Knut Arild Hareide

33

Stans jaget etter det perfekte

Et samfunn som kun ønsker «perfekte» mennesker, blir et fattigere samfunn.

Publisert: 17. aug 2017

HVA SLAGS samfunn ønsker vi? Hva er et menneskeliv verdt? Jeg er takknemlig for Erik Lundes nye bok Uønsket. Mennesket i sorteringens tid. Der stiller han disse grunnleggende spørsmålene blant annet gjennom et blikk på India som i løpet av de siste 50 årene har mistet 50 millioner kvinner. Disse kvinnene har blitt sortert bort. Jentebabyer kastet i søppelkasser. Fordi de var kvinner. Fordi de var uønsket. Det er så sterkt å lese om at man knapt kan forestille seg det.

Menneskeverdet er skjørt. Den siste tiden har det pågått mange debatter om hva menneskeverd er og hvem som har mulighet til å leve et «godt liv». Hvilke liv er fullverdige? Hvem skal ha rett til å bli født? Hvor gamle skal vi bli? «Menneskeverdet er skjørt. Vi har sett mange eksempler på hvor raskt menneskeverdet krenkes dersom det ikke pleies og forsvares. Vi må, som samfunn og ansvarlige borgere, stå opp for likeverdet og mangfoldet hver eneste dag», skriver Lunde i sin bok.

KrF mener alle har like mye rett til å bli født. Hvorfor? Jo, fordi alle mennesker har en ukrenkelig­ verdi i kraft av å være menneske. Retten til liv er den mest grunnleggende menneske­retten, og den må gjelde fra unnfangelse til naturlig død.

Jeg støtter Lundes overbevisning om at mennesket har umistelig verdi, uansett egenskaper og evner. Ingen liv er vel fullverdige liv, hvem skal bedømme det? Og hvor leder dette oss hvis vi begynner å tenke at bare «gode liv» er verdt å leve?

Samfunnets etiske kompass. I debatter om selektiv abort og dødshjelp snakkes det om «verdig liv». KrF mener menneskeverdet aldri kan graderes slik. Hvem bedømmer hvilke liv som er verdt å leve? Hvem vet på forhånd hva et menneske skal oppleve av lykke og smerte? Nei, vi må som Lunde skriver «bekjempe alle praksiser som fratar mennesker livet på grunn av hvem de er, hvordan de ser ut, på hvilken måte de lever sin liv og hva de kan bidra med i samfunnet.» Her trengs det politisk lederskap som kan justere og ­kalibrere samfunnets etiske kompass slik at vi ikke sorterer vekk mennesker. Derfor er det etikken som må styre teknikken­ – ikke omvendt.

Jeg tror Lunde har rett når han sier at vi lever i en tid der forestillinger om mennesket som legitimerer at noen velges bort har vind i seilene. KrF kjemper for å verne om menneskeverdet og sikre et godt samfunn for alle mennesker.

Vi vil beskytte barna og de svakeste i samfunnet. Ingen er tjent med at barn tingliggjøres og at synet på barn og barns rettigheter svekkes. Ingen av oss ønsker et samfunn der den teknologiske utviklingen styrer oss og legger etiske vurderinger til grunn for regelverk og rammer. Nei, det tror jeg blir et kaldt samfunn, og et samfunn der menneske­verdet og menneskerettighetene får dårlige kår.

Utvider perspektivet. Noe av det beundringsverdige med Lundes­ bok, er at han gjør kampen mot sorteringssamfunnet til noe mer enn et kristent verdispørsmål. Det er rett og slett et spørsmål om samfunnssyn som både humanister, agnostikere, muslimer og alle andre mennesker­ må ta stilling til. Derfor er det også interessant å merke seg at debattanter som humanisten Morten Horn og Per Fugelli har tatt til motmæle mot reisen til sorteringssamfunnet.

Den siste tiden har det blitt heftig diskutert hva som er norske verdier. Lunde spør betimelig i intervju med Vårt Land: «Er det i pakt med norske verdier å ­velge bort barn med Downs?»

De fleste norske partier sier de er mot sorteringssamfunnet, men samtidig går mange inn for stadig mer presis fosterdiagnostikk. Det er et paradoks. Jeg er glad for at leder i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, sa på Arendalsuka at «flertallet i Bioteknologirådet er enige om at vi ikke skal lage et samfunn som setter i system en jakt på fostre som kan ha en alvorlig sykdom gjennom å gi testing som et obligatorisk tilbud til gravide.»

Men jeg er bekymret for at jaget­ etter å luke ut spirende liv med egenskaper som samfunnet definerer som uforenlige med et verdig liv skaper et samfunn der kun «perfekte mennesker» er tillatt.

Etikken først. Jeg gjentar derfor KrFs mantra i menneskeverdspørsmål: Etikken må styre teknikken.

Med boken Uønsket. Mennesket i sorteringens tid har Erik Lunde løftet menneskeverddebatten opp på et nivå den hører hjemme, der han skriver om sorteringens utfordringer med varme, saklighet og prinsipiell klokskap. Boka bør leses av alle som ønsker en kunnskapsbasert tilnærming til noen av samfunnets vanskeligste etiske spørsmål.

Jeg og KrF vil kjempe for alle menneskers rett til å leve verdige liv i alle livets faser. Menneskeverdet er en helt grunnleggende verdi for vår politikk: Et JA til KrF er et NEI til sorteringssamfunnet!

Knut Arild Hareide

Partileder KrF

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Johs Ensby

15 innlegg  58 kommentarer

God kjernesak, Knut Arild

Publisert rundt 3 år siden

God kjernesak for KrF - Kan virke som "kanarifugl i gruvegangen" i forhold til om det finnes en blokk som har pusterom for partiet eller om KrFs kall blir å stå i midten og være konkret i viktige saker der allierte finnes i alle partier.

Kommentar #2

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Knut Arild Hareide. Gå til den siterte teksten.
Retten til liv er den mest grunnleggende menneske­retten, og den må gjelde fra unnfangelse til naturlig død.

Det siterte er en kjent problematisk påstand fra en del kristne som det virker som om det er fint å påstå i endel debatter, men fullstendig ignoreres i en god del tilfeller i det virkelige liv. Hvis et befruktet egg har liv har vi allerede oppnådd muligheten for evig liv her på jorden (et befruktet egg  kan i teorien være fryst i det uendelige), kirken og det kristne samfunnet ignorer fullstendig at de fleste liv da aldri blir født av naturlige årsaker. Uansett så er dette en påstand som det er uklokt å ta utgangspunkt uten en bred og god begrunnelse da troen på dette deles av langt fra alle kristne eller kristendemokrater og få i samfunnet ellers. Se gjerne denne gjennomgang av spørsmålet der det vises at unnfangelsen og menneskeverd ikke nødvendigvis henger sammen fra et kristent ståsted.

Det er også problematisk å si dette:
Her trengs det politisk lederskap som kan justere og ­kalibrere  samfunnets etiske kompass slik at vi ikke sorterer vekk mennesker.  Derfor er det etikken som må styre teknikken­ – ikke omvendt.
Det er problematisk å hevde at et politisk lederskap kan ha som oppgave å "justere og kalibrere samfunnets etiske kompass". Er det virkelige politikeres oppgave å endre folks etiske verdier?  Skal politikere overstyre kirken eller overta kirkens rolle? Jeg synes dette virker farlig nært en totalitær tanke. Det er problematisk å mene at et demokratisk samfunn skal ha verdifellesskap styrt av politikere, det strider direkte hva Rawls skriver i sin bok:
Thus I believe that a democratic society is not and cannot be a community, where by a community I mean a body of persons united in affirming the same comprehensive, or partially comprehensive, doctrine. The fact of reasonable pluralism which characterizes a society with free institutions makes this impossible.
Men dette er kjente liberale tanker fra vår tids meste kjente politiske filosof. Når en så eksplisitt går mot dette må man begrunne sine valg godt og også trå forsiktig. Farene er en stat som er vel totalitær og en politikk som går for mye utover enkeltmenneskers aksepterte frihet.
Slagordet om at etikken på styre teknikken er også (selv om det er catchy) ikke fengende for meg. Det er kun mennesker som kan styre teknikken, men utviklingen og bruken av teknikken kan ta hensyn til våre etiske normer.

Det påstås videre:
 De fleste norske partier sier de er mot sorteringssamfunnet, men samtidig går mange inn for stadig mer presis fosterdiagnostikk. Det er et paradoks.
Nei, det er intet paradoks. Og det blir ikke begrunnet hvorfor det skulle være et paradoks. For meg er presis fosterdiagnostikk en kristenplikt, NIPT en gave fra Gud som jeg har hatt gleden av å benytte meg av en gang allerede og forhåpentligvis får igjen. Å ønske å legge til siden foreldreretten og la staten styre foreldres verdivalg er ille nok, men når en vet at et restriktivt standpunkt ved fosterdiagnostikk koster endel barn livet årlig i Norge kan jeg ikke se at det er forsvarlig utifra et kristent ståsted. Så får en heller legge forholdene til rette slik at foreldres informerte og opplyste valg ikke medfører et "sorteringssamfunn".

Til sist en liten kjepphest. De fleste KrFere er humanister, jeg er humanist både av utdanning og verdivalg. Men jeg er ikke sekulærhumanist eller humanetiker. Humanismen er en kristen retning.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere