Kristoffer Eknes

Historiker
3

Troens tvil, mistillit og troløshet

«Det er ikke noe ideal å tvile, og det er ingen grunn til å fremelske tvil i seg selv. Men det finnes gode grunner til å snakke sant om hvordan vi opplever livet» fremmet Dagen i en lederartikkel (06.09.2016). Jeg er tvert uenig. Dette er en kjærlighetserklæring til tvilens trosuttrykk.

Publisert: 23. aug 2017

Vi kristne har en tendens til å frykte tvilen. Når den banker på døren trekker vi for gardinene og låser døren. Kanskje vi frykter at den skal overmanne troen og føre til at vi forlater den. Andre ganger forstår vi den som en prøvelse som vi må komme igjennom. Tvilen blir tolket som noe negativt, men er den virkelig det?

Jeg har i lengre tid hatt et problem med en negativ forståelse av tvil. Å sette tvilen opp mot troen virker kunstig konstruert. For kan en tvile uten å tro? Dersom en ser nærmere på hva tro og tvil er ser en at de deler noen egenskaper, hvor den mest sentrale er ‘usikkerhet’. Samtidig må vi skille mellom ulike tros- og tvilsaspekter. Jeg tror at troen består av tre elementer, den eksistensielle troen, tiltroen og trofastheten. Likeledes har usikkerheten tre aspekter; eksistensiell tvil, mistillit og troløshet.

Det å anerkjenne usikkerheten omkring Guds eksistens er like mye et uttrykk for tro som tvil. For vi kan ikke 'vite' at Gud eksisterer, selv om vi har gode indisier og argumenter. Selv ikke de mest etablerte forskere vil kunne si at noe er utenfor enhver tvil. Som den berømte teologen Paul Tillich skriver; “A scientist who would say that a scientific theory is beyond doubt would at that moment cease to be scientific”. Det å tvile er en del av det å tro, men en kan ta det enda lengre. Tvil er en forutsetning for å tro. Uten tvil er det ingen tro, men sikker viten. En slik forståelse kan både avvæpne tvilen og tilføre en ydmykhet til vår tro. Men hva er troen uten tillitt?

Å ha tiltro til noen kommer ikke av seg selv, men bygges over tid. Slik er det også med tillitten til Gud. Det å stole på Gud ofte det vanskeligste, kanskje fordi en sjeldent opplever å ha en levende relasjon til Gud. Han kan virke stum. Mitt forhold til Gud var preget av en opplevelse av distanse helt frem til jeg en dag lå på sykesengen og ikke kunne snakke. Jeg ble stille og Gud fikk slippe til. Sakte, men sikkert, vokste tillitten til Gud. Så om vi mister tillitten til Gud, så kan en liten ting (som stillhet) være med å gjenskape tillitt. Det tar meg videre til det siste punktet.

Å være tro mot noen handler både om ærlighet og trofasthet, og begge deler er viktige elementer i troen vår. En skal være ærlig mot både seg selv og andre, samtidig som vi skal være trofast. Den berømte forfatteren C.S. Lewis sier det slik; “Now Faith, in the sense in which I am here using the word, is the art of holding on to things your reason has once accepted, in spite of your changing moods”. Selv om vi har en eksistensiell tro og har en voksende tillitt til Gud, så vil det komme dager hvor sikkerheten kan svinge. Da er trofastheten viktig.

Bare tenk på Thomas (som noe urettferdig blir kalt tvileren). Selv om han både hadde en eksistensiell tvil og en mistillit til det Jesus hadde sagt, så forble han trofast og holdt seg sammen med de andre disiplene. Og hva skjedde? Jesus viste seg og imøtekom de behovene som Thomas hadde oppgitt som nødvendige for å kunne tro.

Når vi så omtaler tvilen negativt, så er det kanskje i frykt for troløshet og mistillit. Men dersom vi ikke erkjenner at tvil er en nødvendighet av troen, så gjør vi som så alt for mange gjør i møte med kritiske innvendinger. Vi slukker lyset og låser døra. Men kanskje vi neste gang skal trekke fra gardinene, lukke opp døra og invitere tvilen inn i varmen, og ta samtalen med den over en kopp kaffe. For meg har det vært en utfordrende, men styrkende dialog som har lært meg å stole på Gud og være trofast mot Ham. Og om jeg innimellom skulle være «…troløs(e) så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv» (2.Tim. 2, 13).  

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

33 innlegg  2002 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

God artikkel om Tvil og Tro.

Jesus gav Thomas rom.  Takk.

Kommentar #2

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

At du tør ?

Publisert nesten 3 år siden
Kristoffer Eknes. Gå til den siterte teksten.
Men dersom vi ikke erkjenner at tvil er en nødvendighet av troen, så gjør vi som så alt for mange gjør i møte med kritiske innvendinger. Vi slukker lyset og låser døra

Kristne  skal ikke ha tvil, de skal ha tro - er den vanlige oppfatningen.  Det er godt at noen tar opp hansken igjen, og drøfter spenningen mellom tvil og tro.  

Sterkttroende, fanatiske og sannsynligvis også ekstremkarismatikere vil aldri erkjenne noen  som helst form for tvil innenfor sin tros lukkede gardiner.

Takk for et viktig og godt innlegg. Dette burde få plass i stallen "lesetips" her.

For noen år siden skrev jeg noe lignende her på VD.  Leste nettopp igjennom det på nytt, og det inneholder stort sett de samme tankene. Det som var interessant var de mange kommentarer rundt dette, både positive og negative.  Inlegget finnes på min profil, innlegg nr. 16.

Som jeg skjønner var de ivrigere med kommentarer før i tiden her på VD.  Men håper mange melder seg på og kommenterer dette innlegget også.

Tro uten tvil er en død tro.

1 liker  
Kommentar #3

Daniel Krussand

33 innlegg  2002 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Sterkttroende, fanatiske og sannsynligvis også ekstremkarismatikere vil aldri erkjenne noen  som helst form for tvil innenfor sin tros lukkede gardiner.

Vel, tvil er OK,  Men troen som frelser ved evangeliet, omvendelse og Ånden er inngangen til Guds Rike slik Joh 1:12 beskriver.  Så kommer vandringen med Gud i vekst, tro, nåde og helliggjørelse.  

Her mener jeg de to forhold, stilling og vandring må skilles fra hverandre.

Dine ord om ekstreme karismatikere og lukkede gardiner synes jeg er unødvendig og stigmatiserende.  Jeg tror de også har perioder med tvil.

Et problem i Luthersk lære er dette med "frafall fra dåpens nåde".  Om det er mulig, vil mange tvile unødvendig.  Mon min "tro" er sterk nok?

Bibelen sier at vi skal vite at vi er Guds barn vi som tror på Hans Navn.

I frikirke-land har vi andre måter å beskrive gjenfødelsen - hvordan vi mottar det nye livet - hvem som "har Guds Ånd" - hva som skjer i dåpen ved full neddykkelse, betydningen av håndspåleggelse, samt tjenester og nådegaver.  Når vi snakker om tro og tvil må en huske de forskjellene, ellers snakker vi forbi hverandre.

Kommentar #4

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
I frikirke-land har vi andre måter å beskrive gjenfødelsen - hvordan vi mottar det nye livet - hvem som "har Guds Ånd" - hva som skjer i dåpen ved full neddykkelse, betydningen av håndspåleggelse, samt tjenester og nådegaver.  Når vi snakker om tro og tvil må en huske de forskjellene, ellers snakker vi forbi hverandre

Hva mener du med dette egentlig, og hva har dette med trådens tema å gjøre ?

Er den frelsende tro avhengig av hva slags kirkesammenheng en tilhører, og hvordan sakramentene forvaltes ?     Eg berre spør.

Kommentar #5

Daniel Krussand

33 innlegg  2002 kommentarer

Ganske mye

Publisert nesten 3 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Hva mener du med dette egentlig, og hva har dette med trådens tema å gjøre ?

Tema er tvil.

Dersom en ikke skiller mellom det å bli født påny og det å leve kristenlivet, mener jeg at tvil og anfektelse kommer oftere enn om en ser sin stilling i Kristus.

Om man da har et sterkt møte med Evangeliet om Jesus og en omvendelse, anser jeg at frelsesvissheten vil forbli sterk.

Da tror jeg kirkesammenheng spiller en rolle - nemlig synet på dåpen.

Dåpen til døden.  En begravelse.

Er du ikke død med Kristus blir livet med Kristus vanskelig og tvilen kommer.

Frelsen skjer ved tro til rettferdighet og ved bekjennelse med munnen.

Dåpshandlingen er en bekjennelse med munnen før en går ned i dåpens grav, slik Filip krevde av hoffmannen.

Når Jesus sier til Nikodemus at man må bli født av vann og Ånd, er vannet et bildet av den fysiske fødslen, mors liv, det er ikke "dåpsvannet".

I vers 8 er nemlig vannet utelatt.

Kirkens gale dåpssyn fører til mye tvil, derfor er mine argumenter relevante i denne sammenheng.

Titus 3:5 er heller ikke dåpen men Åndsdåpen.  Da er alle kirkens "dåps-ord" borte!

Kommentar #6

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Hva frelser oss ?

Publisert nesten 3 år siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.

Dersom en ikke skiller mellom det å bli født påny og det å leve kristenlivet, mener jeg at tvil og anfektelse kommer oftere enn om en ser sin stilling i Kristus.

Om man da har et sterkt møte med Evangeliet om Jesus og en omvendelse, anser jeg at frelsesvissheten vil forbli sterk.

Jeg skjønner at du har teorien og følelsene på rett plass, og det er bra for deg. Men det er ikke alle som til enhver tid kan skru av og på de religiøse emosjonene , alt ettersom.

Særlig gjelder det mange av dem som har levd i troen på Jesus helt siden barndommen av.  Naturlig nok har ikke disse fått smake den kraftige omvendelsesdelen med tilhørende sterk frelsesopplevelse som mange får når de vender om i voksen alder.  Dess, verre de har levd, dess kraftigere blir de frelst, ser det ut som. Og det er jo i og for seg naturlig.

Men hva med dem som har levd i barnedåpens nåde helt fra begynnelsen av, og lever med Jesus i hverdagen. Skal disse betraktes som "djinner" da, eller uferdige undermåls kristne.  

Mange sliter med disse tanker, og det blir ikke bedre av den massive forkynnelse av en nødvendig sterk frelsesopplevelse dersom du skal ha det rett med Gud.

Er det da en sterk frelsesopplevelse og mengden av dåpsvann som frelser, eller er det den barnslige og tillitsfulle troen på Jesus og hans Ord. 


Tvil og vantro er ikke det samme.  Tvilen har mange ansikter, og oftest en pådriver til å tenke igjennom sin egen stilling, og bli trygg i sin tro. Det er min erfaring.

Vantroen har bare et ansikt: Uten evne, som skriver seg fra uvilje til å tro.



 

Kommentar #7

Daniel Krussand

33 innlegg  2002 kommentarer

Tro og bekjennelse og begravelse

Publisert nesten 3 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Men hva med dem som har levd i barnedåpens nåde helt fra begynnelsen av, og lever med Jesus i hverdagen. Skal disse betraktes som "djinner" da, eller uferdige undermåls kristne.  

Frikirker har barnevelsignelse.  Spedbarn kan ikke døpes.  Fordi dåpen krever at du har bevist tro på frelsen i Jesus.  Frikirkebarn vokser også opp i troen på Jesus.  Når de får en "omvendelse" vil de la seg døpe til "begravelse av syndelegemet".

Det er ingen fordel å ha et syndig liv og "sterk omvendelse."  

Jeg tror ikke det er nåde i dåpen, derfor er ikke tre skjeer vann bedre enn barnevelsignelse.  Det er bare nåde i Jesu blod, og den taes imot i tro ved Åndens kall i kraft av evangeliet.

Det er forskjellen.

Kommentar #8

Daniel Krussand

33 innlegg  2002 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Kristoffer Eknes. Gå til den siterte teksten.
Å ha tiltro til noen kommer ikke av seg selv, men bygges over tid. Slik er det også med tillitten til Gud. Det å stole på Gud ofte det vanskeligste, kanskje fordi en sjeldent opplever å ha en levende relasjon til Gud.

Hvis vi skjelden opplever en levende relasjon med Gud, er vi da født på ny ved Ånden?

Kan man være kristen uten å oppleve det Paulus beskriver i Efeserbrevet?

«Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.»
‭‭Efeserne‬ ‭2:17-22‬ 

Kanskje dine tre elementer ligger litt på siden av troen på Jesus.  Sitat:

"Jeg tror at troen består av tre elementer, den eksistensielle troen, tiltroen og trofastheten. Likeledes har usikkerheten tre aspekter; eksistensiell tvil, mistillit og troløshet."

«Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.»
‭‭2 Korinter‬ ‭13:5‬ 

Kommentar #9

Kristoffer Eknes

3 innlegg  7 kommentarer

Spennende om tro og tvil

Publisert nesten 3 år siden

Tusen takk for interessante tilbakemeldinger. Deres lille diskusjon leder inn på et interessant spor, nemlig forholdet mellom tro og frelsesvisshet.


I første omgang tror jeg at jeg nøyer meg med å svare på Daniels kommentar. For det første, så tror jeg en må lese det utvalgte sitatet i sammenheng med det som kommer etter (stillhet som Guds mulighet til å tale). Samtidig må vi erkjenne at relasjonen til Gud ikke alltid oppleves like levende som en skulle ønske, men det betyr ikke at det ikke finnes en levende relasjon. Så tror jeg ikke at en må ha en like sterkt bevisst opplevelse som Paulus tilsynelatende uttrykker i Efeserne, for å være kristen. Men essensen kan likevel være den samme.

Når det gjelder hvorvidt de tre tros- og tvilselementene er på siden av Gudstroen, så kan svaret være både ja og nei.

Jeg tror at vår tro på Jesus også består av de tre elementene. Den eksistensielle troen (og tvilen) utgjør et fundament som både gir muligheten for tiltro og som gjør tiltroen nødvendig. Tillitten baserer seg så på troen, men hvor en velger å stole på den, tiltross for usikkerheten. Og trofastheten er et valg en tar, i erkjennelse på at humør ol kan svinge, hvor en ønsker å være tro mot det en tror på.

Så kan en diskutere om det er eksklusivt tilknyttet Gudstroen eller ikke, men det er høyst relevant for den. 

1 liker  
Kommentar #10

Daniel Krussand

33 innlegg  2002 kommentarer

God artikkel.

Publisert nesten 3 år siden

Takk, samtalen har vært hyggelig.

Jeg antar Leirgulen ønsket å holde dåpssyn utenfor.  Snakk gjerne videre om tro og tvil på Luthersk grunn.

Så skal jeg ti stille. 

Kommentar #11

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Frelsende tro

Publisert nesten 3 år siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
Jeg antar Leirgulen ønsket å holde dåpssyn utenfor.  Snakk gjerne videre om tro og tvil på Luthersk grunn.

Jeg synes vi godt kan holde dåpssyn og dåpspraksis utenfor denne tematikken.  Tvilen har etter mitt syn to ansikter, den emosjonelle, og den intellektuelle.

Ofte smelter de i sammen.  Personlig har jeg erfaring med begge. Som barn lyttet jeg intenst til en leder som ustanselig fortalte og "vitnet" om sin egen omvendelse. Den bestod i dyp og katastrofal syndenød, før han plutselig så lyset, og ble frelst gjennom en strålende og fantastisk gudsopplevelse. 

Jeg, og sikkert mange med meg ble så fokusert på å få den samme syndenøden og frelsesopplevelsen at jeg kom langt opp i voksen alder før jeg helt fikk tak i hva som er troens fundament. 

Vedkommende leder hadde de beste hensikter med sine vitnesbyrd, men skjønte nok ikke at denne ensidigheten kunne stenge veien for en trygg og tillitsfull barnetro. Ventetiden på disse "nødvendige" synde og frelsesopplevelsene ble ødeleggende for ungdomstiden min.  Jeg klandrer ikke denne personen, men ser med sorg på at dette er vanlig den dag i dag. Særlig i enkelte media.

Jeg går ut fra du skjønner at jeg ikke er i mot enkle vitnesbyrd som sådan.

Jeg er kanskje dum, men mine emosjonelle tvilskamper er jeg ikke alene om. Og mange er de som har forkastet troen i en slik prosess.

Derfor føler jeg stor sympati med dem som har mistet sin tro på Jesus Kristus gjennom slike, og lignende tildragelser.   En voldsom og pågående forkynnelse og krav om å følge opp, og tilegne seg andres opplevelser blir for mye og for skremmende.

En barnslig og tillitsfull tro til Jesus og hans Frelsesverk og  Nåde er alt som skal til. Så får følelsene komme og gå som de vil.

Dette var litt om den emosjonelle tvil. Den er ofte uhensiktsmessig og unødvendig. Den intellektuelle tvilen  kan en kanskje komme tilbake til.  Den mener jeg ofte er nødvendig for å komme videre, og få vokse i en bærekraftig og trygg tro. 

Kommentar #12

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

troen er viktigst.

Publisert nesten 3 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Men hva med dem som har levd i barnedåpens nåde helt fra begynnelsen av, og lever med Jesus i hverdagen. Skal disse betraktes som "djinner" da, eller uferdige undermåls kristne.  

For noen år siden spurte en ung mann meg om han måtte døpe seg på nytt som voksen. Han syntes det var vanskelig, fordi han opplevde det som illojalt å skulle forkaste dåpen han fikk som barn og den menigheten han tilhørte. Han var kommet til at dersom han ikke hadde vært døpt som barn ville han døpe seg nå. 

Jeg svarte at dersom du kan leve med den dåpen du fikk som barn, og du tror på Jesus, så tenker jeg at det holder for Jesus også. 

1 liker  
Kommentar #13

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

På tide ...

Publisert nesten 3 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
Jeg svarte at dersom du kan leve med den dåpen du fikk som barn, og du tror på Jesus, så tenker jeg at det holder for Jesus også. 

å vende tilbake til hvordan de første kristne tok tak med evangeliet og ga det videre?  På tide med en siste reformasjon - vende tilbake til Ap. gj? - også når det gjelder troendes dåp - ikke ritualdåp,

https://www.youtube.com/watch?v=zka4DUYeJ5g

 

Kommentar #14

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Troens vesen og kilde

Publisert nesten 3 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
å vende tilbake til hvordan de første kristne tok tak med evangeliet og ga det videre?  På tide med en siste reformasjon - vende tilbake til Ap. gj? - også når det gjelder troendes dåp - ikke ritualdåp

Hva vet du om at barn ikke ble døpt i apostelkirken, og sa Jesus noen gang at barn ikke har tro, så de ikke må døpes.  Gud som kjenner oss fra mors liv av vet nok bedre, og det er fortalt om et foster som rørte seg i mors liv da en engel fortalte om Jesus som snart skulle bli født. Tro er ikke en intellektuell prestasjon, men en tilstand og en gave fra menneskelivets begynnelse av.

Hadde barnedåp vert så  bortkastet som du synes her å mene, hadde Jesus advart sterkt om dette i dåpsbefalingen.

Ellers så handler ikke denne tråden om dåp. 

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2934 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
18 dager siden / 1131 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 796 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
11 dager siden / 635 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 593 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
9 dager siden / 477 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
2 dager siden / 414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere