Verdidebatt

Vi, de radikalkonservative

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ikke sjeldent blir «konservativ» anvendt som et slags skjellsord. Men er det noen skam i å være konservativ? På ingen måte—jeg beskriver meg selv helst som radikalt konservativ. Da kan man kanskje lure; hva innebærer det egentlig å være radikalkonservativ?

Det intelektuelle og det åndelige

I morgen, fredag, lanserer vi magasinet Mentsch, som Vårt Land skrev om for et par uker siden. Magasinet profilerer seg som radikalkonservativt. Her skal det åndelige og det intellektuelle flyte sammen. Både det intellektuelle og det åndelige setter oss nemlig i stand til å avdekke sunne strukturer—strukturer som hjelper mennesket med å utfolde og utvikle sin menneskelighet. Dette er eksempelvis strukturer i forbindelse med stat, kirke og familie. Og en konservativ vil, som begrepet antyder, konservere slike strukturer. Det betyr altså ikke konservering for konserveringens skyld: Alle strukturer skal utforskes og utfordres, ofte justeres, og bare de sunne skal tas vare på.

Derfor må den konservative forkaste ideen om at det er moralsk likegyldig hva enkeltpersonen foretar seg, så lenge vedkommende ikke direkte skader noen. Dette betyr at den radikalkonservative aldri kan akseptere samtidens personlige liberalisme (men her må man holde tungen rett i munn: Det betyr ikke automatisk at den radikalkonservative må forkaste politisk-filosofisk liberalisme). En radikalkonservativ vil påpeke at både du og jeg er mennesker. Av denne enkle grunn er det noen begrensninger i vår natur. Mens trærne blomster ved jord, sol og vann, er mennesket avhengig av sunne strukturer, være seg teologiske, sosiale, politiske og økonomiske. De strukturene som bidrar til at det menneskelige utfolder og utvikler seg, er sunne strukturer.

Det er mange som kaller seg konservative—og mange av disse kan være temmelig forskjellige fra hverandre. Den radikalkonservativ er ikke bare opptatt av strukturene, hvordan disse er og bør være; den radikalkonservative må naturligvis også være radikal. Og med radikal mener jeg det som er gjennomgripende, det som gjennomsyrer alt. Det betyr at det ikke bare er strukturene som er betydningsfulle; det er menneskene som operer innenfor strukturene som er betydningsfulle. Det er tross alt på grunn av menneskene at den radikalkonservative i det hele tatt er interessert i strukturer. Og for den radikalkonservative innebærer dette et visst ansvar. Den radikalkonservative må ut av sitt hjem og danne relasjoner, aktivt elske sin neste. For det er dette, å elske, som er essensen av sunn menneskelig utfoldelse og utvikling.

Radikalkonservative og rabbinere

Det er tre dimensjoner ved radikalkonservativismen. Disse kan formuleres som dyder: Den radikalkonservative etterstreber å være tenkende, elskende og åndende. Det å være tenkende er å interessere seg for det menneskelige. Hva vil si å være et godt menneske? Dette avdekkes ved filosofi og litteratur og teologi og andre vitenskaper. Det er spesielt to spørsmål tankene skal utforske og utfordre: Hva er gode strukturer? Hvordan skal mennesket operere innenfor disse strukturene?

Det å være elskende er å forstå mennesket som først og fremst relasjonelt; og utleve dette menneskesynet i praksis. Det å være åndende er å hengi seg til Gud fremfor å hengi seg til seg selv, med alt som dette innebærer.

Innenfor de tre radikalkonservative dimensjonene kan det være mye uenighet, som det også vil være i magasinet Mentsch. Det er litt med radikalkonservative som med rabbinere: Der to eller tre er samlet for å diskutere, hender det ikke sjeldent at det er fire forskjellige synspunkter. Dette skyldes den radikalkonservatives begeistring for mennesket og iver etter å avdekke det gode, samtidig som han eller hun må anerkjenne at mennesket bare vet stykkevis og delt. Det maner til, på en og samme tid, både bestemthet og ydmykhet. Nettopp derfor må man alltid være åpen for andre resonnementet.

Det betyr at den radikalkonservative er i konflikt både med den personlige liberalismen, og er i eksil blant mange av de som gjerne kaller seg for konservative. Her, blant de radikalkonservative generelt og i Mentsch spesielt, kan man på én og samme tid tenke fritt, elske aktivt og ånde hengivent.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt