Kristne verdier og norske verdier

Debatten om kristne verdier og norske verdier er ikke ny. Det nye er at det er symbolsaker som løftes fram, som påkledning og felles gymtimer. Både kristne verdier og norske verdier går langt dypere.

Jeg foreslo på facebook tre kristne verdier og tre norske verdier og ba om bedre forslag. Innspillene var fordømmelse som kristen verdi og tillit som norsk verdi. Denne listen bygger på forslagene og innspillene.

Kristne verdier: Noen vil mene at det å definere mennesker som innenfor eller utenfor basert på hva de har gjort er en sentral kristen verdi. Slik fordømmelse kan nok knyttes til kirken, som dessverre ikke tydelig nok har praktisert Jesu sinnelag. Dersom vi går til Jesu lære, som praktisert blant de første kristne, er det å invitere inn, ikke å støte ut, som er det sentrale. Vi advares tydelig mot å dømme, men oppfordres til å rettlede.

Jeg velger derfor følgende tre kristne verdier som er unike og distinkte. Dette er verdier som verken jeg eller de fleste kristne makter å fullt ut etterleve, men hele tiden strekker oss etter:

1 Fiendekjærlighet, ikke bare nestekjærlighet. Jesus utfordret til en langt mer inkluderende kjærlighet. Gjensidighetsprinsippet preget hans samtid, der vi skal være slemme med dem som er slemme mot oss, og snille mot dem som er snille mot oss. Jesus utfordret til å be for dem som forfølger en. Denne kjærligheten viser seg blant annet i martyriet, slik vi i dag ser blant kristne i Egypt, men fiendekjærlighet kan praktiseres av alle.

2 Nøysomhet, fordi vi tror verden trenger mindre grådighet. I en tid der kristne høytider er blitt kjøpefester og der overgangsritualene som konfirmasjon kommersialiseres, er det ingen tvil om at denne verdien er under press. Likevel vil jeg våge å påstå at kristne i snart 2000 år har vært opptatt av å frigjøre seg fra tingenes makt over tankene, for å kunne holde oppmerksomheten på det viktigste. Havesyke, bekymringer og konstant utilfredshet henger sammen, en innsikt som finnes hos andre enn kristne.

3 Giverglede, som svar på at vi selv har fått del i en største gaven. I ulike deler av verden har mennesker ulike muligheter til å gi. Vi kan gi av vår overflod, av vår tid og av vår gjestfrihet. Gavmildhet, gjestfrihet og vennlighet i møte med andre er verdier som er kommet med kristendommen – og som har påvirket personer som ikke selv oppfatter seg som kristne.

Alle disse verdiene kan altså praktiseres av både kristne og ikke-kristne. Det er altså feil at kristne er i en særstilling; forskjellen ligger i hvor vi finner inspirasjonen. Jeg mener likevel at den som finner inspirasjon i Jesu liv og lære, og selv ønsker å leve i tråd med dette, har lettere for å finne begrunnelser for sine valg.

Norske verdier er godt beskrevet av Sylo Taraku i VG 12. august, der han løfter fram nordmenns ikke-respekt for autoriteter som en positiv verdi. Han understreker også viktigheten av en frimodig offentlig samtale, som han mener står sterkt i Norge. Mine forslag til de viktigste og mest distinkte norske verdiene er:

1 Anti-hierarki, basert i tanken om alle menneskers like verd. Avskaffelsen av adelen og det folkelige preget ved det norske kongehuset, er norske særtrekk som forklarer denne verdiens sterke oppslutning. Vi må også huske at ordet «verdig» har gjennomgått en betydelig innholdsmessig endring. Også i vår del av verden snakket man tidligere om å oppføre seg med «verdighet» og at noen personer gjennom sin livsførsel var «uverdige». Selv om maktkirken sto for – og religiøse autoriteter mange steder fortsatt står for – et skille mellom mennesker ut fra deres opphav eller atferd, har kristne tenkere insistert på alle menneskers like verd.

2 Frihet, fordi vi er skeptiske til makt og autoriteter. Også her er det mulig å peke på typiske norske trekk som den selveiende bonden, motkulturene – mobilisert under 1972- og 1994-folkeavstemmingene – og motstanden mot å blir styrt av andre. Imidlertid er det også her impulser utenfra som har preget tenkningen. Individets autonomi og samvittighet er blitt løftet fram hos kristne tenkere, som hentet sin inspirasjon hos profetene, Jesus og apostlene.

3 Selvsikkerhet, der vi formidler at landet/stedet vi er fra er best! Tall fra Norsk Monitor (Ipsos MMI) viser at en stor andel av de unge er stolte over å være norske, og i rapporten Slik er ungdommen løftes «en ufattelig velstand» fram som en forklaring på disse tallene. Som vi har sett fra NRKs Sommertog er også lokalpatriotismen sterk, og norsk skolevesen gir ferdigheter i å presentere og argumentere. Slik selvsikkerhet og frimodighet står i takknemlighetsgjeld til norske misjonærer og emissærer, blant dem mange kvinner. Misjonærer har både stått for kulturbevaring og kulturendring, der norske misjonærer primært har stått for det første. De så at ingen utvikler selvsikkerhet gjennom skamfullhet over eget opphav.

Noen vil savne verdier som tillit og ærlighet i denne listen. Begge er positive verdier, men de er i mindre grad distinkte for Norge, og finnes også i de andre nordiske land. Disse verdiene forstår jeg som produkter av de verdiene jeg har identifisert.

Også typiske norske verdier har altså vokst fram gjennom impulser utenfra. I tillegg til menneskerettighetene finnes spesifikt kristen tenkning som har formet Norge. Jeg vil på ingen måte underkjenne betydningen av andre bevegelser i å forme det moderne Norge, som arbeiderbevegelsen eller kvinnebevegelsen. Begge disse kom imidlertid senere enn de kristne bevegelsene – som la grunnlaget for de positive bidragene fra de nyere bevegelsene.