Islam for Norge!

Jeg har valgt denne noe spesielle og for mange provoserende tittelen for å få frem et poeng: Enhver troende muslim anser islam som det genuine uttrykk for Guds vilje med mennesket og verden. Derfor vil de, slik de opplever det, naturlig nok at så mange så mulig skal bli muslimer «før det er for sent». Noe annet ville vel for øvrig være temmelig inkonsistent og underlig om man anser egen overbevisning for sann og riktig?

Enten man liker det eller ikke, så finnes det ca 170 000 muslimer i Norge i dag - og de blir ikke færre; de har naturlig nok lite imot at fler og fler kommer til. Noe annet ville altså være temmelig absurd. Også muslimer lever i det norske samfunnet med oss andre; noe som medfører både rettigheter og forpliktelser for alle; hvilket også skal aksepteres av alle. (For god ordens skyld: Intet er her her sagt om de skrekkelige  metodene som har blitt- og blir benyttet av militante muslimer gjennom historien og i dag. Dette burde være mer enn velkjent. Spørsmålene om sammenhengen mellom metoder, virkemidler og tro bør dog aldri fortie.)

Også andre religioner nærer forståelig nok samme ideelle mål om at fler og fler skal gripe sannheten slik man selv ser den. Også kristne. Derfor, så pågår det f.eks. kristen misjonering blant muslimer og andre. Også til en viss grad i muslimske land. Man møter for øvrig mennesker i dag på langt flere måter enn bare via den fysiske tilstedeværelsen.

Her jeg bor kommer det f.eks. både aktivt oppsøkende Jehovas Vitner og mormonere på døren. Og det er for øvrig helt greit; de er alltid vennlige og dannede der de står med sitt budskap. Når de får høre at jeg er bekjennende og praktiserende katolikk, sågar med levende jødiske røtter, kan det nok hende at i hvert fall førstnevnte representanter rynker på nesen. Det er ikke mye håp for «min» kirke, nemlig. Og det skal heller ikke lang tid tid å se på Visjon Norge før jeg får høre samme dømmende leksen om skjøgen og dyret selv, nemlig DKK og paven. En muslim jeg har hatt kontakt med hevdet f.eks. under en diskusjon på vennligste appellerende måte at jeg ville gå fortapt om jeg ikke omvendte meg til islam. Og flere kristne sier det samme til ham, så vidt jeg forstår: Han og andre muslimer bør omvende seg før det er for sent. Siden jeg er rimelig trygg og tillitsfull i min tro, så gjør det meg mindre enn lite å høre slike prognoser om livet fra det ene og den andre holdet. Alle de nevnte trosretninger gjør det samme: De har oppdaget lyset. Men noen av representantene ender dessverre med å spre mørke. I det godes navn.

Ideen med dette innlegget er å påpeke at muslimer som ønsker at flest mulig skal bli muslimer er et ganske så naturlig og banalt poeng ut fra deres eget trosparadigme. Muslimer og andre som sier noe annet taler ikke sant. Det er i og for seg verken vondt eller slemt ment med denne ideelle målsettingen. Snarere tvert imot.

På samme måte som diverse kristne trosretninger ønsker at landet og verden blir kristent og da helst slik den troen deres egne kristne variant representerer. Også en rekke andre nære og fjerne trosretninger og livssyn vil selvfølgelig helst at flest mulig skal dele deres tro; det ligger i deres tros vesen. Da vil det være underlig å se på islam som unntak her. Koranen selv har for øvrig tekster som underbygger dette. Muslimene har nemlig ikke, som jødene, eksplisitt og høyrøstet tatt avstand fra aktiv misjon. Jøder bedriver ikke misjon for den mosaiske tro; det er en ikke-misjonerende religion. Jødene er helt klare på å respektere andres rett til å fritt velge sin tro. Jødene anser det faktisk ikke som noe mål at alle mennesker skal være jøder; selv om man har håp og ønsker om at alle uansett skal leve etter monoteistiske og etiske prinsipper. Derfor ser jøder det som negativt og bekymringsfullt når f.eks. kristne prøver å omvende jøder til kristendommen. Jødene tar bestemt avstand fra slik virksomhet. I likhet med flere kristne som tar avstand fra aktiv misjonering fra muslimer eller andre trossamfunn igjen.

De som i dag med blandede følelser hevder at muslimene vil at Norge skal bli et muslimsk land har jo derfor i og for seg rett. I prinsippet. Så gjenstår det da å akseptere at slik ER virkelighetens verden hva gjelder de fleste religioner og trosretninger.

Men det spørs vel på den annen side om det egentlig er noe å frykte i et ikke-muslimsk land som Norge. Mulig vi heller bør se på frykten og angsten selv som den største fienden? Som kristne er vi kalt til å ha tillit til Gud; samtidig som vi beholder hodet kaldt og hjertet varmt - vi bør ha plassert oss på fast grunn om vi har tatt til oss Kristus.

For mye naivitet og godtroenhet er dog ikke bare noe småkomisk i ny og ne, men kan i visse tilfeller bli direkte farlig. Og ut fra kristen tro: Alt som står sannheten i mot, skal dømmes sier det kristne budskapet. Det som reiser seg mot Gud vil falle. Sier altså Guds ord. Har man så tillit til dét som kristen? Det er vel dog uansett Guds bord hvordan dette så skal skje, vil jeg tro. Her bør vi ikke falle for fristelsen å gjøre som muslimske ekstremister å ta makten i egne hender på vegne av en luguber og absurd gudsforestilling og så behandle andre som mindreverdige og uverdige .

Jeg minner til slutt om at ordet «Allah» er det arabiske ordet for «Gud». Ordet «Allah» benyttes f.eks. både av arabisk talende kristne, jøder og bahaiere. Mange arabiske kristne bruker dog vendingen «Allāh al-'Ab» - «Gud Fader» - for å skille fra det muslimske bruket av ordet for Gud. Det arabiske språket og islam er like vel så sammenknyttet at det blir mer enn vanskelig å se disse to sakene fra hverandre.

Og igjen: Så vet vi jo alle at de metoder som benyttes av visse militante jihadistgrupper og andre ekstreme islamister nettopp faller i den mørkeste og dypeste kategori av ondskapen selv. Eksemplene er dessverre legio. Men som de fleste bør innse, så finnes det ikke 1,6 milliarder muslimske terrorister. Dog bør muslimer våge å ha som daglig morgenmantra: Hva kommer det av at så mange ekstremister og terrorister finner legitimasjon for sin terror og elendighet i koranen? Ett nyttig tips til muslimene: Se på relasjonen til teksten mer enn koranteksten selv. Det er i relasjonen man finner frøene til vekst. Men... "Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka?" Motet til å slippe taket, og å være til i det åpne landskapet kan dog være en fordring over ævne. Da er det kanskje noe lettere å gripe til sverdet for både den ene og den andre?

Men dog helt til slutt her; med et hjertesukk fra en sliten, skrøpelig, begrenset, svaksynt og halt gammel pilegrim: Ser man f.eks. på de siste 2 000 årene, som preges av mengder av skrekkelige kriger, terror, pest, naturkatastrofer, holocaust, undertrykkelse og skrekkens elendighet, så ser det ut til at Gud har god tid. Som Dostojevskij påpekte, så begynner vel prisen å bli ganske høy. Vel...

[ Hineni (Hebrew: הִנֵּֽנִי ) «Here I am».  ]