Lederartikkel Vårt Land

Valgkamp og flyktninger

Situasjonen til medmennesker fra krigsherjede områder burde vekke empati og føre til mobilisering.

Publisert: 24. aug 2017 / 3296 visninger.

De politiske partiene velger bevisst å styre unna temaet flyktningpolitikk i valgkampen, hevder John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty. Nå har organisasjonen lansert sitt fiktive parti «Flyktningpartiet», som ikke stiller til valg, men skulle ønske velgerne hadde stemt på dem om de hadde gjort det. Initiativet støttes blant annet av Flyktninghjelpen, NOAS og Mellomkirkelig råd.

Det har vært flere diskusjoner om flyktningpolitikk, også etter at valgkampen startet, men vi er enige med Amnesty i at spørsmålet synes å være nedtonet i valgkampen. Dette er forstemmende i et land med så lang historie knyttet til humanitær innsats. Unntaket er muligens Frp, som blant annet krever at asylsentra i Afrika og Asia skal erstatte dagens asylinstitutt.

En av årsakene til de andre partienes taushet er sannsynligvis det såkalte flyktningforliket, som ble inngått for to år siden av alle stortingspartier med unntak av fløypartiene. Mens Frp syntes avtalen var for liberal, var SV opptatt av at forliket etter deres mening inneholdt en rekke innstrammingsforslag som vil ramme mennesker med krav på opphold i Norge.

Det har også vært påpekt at de andre partiene har vært redde for å legge debatten i hendene på Frp. Med så mye frykt i deler av befolkningen – en frykt Frp har vært med på å skape – er det nemlig først og fremst dette partiet som vil tjene på debatten. Dette er enda mer forstemmende, og et eksempel på at partiet med sine skremsler har fått større innflytelse enn oppslutningen gir grunnlag for.

Den fortvilte situasjonen til medmennesker fra krigsherjede områder burde være et valgtema som vekker empati og fører til mobilisering. Norges historie som en humanitær aktør, både gjennom misjons- og bistandsinnsats, og i tiltak for flyktning­er, er konkretisering av verdier vi kan løfte fram med stolthet.

Det betyr ikke at vi skal være naive og invitere «alle hit», slik integreringsminister Sylvi Listhaug har antydet at hennes politiske motstandere ønsker. Det betyr heller ikke at vi ikke skal søke helhetlige løsninger sammen med andre europeiske land. Men vi har mye å gå på. En start kan være å løfte
opp situasjonen til sårbare barn, konvertitter og
ureturnerbare asylsøkere.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

Ben Økland

13 innlegg  3899 kommentarer

Publisert 25 dager siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
vi i Norge må stramme inn før også vi opplever at stadig flere områder i større eller mindre grad overtas av mafialignende aktører, og derfor blir mer eller mindre lovløse?

Min oppfatning er at innvandring er en belastning. Jeg begrunner tenkningen ut fra økologisk analyse og det faktum at ressursgrunnlaget i Norge tilsier at landet kan ikke brødfø selv en slik folkemengde som vi har i dag.

Men skal vi først ta i mot fremmede, så er det etisk rett å prioritere dem som trenger det mest, altså flyktninger og asylsøkere. Menneskerettighetene, anstendig moral, og Flyktningkonvensjonen forplikter.

En annen sak er at landet ikke med rette kan kalles en selvstendig stat når vi verken har kontroll over våre egne grenser eller vår egen lovgivning. Vi bør våkne opp og fri landet fra EØS-åket.

En grunn til det, er at eksempelvis byggebransjen er "så og si overtatt av mafialignende aktører" fra Øst-Europa. Øst-europeisk mafia har i lange tider figurert høyt på kriminalstatistikken hos oss, som eksempelvis også i Sverige.

Mesteparten av innvandringen til Norge er fra EØS-området. Vi har ingen kontroll over den. Når vi igjen får kontrollen, kan det gjerne vise seg etter en tid at vi faktisk "har noe å gå på", slik du etterlyser.

Svar
Kommentar #52

Svein Skjei

14 innlegg  924 kommentarer

Kanskje verden er for liten?

Publisert 25 dager siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.

Min oppfatning er at innvandring er en belastning. Jeg begrunner tenkningen ut fra økologisk analyse og det faktum at ressursgrunnlaget i Norge tilsier at landet kan ikke brødfø selv en slik folkemengde som vi har i dag.

Men skal vi først ta i mot fremmede, så er det etisk rett å prioritere dem som trenger det mest, altså flyktninger og asylsøkere. Menneskerettighetene, anstendig moral, og Flyktningkonvensjonen forplikter.

Det er interessant det du skriver her, og også at det er det begrensede ressursgrunnlaget vårt du argumenterer med. Vi vet at i verden i dag dør nær 8 millioner mennesker (er ikke sikker på anslaget) av sult hvert år. Over en milliard mennesker har ikke tilgang til nok mat. Du sier at ressursgrunnlaget i Norge tilsier at vi ikke kan brødfø vår egen befolkning. Jeg vet ikke om det er riktig, men jeg tror at vi i Norge er relativt heldig stilt uansett sammenlignet med flertallet av verdens befolkning. Matvareprisene øker og på verdensbasis er det behov for en betydelig øking av produksjonen. Av de store nasjonene er det Russland og Kina som har store uutnyttede potensial for jordbruksproduksjon, ellers er arealene begrenset. Økt produksjon må først og fremst skje ved økt produktivitet. Men i mange av de fattigste landene er mulighetene små. Selvsagt er ikke dette problemer som kan avhjelpes ved å la folk fra Afrika komme hit heller enn folk fra EØS-området. Men hvordan skal det være mulig for de fattigste nasjonene å øke matproduksjonen samtidig som de lider under ødeleggende indre konflikter, krig og terror? Et Norge, som riktig nok er lite, men som bare tenker på sitt er i hvert fall ikke mye hjelp i. Heller ikke at de sterkeste og mest ressurssterke fra fattige land bosetter seg i Europa og vesten. Kanskje er svaret at verden ikke kan fø på 8-10 milliarder mennesker? Er det et svar som vår anstendige moral kan leve med? Vårt Land prøver å begrense valgkamptemaet sitt til en diskusjon om hvem som er snillest og slipper flest inn i varmen hos oss, at "vi har mye å gå på".  Så slipper vi kanskje å snakke om de virkelige dilemmaene.

2 liker  
Svar
Kommentar #53

Søren Ferling

0 innlegg  4222 kommentarer

Forkert præmis

Publisert 25 dager siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Situasjonen til medmennesker fra krigsherjede områder burde vekke empati og føre til mobilisering.

Langt hovedparten er dagens asylansøgere kommer ikke fra krigshærgede, men fra overbefolkede områder. Hovedleverandøren er således i dag Nigeria og andre fredelige vestafrikanske lande.

Spørgsmålet er altså ikke et flygtningespørgsmål ,men et overbefolkningsspørgsmål - hvordan skal vi forholde os til at lande, som ikke kan forsørge egen befolkning, alligevel udvider den i en takt, som ingen lande ville kunne tåle ret længe.

5 liker  
Svar
Kommentar #54

Ben Økland

13 innlegg  3899 kommentarer

Publisert 25 dager siden

"Du sier at ressursgrunnlaget i Norge tilsier at vi ikke kan brødfø vår egen befolkning. Jeg vet ikke om det er riktig..."

Uten å sjekke relevante data opp igjen: Vi importerer omtrent 50-60% av det vi spiser.

Samtidig er vi en stormakt som eksportør av fisk. Skulle en mer omfattende konfliktsituasjon eller en eller flere (sannsynlige) større klimakatastrofer føre til vesentlig nedgang eller stopp i matvareimporten, så antar jeg nordmenn etter noen tids tilpasning vil kunne overleve på fisk og poteter.

Det er en hake ved formodningen min. Jeg viser til klima- og miljøminister Vidar Helgesens uttalelse av i dag. Vi kan forvente at pr. 2050 er det flere kilo plast enn fisk i havet, og da vil fiskene i havet dø ut. For å fremskaffe en kilo oppdrettsfisk, trengs to kilo fiskefor fra havfisk, så vi vil ikke da kunne overleve på oppdrettsfisk og poteter heller.

Klimakatastrofen som kommer, vil ifølge forskningen ikke ramme Norge så hardt som mesteparten av resten av verden. Det er liten trøst, for millioner på millioner av mennesker vil derfor velte inn over Norges grenser.

Oljealderens "velsignelser" har gitt oss tre, omfattende former for produkter: 1. Fossilt brennstoff (og klimakatastrofe), 2. plast (og massedød i havene), og 3. asfalt. Det siste produktets skadevirkninger kjenner vi ikke enda, men vi sprer stoffet ut i landskapet i veldige mengder. Asfalten "brytes ned" mekanisk, men de tunge hydrokarbonmolekylene med lange formler tviler jeg på spaltes så lett. Mest sannsynlig kommer de i næringskjeden, og trolig vil vi se dem gjøre seg merkbart gjeldende på kreftstatistikken.

Miljøpartiene tuller ikke. Dette gjelder rett og slett vår overlevelse. Olje- og energiminister Terje Søviknes sin mani for å åpne opp nye felter er ikke bare usannsynlig dum men også skremmende uforsvarlig.

"Av de store nasjonene er det Russland og Kina som har store uutnyttede potensial for jordbruksproduksjon, ellers er arealene begrenset."

Kanskje, men jeg tviler litt på det. Svære landområder i Afrika har fruktbar jord og (inntil videre) gode vekstforhold. Imidlertid er det slik at Afrikas ressurser år for år nettoeksporteres til rike land, og i stadig økende tempo. Det gjelder ikke bare mineraler etc., men også biomasse. "Globalisering" er et fornemt ord som konsernene, spekulantene og politikerne benytter for denne formen for plyndring.

Følgelig strømmer afrikanere til Europa, hvor maten deres også har tatt veien. 

For øvrig nytter det lite å snakke om økt produktivitet i jordbruket, hvis eksempelvis storparten av Nederland og Danmark står under vann. Da er det kanskje best at vi selv går på integreingskurs og lærer oss dansk og hollandsk, så vi bedre kan tilpasse oss alle de nye naboene vi får i hjemtraktene våre.

Svar
Kommentar #55

Ben Økland

13 innlegg  3899 kommentarer

Publisert 25 dager siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Spørgsmålet er altså ikke et flygtningespørgsmål ,men et overbefolkningsspørgsmål - hvordan skal vi forholde os til at lande, som ikke kan forsørge egen befolkning, alligevel udvider den i en takt, som ingen lande ville kunne tåle ret længe.

Enig i problemstillingen.

Saken er at når folk er mette og vel forsørget, så får kvinnene i snitt to barn eller litt færre. Befolkningen øker da ikke, kanskje minker den litt.

Når folk er fattige og sultne, så lever det i snitt opp minst fire barn etter hver kvinne. Befolkningen fordobles da for hver generasjon.

Løsningen, også på overbefolkningsproblemet, ligger i en rettferdig ressursfordeling.

Svar
Kommentar #56

Njål Kristiansen

140 innlegg  18369 kommentarer

Publisert 25 dager siden

Skjei har ved flere anledninger spurt hva som kan gjøres for å hindre den økonomiske migrasjonen fra Afrika. I dag har Spania, Frankrike, Italia og Tyskland inngått en avtale med Nigeria og Tsjad om at det skal bli mulig å søke asyl fra Afrika, og at grensekontrollen skal bli strengere for å holde folket fra de afrikanske landene mer på plass. Det er nok den rette veien å gå. Jeg har nevnt dette minst et par ganger før men Skjei har ikke sett det som tilstrekkelig. Likevel, som også Økland påpeker vil velstandsøkning og -fordeling bidra til å bedre utsiktene, men det er tiltak som tar lengre tid å få på plass. 

Det er den mobile underklassen, og de er mobile fordi de knapt har annet å gjøre enn å flykte, som legger ut på tur. AlJazeera hadde en dokumentar om dette i kveld og det er bedring i situasjonen fra Gambia som dette programmet handlet om. Etter at den nye presidenten kom til makten i februar har flyktningestrømmen derfra avtatt betraktelig. 

Da kan vi trekke en del-konklusjon om at vanstyre er med å bygge opp under fluktstrategier, og da må det være i alles interesse å bidra til at vanstyre ikke forekommer. For noen diktatorer er det kanskje behagelig at problematiske innbyggere heller flykter så de slipper å streve med dem, men mennesker i arbeide betyr også inntekter, men kanskje ikke alle diktatorer tenker på utgifter til inntekts ervervelse når de heller kan beholde pengene i egne lommer uten å anstrenge seg. 

Svar
Kommentar #57

Søren Ferling

0 innlegg  4222 kommentarer

Publisert 25 dager siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Løsningen, også på overbefolkningsproblemet, ligger i en rettferdig ressursfordeling.

Hvad er retfærdigt i den sammenhæng - verdenskommunisme ?

Ellers er et rigtigt med sammenhængen mellem velstand og befolkningsforøgelse, men den indsigt havde man også i 70'erne og man vidste at det skulle ske 'nu', hvis ikke læsset skulle vælte.

Det gjorde man så ikke noget videre ved og nu står vi i en ikke løselig situation som følge af alderspyramiden i ulandene, der netop er fremkommet som resultat af at man intet gjorde mens tid var.

Derfor står vi overfor en katastrofe, der ikke længere kan afværges og det er det vi må tage stilling til. Hvordan forholder man sig til at det rigtige ikke er muligt.

3 liker  
Svar
Kommentar #58

Svein Skjei

14 innlegg  924 kommentarer

Publisert 25 dager siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Skjei har ved flere anledninger spurt hva som kan gjøres for å hindre den økonomiske migrasjonen fra Afrika. I dag har Spania, Frankrike, Italia og Tyskland inngått en avtale med Nigeria og Tsjad om at det skal bli mulig å søke asyl fra Afrika, og at grensekontrollen skal bli strengere for å holde folket fra de afrikanske landene mer på plass. Det er nok den rette veien å gå. Jeg har nevnt dette minst et par ganger før men Skjei har ikke sett det som tilstrekkelig. Likevel, som også Økland påpeker vil velstandsøkning og -fordeling bidra til å bedre utsiktene, men det er tiltak som tar lengre tid å få på plass. 

Logikken burde vel tilsi at muligheter til å søke asyl fra Nigeria og Tsjad nå vil føre til at økonomiske migranter unngår disse landene og finner andre måter å komme seg til Europa? De er da ikke så dumme at de vil søke asyl all den tid de vet at det ikke vil innvilges? Men vi får se. Det kan jo føre til at reelle flyktninger søker til Nigeria, men per i dag er disse i kraftig mindretall. Så om dette er tilstrekkelig? Jeg har nok mine tvil fremdeles. Som jeg har sagt tidligere; mennesker som har satset alt de har, har forlatt alt og kanskje vært på reise i måneder og år, vil ikke akseptere at muligheten til å nå paradiset i nord blir tatt fra dem.

Du skriver videre at velstandsøkning og fordeling vil bidra til å bedre utsiktene osv. Men ser vi egentlig noe særlig tegn som skulle tyde på velstandsøkning av betydning i overskuelig framtid? Jeg for min del ville ikke være særlig optimistisk i så henseende.

1 liker  
Svar
Kommentar #59

Svein Skjei

14 innlegg  924 kommentarer

Publisert 25 dager siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Klimakatastrofen som kommer

Ja, det ser nok ut for det. Jeg er stort sett enig i situasjonsbeskrivelsene dine. Spørsmålet er fremdeles hva vi realistisk sett kan foreta oss. En stans i norsk oljeutvinning f.eks. er jo bare tullete. Det er nok av land i opec og ellers som ville glist godt om Norge skulle finne på noe så smart.

Og plast er noe dritt. Jeg sorterer plastavfallet mitt så godt jeg kan. Holland og Danmark (ikke hele vel?) under vann vil absolutt være kjedelig. Spørsmålet er vel kanskje ikke om, men når. For om det kan unngås er jeg ikke sikker på.

Svar
Kommentar #60

Njål Kristiansen

140 innlegg  18369 kommentarer

Publisert 25 dager siden
Svein Skjei. Gå til den siterte teksten.
Du skriver videre at velstandsøkning og fordeling vil bidra til å bedre utsiktene osv. Men ser vi egentlig noe særlig tegn som skulle tyde på velstandsøkning av betydning i overskuelig framtid? Jeg for min del ville ikke være særlig optimistisk i så henseende.

Ja, flere land har utviklet en middelklasse. Du vil finne både villastrøk og biler i flere afrikanske land nå om dagen, men det skaper ikke overskrifter så vi hører mindre om det. I dag er det viktigste at disse gruppene får vekstvilkår til å bli større og sterkere, omfatte flere og bli en faktor å regne med i sitt samfunns utvikling. Endringen har skjedd de siste tyve år og har rykket millioner opp av fattigdom. 

La meg nevne en annen side ved Nigeria; da Zimbabwe la seg ut med de hvite farmerne der, flyttet mange av dem til Nigeria og er i dag i gang med å dyrke jorden der. I det lange løp vil dette bety mat til nigerianere så vel som mat for eksport. Jeg ville ikke visst dette hvis jeg ikke i perioder hadde fulgt afrikanske nyhetskanaler for de forteller om flere sider ved samfunnet enn innsamlingsaksjoner i Norge. Det pågår et hverdagsliv som er anderledes enn vårt, men det er underveis til å nå vår standard. I alle land streber de etter å nå vår standard. Noen vil greie det, andre ikke. Husk at det bor 1 mia mennesker i Afrika i dag. Om 1 mio er på flukt er det 1 promille. Selv om det er 10 mio er det ikke mer enn 1 prosent. Det er ikke slik at afrikanere flest er i bevegelse mot Europa. Afrikanere flest er ved røttene sine og forsøker å forbedre sine liv der de er. 

Til tross for de enorme vanskene Sør-Afrika står overfor arbeides det intenst med å forbedre vilkårene. Bl.a. skjer det et opprør mot korrupsjon. I fremtiden vil det ikke være like lett å være korrupt hverken i Sør-Afrika eller resten av kontinentet. Bistanden som har gått inn og bygget strukturer fra bunnen av har nok begynt å nå frem og vi ser forsiktige resultater av det. Vi bør støtte og utvide denne bistanden der hvor det finnes muligheter for vekst. Generelt kan man si at hele Afrika er en vekstsone, men det vil være synd om alt skal gå til kineserne. Afrikanerne fortjener å få fruktene av sitt arbeide og selv bygge kapital for å utvikle landene sine. 

Svar
Kommentar #61

Svein Skjei

14 innlegg  924 kommentarer

Publisert 25 dager siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Til tross for de enorme vanskene Sør-Afrika står overfor arbeides det intenst med å forbedre vilkårene. Bl.a. skjer det et opprør mot korrupsjon. I fremtiden vil det ikke være like lett å være korrupt hverken i Sør-Afrika eller resten av kontinentet. Bistanden som har gått inn og bygget strukturer fra bunnen av har nok begynt å nå frem og vi ser forsiktige resultater av det. Vi bør støtte og utvide denne bistanden der hvor det finnes muligheter for vekst. Generelt kan man si at hele Afrika er en vekstsone, men det vil være synd om alt skal gå til kineserne. Afrikanerne fortjener å få fruktene av sitt arbeide og selv bygge kapital for å utvikle landene sine. 

Ja, jeg er enig i mye av det du sier. Ser forresten  i Aftenposten at den gamle SVeren Erik Solheim har innsett at om fattigdom skal bekjempes er det kapitalisme som er rett medisin (det kan du jo ta med din venn Økland). Men det kan nok ta noen generasjoner, tror jeg. Korrupsjonen er et av de største hindrene, og Afrika er stort.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
21 minutter siden / 6258 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
40 minutter siden / 6258 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
42 minutter siden / 6258 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 1 time siden / 6258 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Israels hovedstad
rundt 2 timer siden / 132 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Om du kan være god uten Gud?
rundt 2 timer siden / 216 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Israels hovedstad
rundt 3 timer siden / 132 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 425 visninger
Rune Eidsaa kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 3 timer siden / 548 visninger
Rune Eidsaa kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 3 timer siden / 548 visninger
Les flere