Verdidebatt

Påskens mot-fortellinger

DEN KRISTNE PÅSKEFORTELLINGEN om Jesu død og oppstandelse møtte tidlig mot-fortellinger.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

DEN KRISTNE PÅSKEFORTELLINGEN om Jesu død og oppstandelse møtte tidlig mot-fortellinger. Evangeliene fortalte at det var de jødiske lederne i Jerusalem som var ansvarlige for at den uskyldige Jesus ble henrettet.  Jødene svarte med en mot-fortelling om at det var riktig at de hadde henrettet Jesus, men det var fordi han var en trollmann og vranglærer.

Allerede Matteusevangeliet, fra omkring år 80,  gir et eksempel på en jødisk mot-fortelling til de kristnes fortelling om at Jesus var stått opp fra de døde. Ifølge jødenes fortelling var det Jesu disipler som hadde stjålet legemet og deretter forkynt at Jesus var stått opp. Hensikten med en slik mot-historie var polemisk, å ta vekk troverdigheten til disiplenes historie.

Matteus på sin side vil avvise jødenes versjon og forteller derfor i kap.27-28 en historie om hvordan de jødiske lederne hadde fått Pilatus til å sette ut vakter ved graven for å forhindre at disiplene skulle stjele Jesu legeme. Matteus forteller også hvordan denne planen mislyktes: et jordskjelv og en engel som kom ned fra himmelen og veltet bort steinen fra graven fikk vaktene til å falle til jorden som døde, mens Jesus viste seg for Maria og Maria Magdalena. Vaktenes fortelling om hva som var skjedd får ikke overprestene til å gi opp. De bestikker vaktene til å si at disiplene kom og stjal Jesus mens de sov. Og resultatet var, sier Matteus: «Dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag.» Det må ha vært fordi mange festet lit til denne alternative fortellingen på Matteus tid at han bruker så mye plass på avsløre den som løgn og falskneri.

Det er altså delvis gjennom kristne kilder vi får kjennskap til disse jødiske mot-fortellingene, slik at vi må være kritiske til om de er gjengitt riktig. Når det gjelder spørsmålet om hvorfor Jesus ble henrettet har vi en preken av biskopen Melito i byen Sardis i Lille-Asia fra ca. 170 e.K. Dette var en by med mange jøder og mye kontakt mellom jøder og kristne. Dette mislikte Melito og han holdt han  en påskepreken der han anklaget jødene for å ha drept Jesus. Han gjengir også deres svar: «Hva har du gjort , Israel? Ble det ikke for din skyld skrevet: «Du skal ikke utgyte uskyldig blod,» (Jeremias 7:6; 22:3)…. «Ja, det var jeg,” sier Israel, « som drepte Herren. Hvorfor? Fordi det var nødvendig at han døde.»

Her virker det som om de jødiske samtalepartnerne tok ansvaret for Jesu død, men at  de protesterte mot at Jesus var uskyldig, og sa at «det var nødvendig at han døde.»  Hvorfor var det nødvendig?  Vi finner et svar i den jødiske mot-historien i den babylonske Talmud. Talmud et stort, lærd verk som  inneholder Mishna, den jødiske lovsamlingen fra ca. 200, utfylt med kommentarer og utlegninger av rabbinere, ofte i diskusjon med hverandre. Talmud finnes i to varianter, en kortere palestinsk og den lengre og mest brukte babylonske, fra 500 tallet.  Det finnes ikke noen sammenhengende fortelling om Jesus i Talmud, men referanser til Jesus eller de kristne i diskusjoner om forskjellige temaer. Ofte blir heller ikke navnet brukt, det er sammenhengen i teksten som viser at det dreier seg om Jesus.

Men det finnes en kort fortelling om henrettelsen av Jesus: «På kvelden før påske ble Yeshu hengt. I førti dager før henrettelsen fant sted gikk en herold rundt og ropte ut: ”Han skal bli steinet for han har praktisert trolldom og fristet Israel til frafall. Enhver som kan si noe til hans forsvar, la ham komme fram og gi vitnesbyrd for ham.”  Men da det ikke ble framført noe forsvar til beste for ham ble han hengt på kvelden før påske» ( b.Sanh. 43a). En senere rabbiner, Ulla, tilføyet enda en grunn til at Jesus ble hengt: «han var nær styresmaktene.»

Denne fortellingen følger reglene for henrettelse i rabbinsk lov, nemlig at den dømte ble henrettet ved steining, og når han var død, ble han hengt opp som en ekstra straff. At han ble drept ved steining bryter med det evangeliene fortalte, at han ble korsfestet, som var den romerske henrettelsesmåten for slavere og forbrytere av lav status Anklagene om at han drev med trolldom var knyttet sammen med at Jesus hadde vært i Egypt, som var et sentrum for magi, der han hadde lært å praktisere trolldom. Anklagen at Jesus skulle være «nær styresmaktene» kan være en påstand om at romerne beskyttet Jesus. Evangeliene forteller jo at Pontius Pilatus forsøkte mange ganger å frigi Jesus, men ble presset av de jødiske lederne og deres mobb til å gi etter for kravet om å henrette Jesus. Konklusjonen på Talmuds fortelling  var at Jesus ble henrettet av jødiske ledere, uten medvirkning av romerne. Hensikten kan ha vært å fremstille Jesus som en vanlig forbryter, som de lokale lederne i Jerusalem kunne ta seg av.

Talmud inneholdt  rabbinernes utlegning av loven, skrevet i en lærd stil. Men det finnes også en folkelig og legendarisk jødisk Jesus-historie, Toledot Yeshu, «Jesu livs historie.»  Den ble antakelig til i sen-antikken eller tidlig middelalder og sirkulerte lenge muntlig før den ble skrevet. Derfor fantes den også i flere varianter, med nye historier etter hvert som den ble spredd. Den var svært populær og ble overlevert på alle språk som ble brukt av jødene. I fortellingen om Jesu død bygger den på evangelie-beretningene, men parodierer dem. Toledot Yeshu beskriver hvordan Jesus og disiplene laget opprør i det jødiske fellesskap, hvordan de undergravde de religiøse lovene, orden og enhet i samfunnet. Dette gav en begrunnelse for at Jesus ble henrettet.

Korsfestelsen av Jesus har klart parodiske trekk: den skjedde på en kålstilk (som kunne være svært stor). Årsaken var at ingen trær ville bære ham. Ved å misbruke Guds navn til å tvinge trærne til å lyde ham,  hadde Jesus fått dem til å sverge at de ikke ville bære ham når han ble hengt. Men Jesus hadde glemt kålstilken, siden den ikke ble regnet som et tre!

Talmod er et eksempel på en selvbevisst jødisk reaksjon på den kristne påskefortellingen. I Babylon på 500 tallet var jødene beskyttet av Perserriket, hovedmotstanderne til Romerriket, som på den tiden var blitt kristent. Toledot Yeshu derimot avspeiler en situasjon der jødene var presset av en kristen majoritet. I denne perioden utviklet kirkene sine fortellinger om at «jødene drepte Kristus» på en slik måte at det fremmet hat mot jødene. Det fantes ikke noen historisk forståelse av at «jødene» i historien om Jesus var det jødiske lederskapet i Jerusalem og deres tilhengere. Anklagene i evangeliene ble rettet mot alle jøder, ingen var unntatt for skylden i Jesu død. Toledot Yeshu kan derfor forstås som en typisk reaksjon fra grupper som opplevet seg som maktesløse. De brukte spott som uttrykk for motstand; Toledot Yeshu var en slags undergrunnslitteratur som ville undergrave de dominerende kristne fortellingene.

At disse jødiske skriftene tok på seg ansvaret for henrettelsen av Jesus, men fremstilte ham som en vanlig forbryter, er svært forskjellig fra nyere jødiske «mot-historier.» I moderne tid startet jødiske forskere på 1800-tallet å protestere mot den fortellingen om jødisk skyld i Jesu død som evangeliene fortalte og hevdet at den var historisk feil. De pekte på at det var romerne som ansvaret for henrettelser, og at evangeliene forsøkte å legge skylden på jødene for å få et godt forhold til de romerske myndighetene. Dessuten protesterte de mot den  måten kirkene hadde brukt historien på, når den sa at «jødene var skyld i Jesu død.»  Dette ble ikke bare en påstand om selve den historiske prosessen rundt henrettelsen av Jesus, men en anklage som ble rettet mot alle jøder til alle tider, og en av røttene til anti-semittismen.

Etter hvert har også kristne historikere kommet til samme resultat: romerne henrettet Jesus som en mulig politisk oppvigler. Alle større kirkesamfunn, som den katolske kirke, har klart tatt avstand fra at skylden for Jesu død kan legges på jøder i vår tid. Men i anti-semittisk propaganda virker denne påstanden nærmest uutryddelig, som en hardnakket og ondsinnet mot-historie.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt