En byrde for fellesskapet?

Jeg trodde knapt mine egne øyne da jeg så Frps nye annonse. En tilsynelatende muslimsk kvinne innpakket i tekstiler med teksten «Stem Frp». De store brune øynene sender et skråblikk av frykt mot kamera. Ansiktstørklet er pakket inn i resten av drakten på en måte som gjør at hun knapt kan puste.

Til informasjon er det ingen muslimer som kler seg på denne måten. Det er anslagsvis i underkant av 100 nikab-brukere i et land med 5,2 millioner innbyggere. Men budskapet henvender seg til dem som allerede har fått fordommene sine bearbeidet. Derfor oppleves det stigmatiserende. Som: Nå skal muslimene i gapestokken.

Norske verdier

Viktig å huske på i disse valgkamptider: Det finnes ingen eksklusive norske verdier. Lokale tradisjoner ja, men vi er ikke så ulike våre naboer. Og de igjen er ikke så ulike sine naboer. Det kjempes en polemisk og ufin kamp om disse verdiene, om hva som er norsk, hvem som er norske.

Norge har ikke oppstått i et vakuum, og vi lever heller ikke i en boble. Ingenting av det som sies om norske verdier er særegent norsk. Folkedrakter har de i andre land også, og ost i forskjellige farger. Fra isen smeltet har folk vandret inn og ut av kontinenter, til byer og levedyktige områder. Det skandinaviske folk har vandret rundt i Europa og Asia.

Majoritetsbefolkningen i Norge er etnisk norsk, men går du noen generasjoner tilbake er de genetiske stamtavlene mer sammensatte. Å tegne et bilde av Norge og norsk som en renere og mer verdifull verdi er reinspikka rasisme. Først og fremst ekskluderer det fargerike og flerkulturelle nordmenn.

Universelle verdier som oppsto i antikkens vugge, videreutviklet med religiøs reformasjon, humanisme og opplysningstid, blir nå forsøkt patentert av Frp som norske og kristne verdier. Kulturnasjonalisme romantiseres og brukes som et skjold mot de andre.

Det er en farlig retning. Når mennesker ekskluderes og plasseres i rangsystem oppstår fordommer som er umulig å kontrollere. Resultatet er hverdagsrasisme, hatprat og kriminelle handlinger rettet mot uskyldige mennesker. Vi har sett verdenskriger, vi har sett folkemord. Det begynte ikke av seg selv.

Strategi: Ta de svake

Da jeg vokste opp var det alenemødrene Carl I. Hagen hadde valgt seg ut. Man skulle tro de loppet statskassa, og ga store underskudd på statsbudsjettet, slik han tok dem fatt.

Så var det de arbeidsledige som fikk gjennomgå. Man kunne få inntrykk av at det var en folkesport å ligge på sofaen mens man levde på naboens penger. Den som har vært ufrivillig arbeidsledig vet hvor skambelagt og stigmatiserende det er. De langtidssykemeldte fikk også beskjed om å komme seg på jobb. Med Siv Jensen kom begrepet snikislamisering, og med Sylvi Listhaug kom forakten for flyktningene.

Men det er ikke en norsk verdi å sette opp gjerder rundt freden. Det er ikke norsk å fortelle andre at de aldri vil bli godtatt for hvem de er.

Dialog

Jonas Gahr Støre anklages for å være en dårlig statsministerkandidat. For elleve år siden beklaget han på vegne av Norge trykkingen av Muhammed-karikaturene.

Det er lett å være ytringsradikal i 2017, men i 2006 sto landet ovenfor en alvorlig situasjon som ingen hadde erfaring med. Karikaturene, og den feilaktige omtalen av dem, hadde satt sinnene i kok. Som en erfaren diplomat gikk Gahr Støre og religiøse ledere i Norge i bresjen for dialog. Det dempet gemyttene og reddet liv.

Man kan være så prinsipiell man bare vil, men har man ingen samfunnskompetanse kommer man ikke langt. Jeg vil ha en statsminister som har dannelse og diplomatiske evner, i tillegg til å være prinsipiell. En som er religionskompetent, og ser de store linjene.

Først publisert i spalten Fra sidelinjen, Vårt Land 14. august 2017.