Det er verdt et forsøk

Det går an å se for seg at disse egenskapene kan kombineres, men debatten havner ofte i et spor der man ikke kan mene det ene uten samtidig å mene at det andre standpunktet er på jordet.

Elg og folkedans

«Kirken bør ivareta tradisjonene, holde på de gamle salmene, og ikke forsøke å være kul og markedstilpasset.» Underforstått: De som mener at kirken må forandre seg, ønsker seg en kommersielt orientert trendværhane uten respekt for egen historie.

På motsatt side: «Kirken må følge med i tiden, forholde seg til hva folk vil ha, og ikke være et nedstøvet hus for damer med grått hår.» Underforstått: De som mener at kirken bør tenke litt om før den kaster seg på nye trender, er fastgrodde og umoderne og uten kontakt med det virkelige liv.

Også debatten om gudstjenesten preges av denne dynamikken. Ikke minst kommer dette til overflaten i forbindelse med gudstjenester som er skreddersydd for visse grupper, gjerne i forbindelse med bestemte begivenheter som finner sted utenfor kirkerommet.

Det kan være elg-gudstjeneste i forbindelse med høstjakta, folkedansmesse i forbindelse med lokale bygdearrangementer eller skolestartgudstjeneste i forbindelse med at et nytt kull med seksåringer har tatt på seg ranselen for første gang.

Stor kreativitet

Ifølge Kirkerådet har om lag 250 av Den norske kirkes drøyt 1.200 menigheter et eller annet tiltak med ordet «skolestart» i navnet. De to kommende helgene vil mange gudstjenester være rettet spesielt mot denne målgruppen, en målgruppe som gjerne følges av både én og to generasjoner ved slike begivenheter.

Nå er skolestartgudstjeneste noe av det mindre outrerte i kategorien «spesialgudstjenester». Tidligere i sommer ramset vi opp blant annet spinnergudstjeneste («et skamløst publikumsfrieri», ifølge Manglerud-sokneprest Espen A. Hasle), demensgudstjeneste, skalldyrgudstjeneste, kjæledyrgudstjeneste, Frost-gudstjeneste og bike-in-gudstjeneste.

Kreativiteten er stor og virkemidlene varierte, men målet er alltid å få mennesker som vanligvis ikke går i kirken til å føle seg spesielt invitert og inkludert. «Dette opplever jeg som en svært viktig gudstjeneste. Her møter jeg mange som vanligvis ikke ville tatt turen inn i et gudshus», sa daværende sokneprest i Trefoldighetskirken i Arendal, Åsta Ledaal, til Agderposten da hun åpnet dørene for motorsykler i vår.

Færre på gudstjeneste

Men selv om hensikten er god, er slike konsepter en lissepasning til dem som mener at kirken er i ferd med å miste seg selv i jaget etter å være relevant og markedstilpasset (en kritikk man delvis tar brodden av ved å være ærlig om publikumsfrieriet, slik soknepresten i Manglerud var). Og det må være lov å stille spørsmål ved nye tiltak uten å bli beskyldt for å være surmaget.

Problemet med kritikken mot spesialgudstjenestene, er at den ikke kan brukes til annet enn å bremse lysten til å eksperimentere. Tanken om at folk først og fremst vil ha stabilitet, uforandrede tradisjoner og de samme salmene som for 50 år siden – for eksempel basert på at et hundretall nordmenn konverterer til Den katolske kirke hvert år – tåler ikke møtet med virkeligheten.

Deltakelsen på gudstjenestene i Den norske kirke er på retur og har vært det i mange år. Lite tyder på at folk flest har et aktivt ønske om at gudstjenesten skal være slik den alltid har vært.

Et steg på veien

Kirkens overordnede svar på denne utfordringen, er gudstjenestereformen som ble sjøsatt i 2011. Etter et langvarig arbeid ble den enkelte menighet gitt langt større frihet til å forme sitt lokale («stedegne») utrykk og variere gudstjenesten mer.

Ikke alt som prøves ut blir like vellykket, og alt er nok ikke like gjennomtenkt. En del kommer til å virke kleint i etterpåklokskapens lys, noe virker kleint allerede nå, men løsningen er uansett ikke å fortsette akkurat som før.

Kanskje er ikke motorsykkelgudstjeneste svaret på gudstjenestenedgang og medlemsfrafall, men det kan være et lite steg på veien mot en kirke der flere opplever seg inkludert og sett. Da er det verdt et forsøk.

(Foto: Lone Jeanett Jespersen fra Vennesla MC-klubb ledet an i kortesjen under vårens bike-in-gudstjeneste i Trefoldighetskirken i Arendal. Foto: Silje Bratland Roksvåg, Agderposten)