Noen ganger er hijab greit

DA NRK avgjorde at Siv Kristin Sællmann ikke fikk lov til å bruke korssmykke i jobben som nyhetsanker på TV, utløste det en av de mest intense og følelsesladde debattene i 2013. Flere grep anledningen til å beskylde NRK for en kristenfiendtlig holdning og brukte saken som bevis på at det ikke er rom for kristen tro i norsk offentlighet generelt og hos rikskringkasteren spesielt.

LIKESTILLINGS- OG diskrimineringsombudet ga vann på mølla til dem som mente at avgjørelsen handlet om diskriminering av kristne, mens Likestillings- og diskrimineringsnemnda konkluderte med at NRK ikke brøt loven ved å nekte nyhetsankere å bære religiøse symboler på skjermen.

KANALEN FIKK støtte for den begrunnelsen som daværende nyhetsredaktør Per Arne Kalbakk formidlet i Vårt Land i den aller første artikkelen om saken: «For programledere i nyhetssendinger på TV er føringen at man skal kle seg nøytralt og ikke ha på seg noe som signaliserer budskap som kan komme i konflikt med rollen som en uavhengig formidler av nyheter.»

NÅ HAR saken fått en ny omdreining i forbindelse med at Faten Mahdi al-Hussaini stiller med hijab i valgprogrammet «Faten tar valget». Etter at Vårt Land omtalte saken sist uke, fikk Kringkastingsrådet over 1.000 klager på under ett døgn. Fredag konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet – etter å ha mottatt over 60 henvendelser – med at kanalen ikke diskriminerer: Nyhetsankere og andre programledere har ulike roller, påpeker ombudet. «Det at NRK har forskjellige regler ut fra hvilket program det er snakk om, er ikke diskriminerende.» Som redaksjonssjef i P3, Håkon Moslet, sier det: «I motsetning til et nyhetsanker er Faten subjektiv.»

DET HANDLER altså ikke om «ja til kors, nei til hijab», selv om det går an å stille de to sakene sammen slik. Til tross for støy og direkte avsporinger, som for eksempel Facebook-gruppen «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil», har debatten bidratt til å tydeliggjøre dette for oss som står utenfor NRK – og kanskje også internt: I visse roller er nøytralitet et ideal og en nødvendighet. I andre roller er subjektivitet både greit og ønskelig. Så lenge NRK praktiserer disse retningslinjene konsekvent og på en måte som folk forstår, er det ingen grunn til å beskylde kanalen for diskriminering.

Publisert i Vårt Land 21. august 2017.

(Foto: Julia Naglestad/NRK)