Verdidebatt

Romeros evangelium

I dag er det 100 år siden Óscar Romero, den mest kjente katolske martyren i Latin-Amerika ble født.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Man kan drepe profeten, men ikke hans tale om rettferdighet». Slik lyder strofen i en salvadoransk sang om Óscar Romero. 15. august er det 100 år siden den mest kjente katolske martyren i Latin-Amerika ble født. Der omtales han som stemmen til de stemmeløse. Den brasilianske biskopen og poeten, Dom Pedro Casaldáliga, gav erkebiskopen tittelen St. Romero av Amerika.

Romeros urokkelige kamp mot sosial og økonomisk ulikhet i El Salvador, og hans meget vokale forsvar av de fattige, førte til at han måtte bøte med livet. Den 24. mars 1980 ble Romero myrdet ved alteret mens han holdt en minnegudstjeneste i kapellet på et lite kreftsykehus i hovedstaden San Salvador.

Effektiv og tradisjonstro. 15. august 1917 ble Óscar Arnulfo Romero y Galdámez født i byen Ciudad Barrios, øst i El Salvador. Etter sine studier gjorde han raskt karriere i kirken, mye på grunn av sine analytiske evner, men også fordi han var meget effektiv og tradisjonstro. Blant annet var han sekretær for den salvadoranske bispekonferansen, rektor ved presteseminaret i San Salvador og leder av sekretariatet for bispekonferansen i Mellem-Amerika og Panama.

Pave Paul VI gjorde den 53 år gamle presten til hjelpebiskop i 1970 og biskop i 1974. Romero ble regnet som en heller konservativ ung biskop, men likevel som en som hadde sterk rettferdighetssans og ekte omsorg for de fattige. 3. februar 1977 ble Óscar Romero utnevnt til erkebiskop av San Salvador. Dermed var han den øverste biskop i El Salvadors kirke.

I Den katolske kirkes historie er Romero en av to erkebiskoper som har blitt myrdet ved alteret. For å finne en tilsvarende hendelse må en helt tilbake til 29. desember 1170, da Thomas Becket ble drept i katedralen i Canterbury. Slik sett er Romero, i seg selv, en fremtredende skikkelse i kirkehistorien.

Martyr. Dette kontinentet, hvor en finner den høyeste økonomiske ulikhet i verden, har mistet flere biskoper på voldelige måter. 3. februar 2015 – på dagen 38 år etter at Romero ble utnevnt til erkebiskop – kunngjorde Vatikanet at Romero var en martyr som ble «myrdet på grunn av hat mot troen». Men, Romero er langt fra den eneste biskop som har blitt likvidert i Latin-Amerika. Biskop Enrique Angelelli ble myrdet under militærdiktaturet i Argentina i 1976. Den guatemalanske biskopen Juan Gerardi ble, bokstavelig talt, slått i hjel i 1998, bare to dager etter at han hadde offentliggjort funnene til kirkens sannhetskommisjon i landet. Så, hva er det som er så spesielt med Romero?

Erkebiskopens profetiske fordømmelse av urettferdigheten i samfunnet gjorde at han ble umåtelig populær hos de fattige og undertrykte. Han var deres eneste støtte både i tale og handling, og det faktum at han hadde særdeles en høytstående stilling i kirken gikk ikke upåaktet hen i noen del av befolkningen. Det var også Romeros uredde analyser av årsakene til nød, ulikhet og elendighet i samfunnet som til slutt gjorde at erkebiskopen ble myrdet.

I en biografi (2015) om Romero, understreker den italienske historikeren Roberto Morozzo Della Rocca, at det var Romeros sterke katolske tro som gjorde at erkebiskopen «elsket de fattige, og forlangte sosial rettferdighet». Han drev ikke med politikk. I Morozzo Della Roccas analyse var Romero ganske enkelt lojal til kirkens lære, og denne «kalte på ham for å skinne evangeliets lys på de verdslige realiteter». Sagt på en annen måte: Romero tok sin oppgave som formidler av kirkens budskap slik han forstod det, og sin rolle som biskop, på det aller største alvor.

Ekko av kirkefedre. Han kan sammenlignes med den gammeltestamentlige profeteten Amos. Romeros kritikk av økonomiske forhold i samfunnet er også et ekko av katolske kirkefedre som Basilius den store og Gregor av Nyssa. Deres slakt av datidens egoisme og grådighet fikk pave Frans, da han var kardinal i Buenos Aires, til å kommentere at dersom han repeterte «noen av prekenene til de første kirkefedrene … om hvordan de fattige bør behandles … så ville de sagt at mine var maoistiske eller trotskistiske».

Når en leser Romeros ord, så er det kanskje ikke så merkelig at eliten i El Salvador anno 1977 fikk tilnærmet panikk. Hva kunne ikke skje dersom de fattige – som utgjorde majoriteten i landet – trodde på erkebiskopen og hans evangelium. Romeros budskap var ikke til å misforstå.

«Kjære kapitalister», forkynte Romero, «vi bruker ikke avgudsdyrkelsen av penger, og pengemakt for å utnytte det mest fattige menneske». Han fortsatte med en konkret oppfordring til de mektige: «Hadde det vært ørlite kjærlighet i deres hjerter, kunne dere gjort folket så glade. Dere med kister fulle av penger, med deres bankkontoer, deres gårder og landområder; hvilket Guds instrument kunne dere vært om dere ikke brukte disse i pur egoisme, men heller til å gjøre folket lykkelige». Det var eksplosive tanker i samtiden og har ikke mindre sprengkraft i dag.

Ingen stilt til ansvar. Det er allmenn enighet om at det var lederen for dødsskvadronene i El Salvador, Roberto D'Aubuisson, som stod bak mordet på Romero. Likevel, hans drapsmenn ble aldri fengslet i El Salvador, og ingen har blitt stilt til ansvar for ugjerningen i det salvadoranske rettssystemet. Eksperter mener at årsaken ligger i at Roberto D'Aubuisson handlet på oppdrag i fra rike og mektige interesser i El Salvador og salvadoranere i eksil i Miami.

Menneskerettsadvokaten Matt Eisenbrandt har jobbet i mer enn 15 år med å forsøke å bringe Romeros drapsmenn for retten. For noen måneder siden publiserte Eisenbrandt en spennende bok hvor han forteller i detalj om det nitidige arbeidet, men han er usikker på om saken noen gang vil komme opp i en salvadoransk rettssal. Kort etter utgivelsen av boken har imidlertid en dommer i El Salvador gjenåpnet etterforskningen av drapet.

Den katolske kirke i El Salvador håper at pave Frans skal komme til landet for å kanonisere erkebiskopen. Det kan skje tidlig i 2019 da pave Frans skal til Panama. Inntreffer dette vil det øke Romeros relevans i kirken, og det vil bli enda vanskeligere å tie ham i hjel, selv 100 år etter hans fødsel.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt