Verdidebatt

Er bibelsk underordning et onde?

Mann og kvinne er like mye verdt. Det har det vært viktig å etablere, for det har ikke alltid vært selvsagt. Men er mann og kvinne like? Er de like i kropp og sjel, i betydningen at forskjellene mellom kjønnene med hensyn til evner, roller og oppgaver er ikke-eksisterende? Er det likegyldig hvem som leder familien? Menigheten? Og må det i det hele tatt være en leder?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Pinsebevegelsen er i vinden for tiden på godt og vondt. Bevegelsen står for noen av landets hippeste og raskest voksende menigheter, og det er ikke bare dumt. Samtidig med dette avdekkes noe som får massene til å reagere med vanry. Vårt Land kunne 10. august melde at menigheter som Hillsong og Salt praktiserer underordning. Altså det prinsipp at kvinnen er underordnet mannen, noe som konkret gir seg utslag i at de aller fleste kvinnelige pastorer i bevegelsen er pastor i kraft av å være gift med en mann som er pastor. Det meldes at dette også er en trend internasjonalt. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, for i likestillingens navn så var jo dette strømninger vi trodde var utryddet for lengst. Jeg er ganske langt fra disponert til å være enig med Salt, Hillsong eller andre pinsemenigheter i noe som helst, men som luthersk teolog ser jeg med interessse på at pinsebevegelsen har beholdt noe vi i luthersk sammenheng har mistet, og som har vært gangbar teologi frem til den seksuelle revolusjonen.

Bibelsk grunnlag

Men er det slik at underordning er ondt i ett og alt? Jeg vil mene at det ikke er tilfelle. Skriften taler om underordning og holder det frem som et ideal. Det må vi ta på alvor. Det er flere skriftsteder det går an å trekke frem, men Pauli brev til Eferserne (5,21-33) og Kolosserne (3,18-19) er de jeg primært vil forholde meg til.

Fra begge brevene kan det trekkes ut at kvinnen skal underordne seg mannen i ekteskapet. Det står ganske tydelig, og en moderne liberalteologi vil måtte avskrive Paulus som autoritet. Ikke at det er noe problem, det har jo blitt gjort før. Men hvis vi nå lar det ligge og faktisk lar Paulus ha sin autoritet som en del av Skriftens kanon, ja da er hans ord til disse to menighetene normative for oss.

Herrens apostel gir seg imidlertid ikke med å bare si at kvinnen skal underordne seg. Til kolosserne skriver han videre i vers 19 at ektemenn skal elske konen sin, og ikke være hard mot henne. Det utbroderes videre i Efeserbrevet; Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den.

Her løftes det jo frem at dette ikke er et ensidig sjefsforhold hvor mannen skal diktere alt kvinnen gjør og sier og tenker. Sånn har det riktignok blitt i mange forhold og relasjoner, men det er ikke bibelsk underordning.

Usunn underordning

Underordningsrelasjoner hvor kvinnen lider under en undertrykkende mann vil være uttrykk for en dypt synding sjåvinisme hos mannen, heller enn at han følger bibelske prinsipper for underordning. For når Apostelen skriver at kvinnen skal underordne seg mannen slik kirken underordner seg Kristus, betyr ikke det at mannen er kvinnens Kristus. Absolutt ikke, og det kan heller ikke Apostelen tas til inntekt for å mene. Kristus er kvinnens Kristus, slik Han også er mannens Kristus. Det viktige her blir å forstå at underordning i ekteskap ikke er fritatt eller beskyttet fra synd. Det betyr jo at ja, det finnes usunn underordning. Relasjoner hvor kvinnens frihet innskrenkes, der hun mishandles fysisk eller psykisk eller lider under en undertrykkende mann på andre måter, det er ikke gode relasjoner. Problemet er at den mann som mishandler sin kone, han praktiserer ikke kristen underordning. Selv om noe kan forderves betyr det ikke at det bare er ondt.

To moderne løgner

Det er to usannheter som holdes i hevd, som gir gehør for at en teologi som holder frem underordning som et gode, bør legges bort. Den første moderne løgn er at det ikke kan finnes likeverd dersom èn er underordnet. Men slik er det jo ikke. Verdien i et menneske, det ligger til grunn uansett. Men autoritet og underordning er faktisk et gode, det er det som holder samfunnet sammen og unngår det totale anarki. Hvis ingen var i ledende posisjoner og hadde en form for bestemmelse over andre, så ville ting falt sammen ganske fort. Det er jo ikke rart at samliv går i oppløsning når det moderne mennesket har innført anarki i familien. Der ingen leder, finnes det heller ingen ledelse.

Som prest har jeg flere ledere og autoriteter å forholde meg til, særlig prost og biskop. Betyr det at jeg er mindre verdt enn biskop Halvor? Absolutt ikke. Det er jo heller ingen som ville hevde det. Mann og kvinne er like mye verdt, det betyr ikke at mannen ikke kan være den som har autoriteten i familien.

Den andre løgn er at menn og kvinner er helt like. Vi er like mye verdt, men både på utsiden og innsiden er vi ulike. Man må faktisk ikke være helt like for å være like mye verdt, for å kunne ha de samme muligheter eller for å være likestilt. Vi har ulik fysikk, vi har ulike evner – både fysisk og åndelig, og vi har ulike roller. Det er slik Gud har skapt oss og vi finner det nedfelt i Genesis. Gud skapte oss til mann og kvinne. Hadde det ikke vært polaritet mellom kjønnene hadde ikke Herren trengt å skape oss forskjellige. Vi er skapt ulike for å kunne reflektere ulike sider av Herren og utfylle hverandre og slik best tjene Guds kirke.

Det er godt å ha et hode

Å være en hodeløs kylling er et begrep som benyttes for å beskrive noen som løper rundt i villrede. Da er det passende at skriften omtaler mannen som kvinnens hode og Kristus som kirkens hode. For det er faktisk godt å ha et hode. Som jeg beskrev i forrige avsnitt har vi ulike roller. Å lede det åndelige liv i hjemmet og menigheten, det er mannens oppgave. Det betyr ikke at mannen er kvinnens sjef og at han skal detaljstyre livet hennes. Det holdes frem at mannen skal behandle kvinnen godt. Videre skal en kvinne bare underordne seg en kristen mann. Hvorfor? Jo, fordi hvis mannen selv er hodeløs – altså uten Kristus – da kan han heller ikke være hode.

Underordning er bare bibelsk og godt dersom mannen selv følger de bibelske prinsipp og er underordnet kirken og Kristus. Da vil han ikke herske over kvinnen og hun vil ikke være hans slave. Det er jo heller ikke det som er meningen. Han skal elske henne som Kristus elsker kirken, han skal elske henne og ikke være hard mot henne. Han skal elske henne slik Kristus elsker kirken. Hvordan elsker Kristus kirken? Jo, han la ned hele sitt liv for kirken. Bibelsk underordning praktisert rett er ikke et onde. Det samlivsanarki mange familier lever under i dag, det er heller ikke å foretrekke.

Jeg har ikke alle svarene på dette, og har heller ikke tenkt gjennom alt hva bibelsk underordning innebærer. Det burde skisseres opp en helhetlig teologi på dette området i samsvar med Skriften.

Vi trenger en debatt om hva sunn, god og bibelsk underordning i et samliv er. Det vi ikke trenger er at menigheter sables ned som useriøse og middelalderske når de løfter frem noe skriften lærer.

Mikael Bruun
Sokneprest 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt