listhaug i spissen, som bruker kristendommen som en motsetning til islam for å definere «norske» verdier. Jeg regner med at det ikke er det sistnevnte Mathisen sikter til når hun savner KrF i debatten om det flerreligiøse Norge. Identitetspolitikk utfra et kristent ståsted ville kle partiet meget dårlig.

Tror ikke på forbudslinjen. Begge fløypartiene, SV og FrP, har fra hver sin posisjon nå lagt seg på den sekulære, livssynsnøytrale linjen. De vil hindre religiøse symboler i det offentlige rom. Her har KrF definitivt vært på. I valgkampen har debatten om religiøse symboler og plagg dreid seg om hijab på skolen og i NRK.

KrF ønsker ikke at barn skal bære hijab og vil at lærerne skal være i dialog med foreldre og hjem om dette. Men vi tror ikke forbudslinjen er rett vei å gå. Det er det bare FrP som vil.

Er det en slik markør-politikk Mathisen etterlyser? Vi tror ikke dette vil hjelpe unge jenter i innvandrermiljøer å fullføre skolegangen.

Ny verdidebatt. KrF har selvsagt ikke monopol på kristne verdier, og vi er glade for at verdier nå diskuteres vidt og bredt. Når selv SVs Bård Vegard Solhjell i sin bok «Uro» tar til ordet for en ny verdikommisjon, vet vi at verdidebatten har nådd langt utover KrFs rekker. Det har vi også sett i valgkampen. Det er bra. KrF var tidlig ute og har bidratt aktivt til dette i en rekke fora.

Selvsagt skulle vi ønske at verdiutfordringene i en ny tid kunne preget mediebildet mer, og fått større oppmerksomhet. Selvsagt skulle vi ønske at ikke hver verdidebatt endte med en debatt om norsk innvandringspolitikk. Dette er imidlertid ikke bare opp til oss. Derfor er det vanskelig å forstå nøyaktig hva Mathisen etterlyser i sin kommentar. Det fremstår rett og slett som ganske vagt fra landets fremste arena for verdidebatt.

Hilde Frafjord Johnson

Generalsekretær KrF

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Johs Ⓔnsby

11 innlegg  57 kommentarer

Publisert 3 dager siden

Det hadde vært fint om Åshild Mathisen hadde svart på dette innlegget, siden det var en så tydelig invitasjon til dialog fra Hilde Frafjord Johnson.

Jeg oppfattet essensen i Vårt Land-redaktørens kritikk til å være dette: "...veksler på fiendebilder fra uke til uke". Her kan jeg være enig. KrF havner for ofte som hale og ikke hode i verdidebatter. 

I disse dager, hvor det spekuleres i hvem som skal fylle plassen etter Børge Brende, vil jeg peke på ett av mange områder hvor alle venter på KrF's ledelse. Det gjelder hvordan vi bruker bistandsbudjettet.  

Bistandssektoren skriker etter en systemdebatt og en radikal reform.
Men på samme måte som i kampen for K'en er kampen for 1%'en blottet for lederskap. Dette er en defensiv kamp som krever null lederskap. 

Spørsmålet ingen har svaret på er: Har de 34 milliardene vi bruker på bistand hver år i sum en positiv eller negativ effekt i forhold til hovedmålene?

Er det behov for en systemdebatt om bistandssektoren, eller skal vi fortsette å dekke over denne delen av offentlig sektor med en blanding av suksesshistorier og sosialpornografi?

 

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
1 minutt siden / 4226 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
3 minutter siden / 4226 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
3 minutter siden / 4226 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
14 minutter siden / 4226 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
17 minutter siden / 4226 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
30 minutter siden / 170 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
34 minutter siden / 170 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
35 minutter siden / 4226 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
36 minutter siden / 4226 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
42 minutter siden / 1757 visninger
Les flere