Verdidebatt

Samfunnet og den kristne tradisjonen

Årets valg er et verdivalg. Det krever at vi fortsetter å hente næring fra en kristen tenkning, slik også Habermas poengterer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Valgkampen er i gang. Debatten synes å synes å ha et sterkere fokus på at stortingsvalget er et verdivalg. Kulturministeren ­uttaler til VG (2. august): «De som bevisst overser kulturarven, og nærmest hevder at Norge er verdinøytralt, begår etter min mening en stor feil.»

Som kjent innførte Olav den ­hellige kristendommen for tusen år ­siden. Gjennom senere lovutvikling fikk 
kristendommen plass som samfunnsgrunnlag. De vakre kirkene vi har fra middelalderen er også et vitnesbyrd om et levende kirke- og kristenliv i landet.

Vor kristne og humanistiske arv. Men kristendommen i dagens norske samfunn har også en annen innfallsvinkel. Grunnloven fra 1814. Etter siste justering i står det at «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv.» Denne formuleringen ble vedtatt av et enstemmig ­ storting i 2012.

I dag står menneskerettighetene sterkt i norsk politikk og samfunnsdebatt. Vi verdsetter det. Men det betyr ikke at menneskerettighetene nødvendigvis kan stå helt på egne bein, som det kan bli vårt nye «nøytrale» verdigrunnlag.

Professor i statsvitenskap Janne ­Haaland Matlari hevder i artikkelen «Menneskesynet i Grunnloven» at menneskerettighetene både springer ut av og bygger på et spesifikt kristent menneskesyn. Det skal også nevnes at menneskerettighetene har røtter tilbake fra førkristen tid i den greske naturrett.

Men dette menneskesynet er det kristendommen både bygger på og utvider – med et begrep om nestekjærlighet som var ­antikken fremmed.

Det bryter på i det norske samfunn. Sterke krefter kjemper for å innføre det vi kaller for sekulær humanisme hvor det kristne grunnlaget skal fjernes. Men dette bryter med et tusenårig kulturgrunnlag i Norge og med vår grunnlov. Grunnloven som nevnt bygger på kristen humanisme. Den amerikanske og franske revolusjon danner bakgrunn for den norske grunnlov. Men også her er de viktigste røttene kristen tenkning og tradisjon.

Hva med dagens norske samfunn?

Jürgen Habermas. Den berømte og kjente filosof og ateist Jürgen ­Habermas uttaler at forestillingen om likeverd for alle («egalitær universalisme») er en ­direkte etterkommer av den jødisk- kristne rettferdighets- og kjærlighetsetikk. Dette har vært en grunnleggende kraft og premissgiver i kampen for likeverd, menneskerettigheter og ­demokrati.

Ifølge Habermas finnes det den dag i dag ikke et bedre sted å hente inspirasjon fra. Selv om Habermas vet at det ikke går en ubrutt linje fra Det nye testamente til FN, er han langt fra alene om disse standpunktene. Habermas hevder at kristen gudstro var avgjørende for fremveksten av vestlig kulturs tro på muligheten og verdien av objektiv rasjonalitet.

Det må kanskje til utdannelsesmessige tiltak for å ta vare på det beste i disse verdiene da de ser i noen grad ser ut til å forvitre for nye generasjoner. Det krever at vi fortsetter å hente næring fra en kristen tenkning, slik Habermas er inne på.

Forvalteransvaret. Hvilke politiske parti i ­Norge som tydeligst gjennom mange år har profilert og kjempet for å virkeliggjøre Habermas tankegang i det norske samfunn, er etter undertegnedes vurdering Kristelig Folkeparti. I sitt valgprogram står det: «KrF bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.»

Kjetil Bergmann

Ottestad

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt