Verdidebatt

Nittitallsnostalgi i lekeland

Verdier slo godt an for KrF i 1997, men partiet klarer ikke å nyttiggjøre seg årets verdivalg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Partiet åpnet valgkampen 
på Baluba Lekeland i Bergen. Det illustrerer et parti som holder i hevd sitt image fra velmaktsdagene på nittitallet, da familie og valgfrihet kom på agendaen gjennom kontantstøtten. Det myket opp partiets strengt kristne ansikt, og ga appell utover tradisjonelle målgrupper.

Kristne verdier

Men det er ikke der partiets mulighet ­ligger i dag. Velgerne – og ­andre ­politikere – vil snakke om kristen kulturarv, flerreligiøsitet, sekularisering. Verdidebatten i Norge har fått høy temperatur, ­velgere på hele den politiske skalaen opplever at mye står på spill for landets fremtid.

Her blir KrF liggende og duppe halvveis under overflaten. Mange vil si seg enig i de store ordene om menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Men verdier som kulturell markør er det som brenner nå, og de generelle verdiene holder ikke mål som svar.

Det er betegnende at når Knut Arild Hareide grilles av NRKs politiske valgkvarter, er det ingen som kan sette fast siviløkonomen om skatt på arbeidende kapital.

Treffe nåtiden

Men når KrF-lederen utfordres på hvordan han kan si at partiet ikke blander politikk og religion, samtidig som partiet kaller seg kristendemokratisk, er det som om språket forvitrer. Svaret blir ­sjablongmessig.

Det sier noe om interessen for religion i offentligheten at partiet plutselig får muligheten til å snakke om sin kristendemokratiske ideologi - men ledelsen er ikke godt nok forberedt.

Det holder ikke å si at KrF snakket om kristne verdier før de andre partiene - det ­handler om hvem som treffer om hva ­kristen kulturarv og kristne ­verdier ­betyr.

Faktisk er det NRKs spørsmål – forholdet mellom ­religion og politikk – KrF burde jobbet mest med nå. Det trengs når ­kristne verdier tas til inntekt for en ­solidarisk holdning til flyktninger, når de har blitt en etnisk ­markør for norskhet i en tid med økt mangfold – og når de for noen har blitt et anti-islamsk symbol.

Alvor og baluba

Hva hadde skjedd om KrF-ere trådte tydeligere frem med sine refleksjoner om tro og religion? Det gjør andre politikere nå med en ny naturlighet – senest Trine Skei Grande om Jesus i gårsdagens Vårt Land.

Men for KrF er det, ironisk nok, ikke like enkelt. De tillitsvalgte er skolert til å trå varsomt i møte en sekulær presse og offentlighet. Slipper partiet opp her, kan det føre til at grasrotpolitikere med hang til bokstavtro bibelsitater føler seg for frimodige. Da er det tryggere i lekeland.

Den nå avdøde munken ­Arnfinn Haram kom med krass kritikk av kristenheten inkludert denne avisen for fem år siden. Da skrev han at «Kristenfolket kjemper mot mørkemannstempelet med lettvint sentimentalitet og folkelighet». Han gikk ut mot det han kalte fordummende gladkristendom.

Kan en partileder fra KrF med sterk gudstro og oppvekst på ­bedehuset treffe debatten om vårt flerreligiøse samfunn? Kan han bruke det til å formidle partiets politikk med personlig kraft? Er det noe mer fra oppveksten på Bømlo enn idyllen og svelene som serveres Erna ­Solberg hos familien Hareide?

Bibeltro

KrF ser ut til å være det partiet som minst av alle var forberedt på at valgkampen skulle handle om kristne verdier. Nå i innspurten ser det ut som de har lagt om strategien.

Skal man bli synlige, må man ha fiender. Partiet duellerer mot Frp om kristne ­verdier med høy temperatur. De ­utfordrer de ­andre partiene på skoleguds­tjenester, søndagen som ­hviledag, KRLE og grunnlovens ­kristne verdier. KrFs 
generalsekretær faktasjekker Harald Eias påstander om kristendom. Det jobbes for å hente hjem 
eierskapet til og forståelsen av kristne verdier.

Skaffe fiender

Problemet er at samarbeidsspørsmålet har blitt et verdivalg, og det er livsfarlig for KrF. Når Hareide går i klinsj med Sylvi Listhaug og Siv Jensen, engasjerer han de KrF-velgerne som mener kristne verdier er det samme som raushet for flyktninger, ansvar for klima og fordeling. De kan ikke forstå hvordan det lar seg forene med å bidra til at Frp kan regjere.

For andre KrF-velgere er ­kristne verdier kristendom i skolen og å hindre at islam får prege Norge. De er redde for hva sosialistene kan finne på, og forstår ikke at KrF kan åpne for Ap-samarbeid.

Alle skal med

I stedet for å velge en kurs, ser det ut som man veksler på fiendebilder fra uke til uke for henholdsvis å holde på kjernetroppene og mobilisere de sentrumsorienterte velgerne. Frp er fienden den ene dagen, Ap den neste. For velgerne er det umulig å forstå – dermed blir KrF uklart nettopp der det burde vært klart. KrF kan derfor tape den 
tydeligste verdivalgkampen ­siden ­nittitallet.

(Bildet: Olaug Bollestad, Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad i lekeland 12. august. Foto: Synnøve Horvei, NRK)

Les mer om mer disse temaene:

Åshild Mathisen

Åshild Mathisen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt