Arne Jørgen Løvland

10    19

HACKSCHOOLING – ET ALTERNATIV FOR DEG SOM IKKE VIL GÅ PÅ SKOLE

Begrepet Hackschooling har ingen forbindelse med hacking, men dreier seg rett og slett om å plukke – hacke – kunnskap utenfor det offentlige skolesystemet. Et bedre norsk ord er nok Kunnskaps-shopping. Muligheten har oppstått som en konsekvens av at det fins tusenvis av ulike åpne kurs, som for eksempel ved universitetene Yale og MiT. Andre kunnskapskilder er for eksempel Onlinecollege, Class Central, Coursera og TED talks. I tillegg er You-Tube som Mimes brønn – en utømmelig verden av kunnskapsressurser.

Publisert: 12. aug 2017 / 295 visninger.

Det er dette det dreier seg om – Hackschooling – å bygge sin egen kunnskap som verden har behov for. Begrepet og muligheten har oppstått fordi det offentlige systemet ikke lenger har monopol på kunnskap. Det har også bakgrunn i et økende behov for at du hurtigere må tilpasse deg et samfunn i stadig endring. Uansett hvor du er, kan du lete opp og lære deg den kunnskapen du og verden har behov for 24/7.

I dag vet vi lite om den verden som kommer og de behov den har for ulike yrker eller kunnskap. Sannheten er vel at de fleste som utdanner seg i dag, kommer til å jobbe i et yrke som ennå ikke er oppfunnet. Ting kommer til å endre seg stadig hurtigere, og det å tilpasse seg dette og kunne finne fram til eller besitte den lærdom som verden kan ha behov for, bli enda viktigere.

Den som vil lære i dag – må ikke nødvendigvis gå på skole. Dersom du jobber noen timer hver dag, og slik tjener penger til livets opphold, kan du studere der du selv er. Du kan spesialisere deg og spisse kompetansen din inn mot særskilte behov, og lære dette så godt at du kan tilby deg selv som en ressurs. Skulle du etter et par år gå lei, er det bare å gå på med ny frisk i et annet emne.

Kanskje tenker du annerledes og tilbyr deg selv som frivillig til ulike organisasjoner. Du vil jobbe for dem og reise verden rundt, skaffe deg viktig arbeidserfaring, kunnskap om språk, kulturer, mennesker eller atferd, og slik pynte CV-en med det som verden virkelig trenger – global erfaring. Da er det betryggende å vite at du ikke går glipp av kunnskap andre må gå på skole for å tilegne seg – du har alltid skolen med deg via telefonen eller pc-en og et sett høretelefoner.

Hackschooling er en tendens som, så mange andre tendenser, starta blant programmererne, men har spredt seg til journalister, fotografer og gründere. Det fins en rekke opplæringsmuligheter på nettet sånn at du lett kan fikse ting selv (alt fra motorer og datamaskiner til el-systemer). Etter hvert vil også hackschooling spre seg til håndverksyrkene.

Det fins ingen hake, ingen liten skrift, ingen som henger over deg og krever at du må jobbe med lekser – du er din egen herre. Kanskje vil nettopp det poenget kunne virke hemmende for mange – det forutsetter nemlig at du er strukturert.

De som går foran, vil alltid være de ressurssterke eller de kreative som hacker seg til kunnskap og erfaring utenfor utdannelsessystemet. De øvrige unge – det store flertallet – vil utdanne seg tradisjonelt. Som alle tendenser vil det være slik en stund, men etter hvert vil stadig flere gå foran og hacke sin egen utdanning, slik at tradisjonell utdanning gradvis mister popularitet, mens hackschooling vil vinne stadig nye tilhengere, og om noen år, vil hackschooling være den dominerende utdannelsesmåten.    

Fremtidsfabrikken i Danmark har undersøkt fenomenet de siste seks månedene, og også intervjuet ungdommer som driver med hackschooling – du kan lese mer på fremtidsfabrikken.com.

 

HACKSCHOOLERNES VERDIER

1 – Vi lar oss ikke styre av samfunnets normer

2 – Vi er gode til å bruke vårt nettverk og strukturere vårt liv

3 – Vi har problemer med autoriteter

4 – Vi vil gjerne bruke utdannelsessystemet, men vi vil selv sette sammen vår egen vei – ellers sørger vi selv for å utdanne oss

5 – Vi stemmer på progressive partier som vi endre det etablerte systemet

6 – Vi mener at vi kommer fra privilegert hjem

7 – Vi er ikke redde for å gå egne veier, selv når andre tviler på våre valg

8 – Vi drømmer om å skape noe stort og få suksess i arbeidslivet

9 – Vi tror det kommer mange flere hackshoolere som oss

10 – Vi mener utdannelsessystemet taper om det ikke endrer seg

Kilde: fremtidsfabrikken.com

 

 

 

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Øyvind Holmstad

170 innlegg  598 kommentarer

P2P-education

Publisert 6 dager siden

Veldig bra! Er takknemlig hvis du kan oversette denne artikkelen og publisere den hos p2p-foundation: https://blog.p2pfoundation.net/

Man kan vel kalle dette utdanning mellom likestilte, uten autoriteter. Eller typisk p2p (peer to peer), som er et fundament for det nye delingssamfunnet.

Elsker alle delere, ikke minst de som fritt og velvillig deler av sin kunnskap!

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Øyvind Holmstad

170 innlegg  598 kommentarer

HACKSCHOOLING - livets nye skole

Publisert 6 dager siden
1 liker  
Svar
Kommentar #3

Gjermund Frøland

9 innlegg  4536 kommentarer

Dokumentasjon

Publisert 6 dager siden
Arne Jørgen Løvland. Gå til den siterte teksten.
De som går foran, vil alltid være de ressurssterke eller de kreative som hacker seg til kunnskap og erfaring utenfor utdannelsessystemet.

De kreative vil også med letthet kunne skaffe seg den "dokumentasjon" på kompetanse som de selv mener de har tilegnet seg.

Levering av vitnemål og sertifikater på postordre, i likhet med betting, er en vekstnæring som står for mye "verdiskaping".

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  122 kommentarer

Publisert 6 dager siden

Svein Hatløy prøvde på Bergen Arkitekthøgskole å benytte et lignende system for kunnskapstilegning, basert på Oskar Hansens "åpen form" - pedagogikk og Hans Skjervheims dialogmodell.

Hatløy var selv klar over svakhetene i systemet han hadde laget, men det gikk fint så lenge han var både den faglige og formelle autoriteten, da han når som helst kunne overstyre ukloke avgjørelser blant studenter og ansatte.

Etter at Hatløy gikk av med pensjon i 2007, ble ikke systemet videreutviklet i den ideologiske retningen han sto for, men i praksis gradvis avviklet.

Man skulle tro at kritikerne av det tradisjonelle utdanningssystemet ville engasjere seg for å beholde ett av de få eksemplene vi har på at alternative utdanningssystemer finnes og fungerer, men fra den kanten var det påfallende stille. 

Hva er grunnen til det?

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Arne Jørgen Løvland

10 innlegg  19 kommentarer

Publisert 5 dager siden

Skal oversette den!


AJ

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Arne Jørgen Løvland

10 innlegg  19 kommentarer

Publisert 5 dager siden

Det synes jeg også er underlig - muligens ligger det i at Hackschooling særlig er utbredt i andre land. Det siste landet som har fått ei økning, er Danmark.   

Svar
Kommentar #7

Øyvind Holmstad

170 innlegg  598 kommentarer

Retningslinjer for innlegg hos p2p-foundation

Publisert 5 dager siden

Flott! Kontakt Stacco Troncoso på epost staccotroncoso@p2pfoundation.net eller James Burke på epost james@p2pfoundation.net for å få en konto. Stacco og jeg har noe kontakt, mens Burke er det ikke sikkert husker meg.

Før du poster må du lese retningslinjene!

- Blog Content Curation and Original Writing Guidelines: https://wiki.p2pfoundation.net/Blog_Content_Curation_and_Original_Writing_Guidelines

Igjen, tusen takk! Artikkelen din åpnet mine øyne for at man kan være verdifull selv om man ikke liker de formelle utdanningsinstitusjonene.

Svar
Kommentar #8

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  122 kommentarer

Ikke usannsynlig

Publisert 3 dager siden

Det er noen forskjeller på Norge og mange andre land når det gjelder formelle og juridiske reguleringer av utdanningssektoren. Dessverre er det en del forkjempere for alternative utdanningssystemer som tar for gitt, og argumenterer ut fra, at det samme lovverket gjelder i Norge som i andre land. 

- Ved karaktersetting er normalfordeling per klasse er ikke tillatt. Alle studenter skal vurderes etter de samme kriterier.

- Lærere kan ikke utestenge enkeltstudenter eller grupper av studenter fra forelesninger (f.eks. ved forsentkomming, som kan ha legitime årsaker).  For at noen skal utestenges fra hele eller deler av en utdanningsinstitusjons område, må det fattes individuelt vedtak.

- Studenter har krav på individuell vurdering, også ved gruppearbeid. Karakterer kan altså ikke settes bare på grunnlag av gruppens felles arbeid.

Svar
Kommentar #9

Arne Jørgen Løvland

10 innlegg  19 kommentarer

Publisert rundt 9 timer siden

Bra kommentar, og viktig for mange lærere å ha i mente. 

Ingen ting av det du skriver kolliderer med det jeg slår til lyds for (eller andre Hackschooleforkjempere).

Hackschooling er et system som forkaster det offentlige skolesystemet - og lar i stedet hver person sjøl tilegner seg kunnskap gjennom andre kanaler - og selger sin viten til markedet. 

Du tenker kanskje på dokumentasjon - det lar seg som regel løse (eller avdekkes) i intervjurundene og at du kan slå i bordet med attester eller annet.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 5 timer siden / 547 visninger
Robin Tande kommenterte på
Bibelens fredsbudskap
rundt 6 timer siden / 589 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 6 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
rundt 6 timer siden / 389 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når lederen ikke er tydelig.
rundt 7 timer siden / 206 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forbud er feil vei
rundt 8 timer siden / 185 visninger
Les flere