Morten Andreas Horn

81

Menneskeverdet er en ­konstruksjon – heldigvis

At det universelle menneskeverdet er en påstand og ikke et iboende faktum, er ingen svakhet. Det er en styrke.

Publisert: 16. aug 2017  /  917 visninger.

En bærende tanke i Erik Lundes bok Uønsket som lanseres i dag, er idéen om et universelt menneskeverd, likt for alle uavhengig av kjønn, etnisitet, sosioøkonomisk status, livssyn, legning eller funksjonsnivå. Dette lå også bak Norsk Forbund for Utviklingshemmedes politianmeldelse av Aksel Braanen Sterri sine uttalelser om mennesker med Downs syndrom i våres: Funksjonshemmede har samme verdi, samme krav på vern mot hatefull tale, som andre sårbare grupper har. Men anmeldelsen ble henlagt, og i debatten etter Sterri ytret min kollega Andreas Wahl Blomkvist at hele ideen om menneske­verdet er en fiksjon.

En overenstemmelse. Jeg er litt enig med Blomkvist her. I likhet med alle de andre menneskerettighetene, er Artikkel 1 om det universelle menneskeverdet ikke et faktum, men en påstand. Det er ikke en iboende egenskap ved oss mennesker, men noe en del av våre forgjengere ble enige om under forhandlinger ledet av Eleanor Roosevelt for 70 år siden. Ikke alle er enige om dem, og de kan, hvis mange nok ønsker det, reforhandles og oppdateres til en moderne virkelighet.

Det er ikke engang sikkert at de er «sanne». Kanskje er menneskeverdet ikke noe universelt – kanskje har vi tvert om ulik verdi. Kanskje menneskeverdet avtar i konsentriske sirkler rundt hver av oss, avhengig av hvor nær den andre står oss. Kanskje avhenger menneskeverdet av hvor høyt vi verdsetter den andres egenskaper. Kanskje varierer det, utfra hvor vi selv står i livet og hvilke behov vi har.

Det at alle har én og samme verdi er kanskje ikke sant – men det er bra vi har blitt enige om å late som om det er slik. For hvordan skulle vi håndtert det, om alles menneskeverd skulle rangeres og inngå som en variabel i menneskenes samhandling? Hvem skulle være dommeren, hvilke kriterier skulle gjelde?

Og hva ville det gjøre med samfunnet vårt, dersom vi i en konflikt ikke bare kunne slå hverandre i hodet med våre ­argumenter – vi kunne også påberope oss et større menneske­verd enn motparten? Vi har en del erfaring fra samfunn der menneskeverdet var noe relativt, der mennesker kunne holdes i slaveri eller drepes av folk som sto over dem i verdi. Jeg ønsker ikke et slikt samfunn, selv om det muligens «objektivt sett» var korrekt.

En styrke. Det at menneskeverdet er noe vi har bestemt oss for, en konvensjon vi har blitt enige om – en konstruksjon, om du vil – det er en styrke. Hadde det vært noe gudegitt, så kunne man avfeid det med at «jeg tror ikke på det som står i den støvete bibelen deres».

Hadde det vært noe naturgitt, noe iboende i oss, kunne man sagt som transhumanisten Ole Martin Moen: La oss gjøre mennesket til noe bedre enn det ­naturen har klart.

Gir avkall. Men som humanetiker sier jeg: Menneskeverdet er ett for meg, ikke fordi andre har pålagt meg å mene det, men fordi jeg har valgt der selv. Jeg gir avkall – frivillig – på retten til å favoriseres, selv om jeg som hvit, heterofil og noenlunde velskapt (!) mann kanskje burde ha krav på det. Og ikke bare jeg – regjeringer og folk over hele verden baler med dette spørsmålet, men lander på at det eneste som funker er at alle mennesker tillegges samme verdi.

Det universelle menneskeverdet er villet og rasjonelt begrunnet – dét er dets største styrke.

Erik Lundes bok Uønsket, som gis ut på Vårt Land Forlag, ­lanseres i aften på ­Kulturhuset i Oslo. Åste Dokka, forlags­redaktør og ­kommentator i Vårt Land, vil lede en ­panelsamtale med Erik Lunde, Amanda Schei, Ole Martin Moen og Morten Horn.

Morten Horn, lege og humanetiker

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Egil Andre Gjerde

4 innlegg  210 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Dette var interessant og godt skrevet !

En mulig innvending mot menneskeverdet kan være at det ville medføre at alle mennesker måtte ha samme lønn, og at det ikke ville være mulig ha å ulik timelønn for ulikt arbeid, med de eventuelle økonomiske vanskelighetene det da ville være å skaffe arbeidstakere til enkelte typer arbeid. Jeg ser blant annet at på ulike nettsteder at det blir påpekt at relativ fattigdom er en krenkelse av menneskeverdet, og den eneste måten å unngå dette på må være gjennom likelønn.

Jeg ser også et teoretisk problem i forhold til likeverdet mellom lovlydige borgere og lovbrytere, hvordan kan det ha seg at det er greit å sperre folk inne, og frata de kriminelle frihet, hvis de er nøyaktig like mye verd som oss andre ?


Det ser ut til at menneskeverdet gjelder i teorien, men at man i praksis ikke følger ideen helt ut, er det i det hele tatt mulig å følge denne teorien fullstendig  ?

Kommentar #2

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Forskjellsbehandling

Publisert rundt 2 år siden

Takk! Jeg mener det er mulig å ulikebehandle mennesker, uten at man av den grunn med nødvendighet går bort fra tanken om universelt menneskeverd. Derimot tror jeg at tanken om et ulikt, graderbart menneskeverd er én viktig forutsetning for ulikebehandling. Og især dersom man skal forskjellsbehandle "med god samvittighet". 

For å kunne beholde et noenlunde positivt selvbilde, samtidig som man diskriminerer mot andre, så må man konstruere en form for rasjonale for forskjellsbehandlingen. 

Det kan finnes gode grunner for forskjellsbehandling som ikke nødvendigvis forutsetter gradert menneskeverd. F.eks. vil jeg som medisiner hevde at vi bør tilby rutinemessig undersøkelse mtp. livmorhalskreft primært til biologiske kvinner, av den grunn at det er disse som har livmorhals. 

Men allerede her kan man spekulere litt: Hva med kvinner som etter moderne regler har omdefinert seg fra mann til kvinne, som på alle andre slags måter framstår og oppfatter seg som kvinner - er det diskriminerende og nedvurderende ift. dem om man ikke i det minste inviterer dem til screening for livmorhals?
Jeg mener nei, selv om vi nå er inne på et felt som ikke er så fryktelig langt unna den opphetede debatten om kjønnsidentitet etc. Med dette mener jeg at vi har en debatt i spenningsfeltet mellom opplevd kjønnsidentitet og fysisk kroppslig utrustning, som er så ideologisk preget at jeg har sett noen rare utslag. Jeg sier ikke dette for å nedvurdere de menneskene som befinner seg selv midt i dette spenningsfeltet, og som langt på vei må utforme sin egen identitet uten hjelp av de aller mest utprøvde plantegningene. 

For meg blir dette overhodet ikke et spørsmål om kjønnsidentitet, men et spørsmål om livmorhals. Det er ikke, ikke når vi virkelig tenker over det, kvinner som tilbys livmorhalsundersøkelser. Det er livmorhalsene som innkalles, med sine eiere på slep. 

Hva med mammografi? Det virker nærliggende å tilby mammografi til alle brystbærende mennesker i passende alder, og vi tenker jo da på kvinner. Men en liten andel av alle brystkreftpasienter (jeg tror < 1 %) er menn. Burde menn også få tilbud om mammografi?
Hvis man tar på seg karikerte likebehandlingsbriller ville kanskje svaret være ja? Men i mine øyne er likebehandlingsprinsippet meningsløst her, i hvert fall hvis vi deler pasientene i to så store og udifferensierte grupper som kvinner og menn. Det ville vært mer relevant å sammenligne tilbudet til menn og kvinner med omlag samme risiko - og da ville det jo være en form for diskriminering hvis kvinner får tilbudet og ikke menn. 

Det ble litt langt det her - poenget var bare å få fram at forskjellsbehandling mellom grupper med ulike markører eller tilhørigheter kan være godt fundert, og trenger ikke ha noe med verdsettingen av gruppene eller markørene å gjøre. 

Samtidig kan fordommer mot og nedvurdering av mennesker på gruppenivå være med på å legitimere forskjellsbehandling. Eksemplene er utallige. Så når vi støter på forskjellsbehandling er det lurt å tenke over: Hvorfor forskjellsbehandler vi her? Lar det seg begrunne rasjonelt? Gjør vi rett? Eller gjør vi det ut fra (ubevisste?) tanker om at ulike grupper har ulik verdi for oss. 

Endel forskjellsbehandling er pragmatisk eller tradisjonelt begrunnet. Dette kan igjen bygge på skjulte eller ubevisste fordommer og gradering av andre mennesker. Men jeg tror vi må erkjenne at vi mennesker pådrar oss en lang rekke slike fordommer opp gjennom oppvekst og voksen alder, og det er en kjempejobb å kvitte seg med dem alle. 

Det å ha fordommer er ikke bra, men trenger heller ikke være tegn på en etisk svikt. Det er først når våre fordommer eksponeres - og vi velger å tviholde på dem - at det etiske ansvaret for fordommene treffer oss. Samtidig synes jeg det bør være et personlig ideal for oss alle, å i størst mulig grad søke å utfordre og oppdage våre egne fordommer. Det å se seg i blindsonen er vanskelig (i prinsippet umulig, ut fra definisjonen), og vi trenger hverandres hjelp til å få det til. 

Vi kunne takket Aksel Braanen Sterri for at han i våres hjalp til med å sette ord på fordommer vi mennesker kan ha mot mennesker med Downs syndrom, og hvilke egenskaper som bidrar til å gi det gode liv. Problemet med Sterris utsagn var imidlertid at han, når han møtte motbør, holdt fast ved disse utsagnene om funksjonshemmedes livskvalitet. 

Når det gjelder lovbrytere tror jeg fengsel er en uhensiktsmessig reaksjonsform, ikke primært fordi det krenker fangenes menneskeverd, men fordi jeg ikke tror det bidrar til å hjelpe dem (og dermed oss) til å bli "bedre mennesker". Jeg mener straff som fenomen er problematisk, fordi jeg ikke aksepterer tanken om "fri vilje" uten forbehold; jeg tror vi mennesker i mye større grad enn vi klarer å tenke på er underkastet krefter som styrer hvordan vi tenker - som styrer hvilke valg vi har å velge mellom.
Samtidig mener jeg vi som lever tett på hverandre er nødt til å ha en måte å håndtere fysiske enheter - individer - blant oss som opptrer til skade for omgivelsene. Å sende folk til en øde øy, frarøvet kontakten med andre mennesker, kan muligens være en mer grusom straff enn å sperre dem inne i fengsel, avhengig av forholdene på øya, i fengselet, og personens mentalitet.
Jeg tror vi kan diskutere bruk av frihetsberøvelse i kriminalomsorgen uten at vi nødvendigvis kommer inn på menneskeverdet. Men har vi et nedvurderende syn på lovovertredere og deres menneskeverd, så vil det naturligvis også kunne farge vårt syn på kriminalomsorgen.

Kommentar #3

Egil Andre Gjerde

4 innlegg  210 kommentarer

Du overbeviste meg !

Publisert rundt 2 år siden

Når jeg nå har tenkt gjennom svaret du ga meg, innser jeg at du har rett. Forskjellsbehandling er forenlig med tanken om likeverdet, det avgjørende er et resultatet totalt sett blir rettferdig for alle.

Takk for at du lærte meg dette Morten Andreas Horn !

1 liker  
Kommentar #4

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Idealer å leve opp til

Publisert rundt 2 år siden

Hm, strengt tatt hadde det nok vært bedre om du var uenig, for enighet er litt skummelt - det svekker vår (altså min, i dette tilfellet) årvakenhet og nysgjerrighet og kan gi opphav til selvtilfredshet.
Men jeg takker for tilbakmeldingen, og for utholdenheten med en kommentar som nok ble i lengste laget.... 

Vi klarer vel ikke å oppnå rettferdighet for alle. Men vi bør ha en intensjon om å gjøre det, vi bør etterstrebe det - ikke nødvendigvis fordi alle fortjener rettferdighet og likebehandling (jeg er usikker på om vi mennesker egentlig "fortjener" noe som helst - hva betyr det å fortjene? Det høres jo ut som om vi har en utestående fordring, eller at vi har gjort oss fortjent til noe) - men fordi det, slik jeg personlig ser det, er et ideal å behandle andre rettferdig og likt. Det er bra for meg å være en som behandler andre godt og rettferdig, fordi det er i samsvar med mitt ideal. 

Hva med de som ikke har dette som ideal? Vel, for dem er det kanskje ikke så viktig å likebehandle. Jeg vet ikke hvordan disse menneskene (om de finnes) må ha det. Jeg innbiller meg at de ikke egentlig kan være så fornøyd, og jeg innbiller meg også at de kanskje ikke finnes i så veldig stort monn.

Jeg tror egentlig circa alle mennesker har disse idealene - men at ganske mange av oss (meg selv inkludert) titt og ofte ender med å handle i strid med våre høye idealer, og sikkert ganske ofte ender med å favorisere oss selv, våre nærmeste eller de vi liker slik at det blir forskjellsbehandling.  
Personlig tror jeg at dét i så fall handler mer om ubetenksomhet, eller dumskap, eller forvirring og dårlig oversikt over tings konsekvenser (vi bør vel også inkludere psykisk sykdom og organiske hjerneskader i lista), enn at personen innehar et etablert syn om at forskjellsbehandling er OK. Men jeg kjenner jo ikke alle mennesker...

Kommentar #5

Egil Andre Gjerde

4 innlegg  210 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Jeg forstår ikke at det skulle være noe motsetning mellom humanetikken og transhumanismen. Det må være mulig å si at alle skal behandles som om de er like mye verdt, samtidig som man ønsker å forbedre mennesket.

Er det ikke spennende å forsøke, gjennom avl for eksempel, å skape mer intelligente mennesker ?

Jeg tror egentlig ikke at alle er like mye verdt, men det kan hende at det er fornuftig å behandle alle som om de var det, det ville dempe konflikter mellom grupper av mennesker.

Kommentar #6

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Likeverd er verdighet, ikke pekuniær verdi

Publisert rundt 2 år siden
Egil Andre Gjerde. Gå til den siterte teksten.

Dette var interessant og godt skrevet !

En mulig innvending mot menneskeverdet kan være at det ville medføre at alle mennesker måtte ha samme lønn, og at det ikke ville være mulig ha å ulik timelønn for ulikt arbeid, med de eventuelle økonomiske vanskelighetene det da ville være å skaffe arbeidstakere til enkelte typer arbeid. Jeg ser blant annet at på ulike nettsteder at det blir påpekt at relativ fattigdom er en krenkelse av menneskeverdet, og den eneste måten å unngå dette på må være gjennom likelønn.

Jeg ser også et teoretisk problem i forhold til likeverdet mellom lovlydige borgere og lovbrytere, hvordan kan det ha seg at det er greit å sperre folk inne, og frata de kriminelle frihet, hvis de er nøyaktig like mye verd som oss andre ?


Det ser ut til at menneskeverdet gjelder i teorien, men at man i praksis ikke følger ideen helt ut, er det i det hele tatt mulig å følge denne teorien fullstendig  ?

Menneskeverdet er ikke menneskets verdi omsatt i valuta - som ble forsøkt argumentert for i en debatt her på VD.

Menneskeverdet er mer i retning av verdighet som en menneskelige kvalitet, ikke som en verdi som kan måles kvantitativt. Horn forklarer derfor et fornuftsbasert likeverd for oss alle. Som humanetiker er det både logisk og moralsk riktig. Som en troende er det like logisk for meg å påstå at den fornuften Horn anvender i sin tenkning og formulering, er gudegitt, altså - fra en troendes synsvinkel forsvarer Horn den generelle likeverdighet som forklares i bibelen. Som f.eks. at menneskets er Guds tempel - fordi Guds ånd bor i oss, også i Horns legeme - og det er derfor hellig. Så da har Horn rett i en ting, verdigheten kan ikke defineres som en ulikhet oss i mellom - veldig inspirert og inspirerende formulert av Horn.

Som et bidrag til Horns velformulerte innlegg føyer jeg til at verdigheten - likeverdet - er en standard som enhver av oss kan hente ut fra dette åndsverket vi alle utgjør og etablere i sitt liv gjennom sin egen adferd og holdning til sin neste og seg selv, enten man er fattig eller rik. I mitt tilfelle i holdningen til Gud også, her sitert ved kjærlighetens lov: Du skal elske din Gud av alt hjerte, all din sjel og all din hu, og din neste som deg selv. 

Brått blir menneskeverdet i den settingen knyttet til en moralsk felleslov - utøvd i kjærlighet til hverandre og til noe høyere utenfor oss selv. Da ser vi at det ikke er en pekuniær pris vi verdsettes etter, men etter hvordan vi verdsetter vår neste - akkurat slik Horn forklarer. Standarden har ikke Horn beskrevet i detalj, men forsvart som et likeverd, Kristus sier det slik, dere er dyrt kjøpt - og mener vi skal ære den "prisen", hvor standarden var det offeret Han selv gjorde, at Han satte sitt liv til og led for oss - for at vi skulle leve.

Kjærligheten alle mennesker egentlig er formet ut fra er likeverdet vårt. Det mest høyverdige eksempel av denne verdigheten er i mitt tilfelle Jesus Kristus personlig - veldig konkret og lett å bli opplyst om. Vi for vår del viser det i enhver tanke, ethvert ord og handling - og i hva vi føler, dette udefinerbare føleriet som er motivet bak alt vi er og gjør. Høyverdighet vil jeg kalle det.

Kommentar #7

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Transhumanismen

Publisert rundt 2 år siden
Egil Andre Gjerde. Gå til den siterte teksten.

tår ikke at det skulle være noe motsetning mellom humanetikken og transhumanismen. Det må være mulig å si at alle skal behandles som om de er like mye verdt, samtidig som man ønsker å forbedre mennesket.

Er det ikke spennende å forsøke, gjennom avl for eksempel, å skape mer intelligente mennesker ?

Jeg tror egentlig ikke at alle er like mye verdt, men det kan hende at det er fornuftig å behandle alle som om de var det, det ville dempe konflikter

Jeg har tidligere tenkt på at det er viktige deler av transhumanismen som jeg synes er vanskelig å forstå at er forenlig med humanetikken. Dessverre kommer jeg ikke på de eksemplene nå. Men ellers er jo humanetikken et ganske tøyelig fenomen, som ikke gir klare føringer på de fleste av livets "store spørsmål". 

Humanetikken har sterk tilknytning til naturvitenskapen, eller rettere sagt til den naturvitenskapelige metode for å teste ut og falsifisere hypoteser. I dette ligger også at humanetikken, slik jeg personlig ser det, bør stimulere til vitenskapelig tenkning hos humanetikerne.

Transhumanismen er slik jeg ser det lite forenlig med en vitenskapelig tankemåte. "Ekte" vitenskap, slik jeg personlig vurderer det, inspirerer til tvisyn og varsomhet, fordi vår viten så tydelig forteller oss at vi kan gjøre feil, vi kan ha blindsoner, vi kan passere "points of no return" og først i etterkant oppdage det. Jeg mener transhumanistiske prosjekter i liten grad hensyntar denne varsomheten. 

Ellers setter humanetikken, eller humanismen i humanetikken, mennesket i sentrum. Jeg synes vel dette mest må handle om mennesket slik det er - ikke mennesket slik man tenker seg at det skal odles fram. 

Personlig mener jeg mennesket er mer enn nok intelligent som det er. Det vi trenger er ikke mer intelligens, men mer empati og omsorg og kanskje en dose saktmodighet.

Men jeg trenger å tenke litt mer for  svare godt på dette spørsmålet. 

Kommentar #8

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Som en troende er det like logisk for meg å påstå at den fornuften Horn anvender i sin tenkning og formulering, er gudegitt, altså - fra en troendes synsvinkel forsvarer Horn den generelle likeverdighet som forklares i bibelen.

Det er jo helt greit. Det viktigste, slik jeg ser det, er at vi er enige om betydnignen av det universelle menneskeverdet. Alle har hver sin motivasjon for dette, for noen bygger det på religion.

Som jeg kommenterte - dersom vi skal argumentere overfor andre for betydningen av menneskeverdet, så tror jeg det er mer hensiktsmessig å argumentere ut fra mer almenetiske og rasjonalistiske faktorer. Men for endel mennesker kan det jo være at nettopp religiøs argumentasjon for menneskeverdet har større gjennomslagskraft enn den sekulære. 

Det som jeg anser som uheldig er dersom offentlig debatt blir preget av påstander om at dette med respekt for menneskeverdet er et kristent, evt. vestlig fenomen. Jeg mener personlig at dette er noe almenmenneskelig. Men viktigere er det at vi ønsker å appellere til alle mennesker om å verne om menneskeverdet - også til mennesker som ikke tilhører eller vil tilhøre kretsen av kristne og vestlige. Det er ukorrekt og uhensiktsmessig å koble menneskeverdet så tett til en spesiell religion eller spesiell kulturkrets. Vi ønsker at folk fra alle verdens kulturer skal omfavne menneskeverdet - selv om de på andre måter evt. vil avvise kristendommen eller "vestlige verdier".


2 liker  
Kommentar #9

Kari Rein Time

3 innlegg  6 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Det er fint at Horn er kommet til at likeverd for alle mennesker er det mest hensiktsmessige og beste for alle parter, den beste "konstruksjon", om du vil, og vi kan ønske at alle verdens kulturer skal omfavne dette. Problemet er bare at det forutsetter at alle andre også ønsker det samme som deg. Det er det faktisk ikke er alle som gjør. Noen mennesker/ menneskespirer velges vekk i dag også, og vi ser ut til å være på veg mot et sorteringssamfunn hvor nettopp menneskeverdet er i fare. Land som India og Kina har i mange år gradert jenter lavere enn gutter og de har ikke fått leve opp. Men vi har ikke vært så mye bedre i Europa heller, det er det mange eksempler på, både i fortid og nåtid, for ikke å snakke om de framtidsenarier en aner konturene av innen bioteknologien.

Det må nødvendigvis bli slik dersom våre egne preferanser skal styre, og vi konstruerer våre egne verdier. Likeverd må derfor være noe objektivt, begrunnet i noe utenfor oss selv, ellers vil det være opp til den enkeltes forgodtbefinnende hvordan en vurderer. Dette  er faktisk et sterkt argument for at Gud finnes,  for ellers lar det seg ikke begrunne hvorfor det må være slik (Søvik og Davidsens utmerkede bok "Eksisterer Gud?" tar dette tema grundig opp, og anbefales!).          Vi kan selvsagt håpe på at alle vil lande på Horns verdsetting av menneskeverdet, men jeg tviler på det, så lenge det skal være opp til den enkelte å sette standard. Vi ser i dag nok av eksempler på hvordan menneskeverdet relativiseres. Jeg tror det finnes objektive moralske verdier (og her er menneskeverdet den viktigste!) som vi alle er forpliktet på, at de er gudgitte, og må derfor ikke tukles med.

3 liker  
Kommentar #10

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Jeg skjønner hva du mener,  Kari. Men hva vil du gjøre overfor de som ikke er enig - de som ikke vil anerkjenne det universelle menneskeverdet? Det hjelper jo ikke å henvise til en eller annen  (f.eks din egen) religiøse tro, dersom den andre ikke deler denne gudstroen. Da blir det et slag i luften - og i verste fall svekker du din sak, ved å gjøre menneskeverdet til et spørsmål om gudstro eller ikke. 

Personlig mener jeg argumentene for å betrakte menneskeverdet som universelt og likt er svært gode. Jeg tror det er lettere å overbevise folk om dét, enn å overbevise dem om at de bør bli religiøse av seg (og det finnes vel også folk som alt har en gudstro, men som likefullt ikke anerkjenner det universelle menneskeverdet...).

Kommentar #11

Kari Rein Time

3 innlegg  6 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Gudstro eller ikke,- dersom menneskeverdet er en universell og objektiv verdi blir den ukrenkelig og den enkelte ansvarliggjøres på en helt annen måte enn om det er opp til den enkelte å sette standard. Gudstroen blir for meg en begrunnelse, og får det til å henge sammen. Den som mangler denne må forholde seg til et ukrenkelig menneskeverd, men får et forklaringsproblem, eller lage sine egne verdier.

2 liker  
Kommentar #12

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Det som jeg anser som uheldig er dersom offentlig debatt blir preget av påstander om at dette med respekt for menneskeverdet er et kristent, evt. vestlig fenomen. Jeg mener personlig at dette er noe almenmenneskelig. Men viktigere er det at vi ønsker å appellere til alle mennesker om å verne om menneskeverdet - også til mennesker som ikke tilhører eller vil tilhøre kretsen av kristne og vestlige. Det er ukorrekt og uhensiktsmessig å koble menneskeverdet så tett til en spesiell religion eller spesiell kulturkrets. Vi ønsker at folk fra alle verdens kulturer skal omfavne menneskeverdet - selv om de på andre måter evt. vil avvise kristendommen eller "vestlige verdier".

Ja, men i slike tilfelle kommer vår definisjon i konkurranse med ikke vestlige og ikke kristelige verdier. Muligens ville det for noen av disse kulturer bli større gjennomslagskraft ved å henvise til en overstyrende åndelig faktor, slik jeg har påpekt i mitt "bidrag".

Poenget er at respekten for menneskeverdet blir universell, da kan den heller ikke monopoliseres. Likevel burde enhver streve for å utvikle seg som vesen ifølge dette definerte menneskeverdet jeg mener å bidra med, at menneskeverdet er en høyverdig beskrivelse av alle menneskers potensiale.

Jeg vet bestemt om én religion som ikke praktiserer en tro basert på den definisjon du har beskrevet. Hvordan hevder man så dette likeverdige/likestilte menneskeverdet overfor disse, slik du formulerte det?

Kommentar #13

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Det beste for oss alle

Publisert rundt 2 år siden

Ja, mitt livssyn går altså ut på at det er ønskelig om flest mulig slutter opp om ideen om det universelle menneskeverdet. Min tolkning av egen og vår felles erfaring er at dette er mulig. Jeg har ingen illusjon om at vi skal få det til med en gang, eller i min levetid, eller noensinne. Men jeg mener bestemt at vi bør forsøke. Og jeg tror den beste veien å gå er å forsøke å overbevise oss selv og andre om at respekt for det universelle menneskeverdet er riktig og bra, både for oss selv og andre mennesker. 

2 liker  
Kommentar #14

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Ja, mitt livssyn går altså ut på at det er ønskelig om flest mulig slutter opp om ideen om det universelle menneskeverdet. Min tolkning av egen og vår felles erfaring er at dette er mulig. Jeg har ingen illusjon om at vi skal få det til med en gang, eller i min levetid, eller noensinne. Men jeg mener bestemt at vi bør forsøke. Og jeg tror den beste veien å gå er å forsøke å overbevise oss selv og andre om at respekt for det universelle menneskeverdet er riktig og bra, både for oss selv og andre mennesker. 

Er med!

Det godes sak - 

Du har et sunt perspektiv, etter min mening - inspirerende.

Kommentar #15

Egil Andre Gjerde

4 innlegg  210 kommentarer

Andre mulige konstruksjoner

Publisert rundt 2 år siden

Det er også mulig med andre konstruksjoner.  En kunne for eksempel tenke seg at kongefamilien skulle gis en høyere verdi enn folk flest, med noen større rettigheter. Dette kunne også være en verdifull konstruksjon, fordi de representerer Norge,  og er et viktig symbol for oss. 

En kunne også tenke seg at mennesker som har gjort en betydelig innsats for menneskeheten, ble gitt utvidede rettigheter. For eksempel noen som fant opp en vaksine mot hiv, eller lignende. 

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3620 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2554 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1869 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1716 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1644 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere