Ingen verdier under press

Det er prisverdig at valgkampen preges av verdidebatt. Imidlertid er det synd når viktige verdier forveksles med uviktige.

En verdi er noe godt og betydningsfullt. Verdier er et kompass å orientere seg ut fra, og som motiverer til handling. Verdier muliggjør således vurderinger av og begrunnelser for hva som er etterstrebelsesverdig.

Det skilles mellom moralske og økonomiske verdier. Førstnevnte er en absolutt (eller iboende) verdi, slik som menneskeverdet. Mens sistnevnte er en nytteverdi, som penger. Dessuten finnes bruksverdi, illustrert ved fritidsaktiviteter og favorittmat, som er viktigere enn nytte, men uten en absolutt verdi.

Overlappende konsensus. Det skilles også mellom individuelle og kollektive verdier. Vi kan ha personlige verdier – blant annet knyttet til tro og livssyn – som resten av samfunnet ikke nødvendigvis deler, i det minste ikke majoriteten. Derfor er det avgjørende at offentligheten kontinuerlig diskuterer hvilke verdier som er viktige nok til at hele samfunnet bør dele dem, og når det er tilstrekkelig at disse verdiene forblir dine egne, samtidig som vi andre tolererer dem.

En slik overlappende konsensus kan være tilstrekkelig for at samfunnet skal henge verdimessig sammen. Noen ganger er det et sammenfall mellom personlige og samfunnsmessige verdier, men det skjer sjeldnere med økt mangfold. Dermed er det problematisk når Grunnlovens verdiparagraf (§ 2) viser til kristendommen og humanismen, siden blant andre norske jøder ikke uten videre tilhører disse tradisjonene. Dette kan skape verdikonflikt fremfor verdifellesskap. Derfor synes de øvrige verdiene i verdiparagrafen, nemlig demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, å inkludere flere, siden disse ikke forutsetter at man tilhører en bestemt tro eller et livssyn.

Verdimessig uenighetsfelleskap. Dermed likebehandler sistnevnte verdier i større grad det verdimessige mangfold som alltid har preget norsk historie, illustrert ved urfolksgruppen samer og de nasjonale minoritetsgruppene. Imidlertid har mange minoritetsgrupper opp gjennom historien ikke fått bidra til samfunnets verdigrunnlag.

Dagens verdidebatt må lære av dette gjennom et verdimessig uenighetsfelleskap. Hvor det avgjørende er at samfunnet baseres på gode verdier snarere enn ”norske” og ”kristne” eller for den saks skyld ”samiske”.

Utvidet verdihorisont. Hvis samfunnet forankres i et verdimessig uenighetsfelleskap, kan samtidig horisonten i den pågående verdidebatten utvides vedrørende hvilke verdier som er viktige eller ikke. Da er det trolig også lettere å tolerere at alle verdier – så fremt de ikke skaper frykt eller vold – bør debatteres og forhandles om i et åpent, offentlig ordskifte hvor både majoriteter og minoriteter inkluderes.

Det betyr ikke at alle verdier er like viktige. Men at det ikke er nok å vise til bestemte tradisjoner eller majoriteter for å legitimere samfunnets verdigrunnlag. I stedet bør verdier fortolkes i lys av vår egen tid, og vurderes kritisk i et maktperspektiv.

Derfor er ingen verdier under press, annet enn hvis verdidebatten utestenger bestemte verdisyn fra uenighetsfellesskapets kontinuerlige dialog og forhandling om hvilke verdier som samfunnet bør tuftes på, for at det skal bli best mulig å leve i – for alle.

Debattinnlegget sto på trykk i Vårt Land 8. august 2017.