Spaltist Ida Marie Haugen Gilbert

Skribent og filosof

Marit&Irene, Fjelde og Elvis Presley

Selv ikke bedehusfolket klarer å motstå Elvis. Nå er det 40 år siden kongen forlot bygget for godt.

Publisert: 27. aug 2017 / 1092 visninger.

Kassettholderen hjemme der jeg vokste opp var fylt med salmekassetter av god bedehuskvalitet. Et menighetsblad vi fikk fortalte historien til en tenåringsgutt som hørte så mye på Alice Cooper, Motörhead, Iron Maiden og andre vederstyggeligheter at han en dag våknet opp og ikke kunne røre seg. Djevelen hadde angivelig tatt bolig i rommet.

Jeg stilte ikke spørsmål ved sannhetsgehalten i artikkelen. Jeg løp i skrekk og gru ned i stuen for å jakte mindre djevelske alternativer til  Metallica- og Kizz-kassettene mine, så det bar rett i samlingen til foreldrene mine.

Men der var det mest salmer om synd eller perleport. Hver gang jeg så litt lyst på tittelen, viste coveret bilder av menn med strengt blikk bak umoderne briller, eller damer med høy bølgepermanent. Ikke en tromme var å se.

Jeg skulle til å gå for et toneløst liv, da lyset slo ned. For der – midt mellom Gerhard Fjelde og Marit&Irene – sto Elvis Presley’s Greatest hits.

Siden har jeg vært blodfan av Elvis.      

Amerikas Jerusalem

På en roadtrip til Junaiten i fjor, besøkte jeg Jerusal.. ehm.. Graceland. Jeg gikk rundt hjemme hos Elvis og følte jeg hadde vært her før, i hvert fall på fest. Selv rommet med det snuskete speilet i taket føltes kjent. Da vi kom ut i hagen hvor han lå gravlagt, så begynte jeg å grine. Jeg begynte der og da å tro på alle vitnesbyrd fra Elvis-fans om at Elvis egentlig lever. ”Den døde er ikke i graven,” talte en stemme i hodet.

Vi kjørte videre gjennom Texas, og det ble kortere mellom kirkene, til vi stoppet i en småby ved navn Post. Her var en hel masse sjapper som solgte Jesus-nips. Bibelvers i rammer og på keramikk, Jesus-bilder og annen bedehuskunst i amerikanske dimensjoner. Og der, i hylla med kristne cd-er sto Elvis – Blue Hawaii og nok en Greatest hits. Jeg spurte dama som drev butikken om hvorfor Elvis fikk stå likeverdig blant alle de kristne nipsgjestandene. Hun sa at han var som en profet, og siterte ham på at ”I am not the king, Jesus is the king”.

Elvis lever

Hvis jeg skulle velge én person, død eller levende, å se på scenen så hadde det vært Elvis. Elvis er selve manifestasjonen av begrepet udødelighet.

Beatles kom etter med politiske budskap og engasjement. Elvis lot musikken hvile i seg selv, men sang på en måte som ga låta lyden av noe opphøyd. Den blandet seg ikke inn med spekulasjoner rundt Guds planer på jorden, prøvde ikke å forandre så mye, men lot politikk og krig og fred bli opp til Gud å bestemme. Det passet nok bra for deler av kristenfolket. Han forsøkte seg ikke med noe som konverterte ungdommen fra bedehuset til Blitz.

Ekstasen

Jeg har aldri skjønt greia med hallelujafølelsene folk snakker om å ha hatt på religiøse møter og stevner. Sånne som gynger med salige fjes til lovsang på kristne møter, med utstrakte armer, som om Gud selv sto på scenen. Da er det lettere å forestille seg at følelsen av å se Elvis Presley opptre, er som popversjonen av et møte med kristen kunst. Som Richard Sterban, en av musikerne til Elvis, uttalte i forbindelse med hans 40-års dødsdag 16. august: ”When I listened to him sing How Great Thou Art, I thought that if I looked up into the sky I might see Jesus looking down; that’s how powerful his version of the song was.”

Det er litt pinlig å ha fått en religiøs åpenbaring over grava til Elvis i hagen hans på Graceland. Men Elvis var den første som sang halleluja på en måte som ikke hørtes teit ut.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

178 innlegg  13478 kommentarer

Elvis og "bedehusfolket"

Publisert over 1 år siden
Ida Marie Haugen Gilbert. Gå til den siterte teksten.
Selv ikke bedehusfolket klarer å motstå Elvis. Nå er det 40 år siden kongen forlot bygget for godt.

Morsomt innlegg!  Når ble Elvis "stueren" på bedehusene?  Jeg vil anta at det ikke skjedde før på 70-tallet.  Selv om han sang gospel og salmer gjennom nesten hele karrieren, tror jeg nok det først og fremst var brylsleik, slengbukser, rock og syndige hoftevrikk "bedehusfolket" hos oss forbandt ham med på 50- og 60-tallet.

Kassettspillere var et relativt ukjent medium fram til slutten av 60-årene, men jeg hadde et par ugifte tanter som bodde hjemme hos mine besteforeldre - og de hadde platespiller (det hadde ikke vi)!  Men Elvis?  Nei, det ville nok vært helt utenkelig.  Jeg fikk lov å bruke denne vidunderlige platespilleren hver gang vi var på besøk - og kunne da variere mellom Kjell & Odd, De 10 søsknene Kolbjørnsrud, Venneslatrioen og Rolf Liström :-)

Kommentar #2

Ida Marie Haugen Gilbert

25 innlegg  87 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Haha - det var nok en særdeles guilty pleasure jeg fant mellom kassettene der ja.

1 liker  

Siste innlegg

Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
26 minutter siden / 47 visninger
Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 6 timer siden / 92 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
rundt 6 timer siden / 79 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 6 timer siden / 219 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 6 timer siden / 37 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 7 timer siden / 49 visninger
Andakten på NRK
av
Einy Rendal Elgsæther
rundt 8 timer siden / 89 visninger
HVA SKAL VI MED NÅDEN?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
rundt 9 timer siden / 126 visninger
Feil å stemple som antisemittisme
av
Hans Morten Haugen
rundt 9 timer siden / 54 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81204 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44396 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35389 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28689 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22803 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22429 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21022 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20323 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19378 visninger

Lesetips

Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 6 timer siden / 219 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 6 timer siden / 37 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 7 timer siden / 49 visninger
Om å gjøre seg forstått
av
Ole Kristian Karlsen
rundt 16 timer siden / 62 visninger
Keiserens nye klær
av
Marte Yri Evensen
rundt 16 timer siden / 215 visninger
Må bli et prestisjeprosjekt
av
Gunn Marit Helgesen
rundt 16 timer siden / 156 visninger
Norge trenger flere barn
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 16 timer siden / 110 visninger
Mens vi venter
av
Trygve Svensson
1 dag siden / 508 visninger
Forebyggende samlivstiltak
av
Trond Sæthren
1 dag siden / 391 visninger
Les flere

Siste innlegg

Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
26 minutter siden / 47 visninger
Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 6 timer siden / 92 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
rundt 6 timer siden / 79 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 6 timer siden / 219 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 6 timer siden / 37 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 7 timer siden / 49 visninger
Andakten på NRK
av
Einy Rendal Elgsæther
rundt 8 timer siden / 89 visninger
HVA SKAL VI MED NÅDEN?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
rundt 9 timer siden / 126 visninger
Feil å stemple som antisemittisme
av
Hans Morten Haugen
rundt 9 timer siden / 54 visninger
Les flere