Feil type muslim

Sosiologistudent Fatema al-Musawi sier til Vårt Land at hun ikke skjønner hvorfor ikke hun selv får ha ­definisjonsmakten over hva ­hijaben symboliserer. Rett før valget preger det religiøse hodeplagget ­hijab samfunnsdebatten. NRK har mottatt ­rekordmange klager fordi Faten Mahdi al-­Husseini bruker hijab.

Åsted for symbolkamper

Ifølge kjønnsforsker Beatrice ­Halsaa slår blant andre integreringsminister Sylvi Listhaug ­politisk mynt på debatten. Man bruker anledningen til å ­vinne ­definisjonsmakten over hva ­sjalet symboliserer.

Den muslimske kvinnekroppen har blitt et åsted for symbolkamper, mener den lesbiske feministen og muslimen Nora Mehsen. Selv knytter hun ­hijaben på en måte som ikke passer inn i våre tradisjonelle forventninger til hvordan den skal se ut. ­Grunnen til at hun bruker ­hodeplagget, er også annerledes.

Vi møtte hverandre i en debatt om annerledeshet i sommer på Olavfestdagene. Hun forklarer at hun bruker hodeplagget for å markere et politisk standpunkt – og det handler om identitet. Hun opplevde under oppveksten å forsøke å bli godtatt på premissene til majoriteten gjennom å distansere seg fra sin bakgrunn og gjorde alt for å fremstå «norsk». Nå bruker hun plagget fordi hun er «trygg på seg selv og sine identiteter».

Mørkemenn representerer

Det er ikke mye ved Nora ­Mehsen som fremstår undertrykt. På samme måte som hun knytter hodeplagget på en ny måte, fremtvinger hun også nye refleksjoner og bryter med tradisjonelle 
forestillinger om kjønn, seksualitet og religion innen islam.

Men i den politiske retorikken til Frp, er det ikke plass til Nora Mehsen. Det er ikke plass til de kreftene som kjemper innenfra for å endre tolkninger av ­islam og det muslimske miljøet. ­Minerva-journalist og forfatter Lars Akerhaug sa til Vårt Land i fjor at han er lei av at det han ser som religiøse mørkemenn har fått representere mangfoldet bak merkelappen «muslimer».

Når det politiske Norge blir opptatt av å adressere patriarkalske holdninger, ærestenkning og manglende demokratisk sinne­lag innenfor islam, snevrer det også inn bildet av muslimer.

Revolusjon nedenfra

Vårt Land har flere ganger løftet frem hvordan unge muslimer tar ­islamdebatten, uten at det synes godt i offentligheten. Det er heldigvis i ferd med å snu. «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå», skrev ­Nancy Herz i Aftenposten og utløste ­kronikkskred.

Unge muslimer har begynt å organisere seg i nye nettverk, gjennom sosiale medier og ­debattfora. Linda Noor bruker ordet «kjempegenerasjons­skille» når hun snakker om ­debattantene som nå trer frem.

Det hadde vært spennende om Frp kunne anerkjenne og løfte frem historiene om det moderate, moderne islam som nå trer frem på grasrotplan – de som ­ønsker å skape sin egen norsk-mulimske identitet. De har oppstått uten hjelp fra staten, kirken eller Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Jensens forbilde

Unge ­muslimer tar faktisk «skeia i egen hånd», som Frp pleier å si. Det burde imponere Siv Jensen, som selv viser til sin oldemor Betzy Kjelsberg, en av landets første kvinnesakskvinner. For Jensen er det forbilde at olde­moren i stedet for å demonstrere i gatene, leide privatlærer for å få seg utdanning. Fremskritts­partiet har stemt for å fjerne ­likestillingsloven og likestillings­ombudet, og vil ha slutt på all kvotering og fedrekvoten. ­Partiet ønsker at alle beslutninger som kan avgjøres av den enkelte, bør tas nærmest mulig folk selv.

Men valgfriheten deres har sine begrensninger. I går skrev Vårt Land at høyresiden virker like opptatt av å vite hva som er best for muslimske kvinner, som de har beskyldt venstre­siden for å gjøre med norske ­kvinner. Kjønnsforsker Cecilie Thun ­mener Frp på denne måten fratar muslimske kvinner aktørskap i sitt eget liv. Hun mener ­hijabdebatten i stor grad generaliserer muslimske kvinner, og at den er bygget på en stereotypi av en undertrykt, muslimsk kvinne.

Valgfrihet? 

Nora Mehsen er eksempelet på en kvinne som burde få støtte fra partier som er opptatt av økt mangfold og sterke kvinner i muslimske miljøer.

Selv om det er mye forskning som viser at kvinner bruker ­sjalet av egen fri vilje - og noen ganger som del av feministisk prosjekt, lukker Frp ørene.

Den hjemmeværende ­kvinnens politisk ukorrekte valg skal få respekt og rom av Frp. Men de lar ikke historien til ­feministiske kvinner med hijab stå til troende.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave, 25. august 2017.