Verdidebatt

La Faten bruke hijab

Det er dumt det er hijaben til Faten og ikkje viktigheita av at fleire deltek i demokratiet som blir diskutert før ”Faten tar valget” går på lufta.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mange ser ut til å meine at saka om at Faten Mahdi al-Hussaini får bruke hijab på programmet ”Faten tar valget” eigentleg  handlar om den fire år gamle ”krossnekt”-saka. Eg meiner det er langt frå så enkelt at me kan trekke inn at Siv Kristin Sællmann for fire år sidan vart beden om å ikkje bruke kross på grunn av klager frå TV-sjåarar. Den saka er ferdig, noko òg hovudpersonen sa i eit intervju med VG i 2015.

Dessverre ser det ut til at mange er av ei anna oppfatning. Det har kome så mange klager på at al-Hussaini får bruke hijab på eit NRK-program at det har blitt den saka Kringkastingsrådet har fått flest klager på nokon gong. I fleirtalet av klagene blir det trekt fram at Sællmann i 2013 fekk beskjed om å ikkje ha på seg kross medan al-Hussaini no får bruke hijab.

Hadde det berre vore forskjellsbehandlinga som vart tatt opp på generelt grunnlag, kunne eg forstått litt av kritikken. Dessverre gjer mange denne saka til ein del av den private, internettbaserte kampen deira mot islam. I følge Thor Gjermund Eriksen har NRK fått epostar som ikkje eignar seg på trykk.

Realiteten er at alt for mange nordmenn lever i lukka ekkokammer kor Merete Hodne, Hege Storhaug og andre islamfiendtlege røyster nesten er like store profetar som det Muhammed er i islam. I deira røynd eksisterer det ein kamp mellom det norske, kristne eller vestlege mot islam og muslimar. At ein person som frontar eit NRK-program får bere hijab blir berre nok eit teikn på at islam er i ferd med å vinne kampen.

No skal ikkje alle som har klaga bli tatt til inntekt for dette synet. Eg håpar ein del berre er opptekne av den prinsipielle skilnaden mellom å nekte krossbruk, men tillate hijab. Men viss ein skal følge same logikken vil hijabnekt denne gongen igjen kunne føre til at andre religiøse symbol, som til dømes ein kross, ikkje får vere synlege neste gong.

Eg kjøper argumentasjonen til NRK i denne saka. ” Serien handler bare om hennes personlige oppfatninger og hun representerer kun seg selv som velger”, seier Per Arne Kalbakk, etikkredaktør i NRK. Det Faten Mahdi al-Hussaini gjer i ”Faten tar valget” er ikkje veldig forskjellig frå det politikarar som Knut Arild Hariede, Hadia Tajik og Torbjørn Røe Isaksen gjorde i programmet På bortebane. Dei var programleiarar i kvar sine episodar og reiste rundt for å bli utfordra på eigne ståstader. Spørsmåla som vart reist rundt programmet handla mest om Hareide, Tajik og Røe Isaksen kunne blande rolla politikar og programleiar på denne måten, men dei kritiske spørsmåla då var ingenting i nærleiken av stormen mot NRK og ”Faten tar valget” nå.

”Jeg kommer til å få kritikk fordi jeg håndhilser på menn, fordi jeg stikker meg frem, fordi jeg går med hijab, fordi jeg mener mye. Jeg er for norsk for minoritetsmiljøene og for mye utlending for det norske miljøet, jeg passer ikke helt inn noen steder. Jeg står i konstant spagat mellom to svært ulike kulturer, og det er mange som meg.”

Dette sa Faten Mahdi al-Hussaini til Aftenposten då dei intervjua henne om programmet. Ho hadde rett i at ho ville få kritikk for å bruke hijab. Kor mykje trur eg ingen kunne ane. Det som uansett er sikkert er at al-Hussaini gjer ein viktig jobb når ho skal prøve å inspirere unge til å stemme ved valet i september. Ikkje minst kan det bety mykje for dei med innvandrarbakgrunn eller som sjølv er muslimar å sjå at demokratiet er for alle og at det finst politikk for alle.

Faten Mahdi al-Hussaini inspirerer meg. Ho bidreg til å bygge bruer mellom minoritetsbefolkninga og etnisk norske, mellom religion og det sekulære samfunnet og ikkje minst mellom menneske. Eg synest det er godt å sjå programleiarar som ope står fram og viser at dei er religiøse. Det viktigaste er ikkje kva dei som frontar TV-program på NRK har på hovudet, men kva dei har i hovudet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt