Et fungerende kirkedemokrati trenger Åpen Folkekirke

Vårt land hadde mandag et intervju med meg der overskriften var "Åpen folkekirke døyr". Overskriften var hentet fra en facebokkommentar der jeg stilte spørsmål om Åpen folkekirke kan komme til å dø om en ikke setter inn ressurser for å bygge organisasjonen.

Valget i 2015 ble på mange måter en suksess. Åpen folkekirke oppnådde flertall i mange bispedømmeråd og har flertall på Kirkemøtet. Valgdeltakelsen ble større en noensinne, 15,1 % av de stemmeberettige benyttet stemmeretten. Kanskje ikke veldig imponerende hvis en velger å se det som et uttrykk for medlemmenes engasjement, men sammenlignet med tidligere deltakelse, var det en kraftig økning.

Åpen folkekirkes viktigste sak er gjennomført. Siste kirkemøte vedtok ny liturgi for likekjønna ekteskap.

Neste valg er i 2019. Det skal velges representanter til menighetsråd og bispedømmeråd som utgjør deler av Kirkemøtet. Valget i 2015 hadde en sak som engasjerte, ny liturgi til bruk ved vigsling av likekjønna par. Med denne saken klarte vi å mobilisere noen prosent ekstra sammenlignet med tidligere valg. Utfordringen nå blir å opprettholde engasjementet fra valget i 2015 og helst øke det. For at vi skal klare det, må vi  ha sakene som engasjerer og vi må ha på plass en organisasjon som  skal drive arbeidet fram til valget og gjennom en viktig valgkamp. Jeg antar at også andre grupper vil presentere lister og drive kamp for sine saker. Skal vi forvente at kirkemedlemmene vil delta, må de vite at bak programmet og listene med kandidater, ligger det et grundig arbeid. De må vite at sakene er behandlet på en skikkelig måte og er resultat av en demokratisk prosess. Et kirkedemokrati kan ikke fungere uten at medlemmene opplever at dette angår dem og sakene virker gjenkjennelige.

I 2015 hadde vi saken som det var enighet om i Åpen folkekirke.  I andre saker må vi anta at det er stor spredning i synspunkter. Derfor er det helt avgjørende at vi har en organisasjon som på en demokratiske måte skal bestemme hva Åpen folkekirke skal mene.

Vi har to år på oss til neste valg. I løpet av det kommende året må arbeidet med å lage programmer og presentere kirkens utfordringer, være godt i gang. Medlemmer i Åpen folkekirke skal inviteres til møter/samtaler der saker skal diskuteres.  I løpet av vinteren 2019  må alt være på plass med program og lister. I flere bispedømmeråd finnes det ikke organisert virksomhet.  Som sikkert de fleste forstår, haster det med å få plass en organisasjon. Vi trenger tillitsvalgte regionalt som er demokratisk valgt og som tar ansvar for at alt alle prosesser foregår i samsvar med demokratiske prinsipper.

Like viktig som å drive organisasjonen vil det å være å ha tillitsvalgte som kan delta i debatten i det offentlige rom. Valgdeltakelse og engasjement i 2019 vil vise om vi har klart å gjøre kirken synlig og engasjerende som gjør at kirkemedlemmene møter opp ved valget.  Kirken og Åpen folkekirke representerer saker og verdier som mange er opptatt av. Ingen kan unngå å bli utfordret av de store spørsmål som gjelder  liv og død, altså de eksistensielle spørsmål. Dette er spørsmål som tilhører det offentlige rom. Det er vårt ansvar å vise at kirken er stedet for denne type spørsmål. Til det trenger vi tillitsvalgt som vet at de har en organisasjon bak sitt engasjement.  Som vet at organisasjonen gir ekstra styrke i det offentlige rom. Det er mange som mener at tro og religion skal privatiseres og holdes unna det offentlige rom. Kirken må vise at spørsmål som engasjerer og er så viktig for mange, alltid også tilhører det offentlige rom.

Kirken har ansatte, både geistlige og andre som har som sin oppgave blant annet  å synliggjøre kirken. Den demokratiske kirken der Åpen folkekirke har en viktig rolle, kan være med på å øke engasjement. Det er Åpen folkekirke som kan sette dagsorden og skape debatten. Da er vi helt avhengig av en sterk og velfungerende organisasjon. Det har vi ikke nå og det begynner å haste med å få den på plass både sentralt og regionalt.

Av Rolf Reikvam

tidligere stortingsrepresentant  SV