Verdidebatt

Kvantemekaniske lignelser

Jeg mener ikke at Guds eksistens eller livet i hans rike kan forklares med kvantemekaniske modeller. Det ville være å ta kontrollen over Gud, og de som forsøker noe slikt, er på ville veier. Men jeg vil prøve å bruke noen begreper fra vitenskapen for å illustrere kristen tankegang og det kristne livet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jesus brukte mange bilder når ha snakket til folk. Lignelsene hans var slike bilder. Han sammenlignet livet i Guds rike med dagligdagse hendelser og erfaringer, som såing av korn, leting etter mynter man hadde mistet, sauer som var blitt borte og ble funnet igjen – og mange andre bilder. I dag forstår vi godt hva han mente, selv om samfunnet vårt er nokså forskjellig fra bondesamfunnet i Palestina for to tusen år siden.

Hvis Jesus hadde gått rundt hos oss i dag, tror jeg likevel han hadde brukt andre bilder. Sannsynligvis hadde han tatt i bruk begreper fra hverdagen vår. Jeg tror også han hadde tydd til tanker og ideer fra moderne vitenskap. Ut fra kjennskap til sitt publikum hadde han laget lignelser som passet inn i tiden.

Det som skal skrives her, må ses i et slikt lys. Jeg mener ikke at Guds eksistens eller livet i hans rike kan forklares med kvantemekaniske modeller. Det ville være å ta kontrollen over Gud, og de som forsøker noe slikt, er på ville veier. Men jeg vil prøve å bruke noen begreper fra vitenskapen for å illustrere kristen tankegang og det kristne livet. Slik som Jesus sammenlignet livet med et vintre – der han selv er selve treet (eller vinranken) og vi er grenene på det – vil jeg bruke tankegang fra kvantemekanikken for å belyse noen sider ved livet.

Dette vil jeg gjøre i svært forenklet form. Man trenger ikke å være fysiker for å forstå det.

Ideene som presenteres, er mine egne. De er nye og derfor uferdige. Det handler om en måte å se verden på som vitenskapen benytter. Jeg sløyfer alle utledninger og beviser. Jeg tar bare med meg bildene.

Lys består som kjent av ufattelig mange små «partikler» – fotoner. De er vektløse, og de svirrer rundt med en fart på 300.000 km/sekund. Egenskapene til fotonene beskrives ved hjelp av ligninger. (Merk forskjellen på en ligning og en lignelse!) Forskerne har forstått fotonene ganske godt. De kan betraktes som bølger eller partikler, alt etter som hva vi ønsker å beskrive.

Det finnes andre, mer sammensatte fenomener som beskrives med tilsvarende ligninger. Et eksempel er såkalte bogoloner i superfluider. De er oppkalt etter den russiske fysikeren Nikolai Bogoliubov. Jeg vil ikke prøve å forklare hva dette er, bare konstatere at også kompliserte partikkelklynger kan ha egenskaper som tilsvarer fotoner.

La oss nå ta utgangspunkt i tre sentrale begreper i Bibelen: tro, håp og kjærlighet. Paulus sa det slik i det berømte kapittel 13 av Første Korinterbrev: «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten» (1 Kor 13,13). Dette verset har blitt mye brukt, og til dels misbrukt, i den senere tid. Slik jeg oppfatter det, snakker ikke Paulus her om den kjærligheten vi selv presterer, men om Guds kjærlighet som vi kan speile. Det er også Gud som er opphav til troen og håpet. Det kommer jeg nærmere inn på straks.

Vi skal prøve å kvantisere de tre begrepene til Paulus. Med kvantisering mener jeg ikke bestemmelse av hvor mye man har av dem, men en prosess som fysikerne benytter. Den kalles egentlig «kanonisk kvantisering». Man tilfører dagligdagse begreper en kvantemekanisk språkdrakt.

Jeg vil begynne med håpet og så ta troen og kjærligheten etterpå. Håpet er forventning om en bedre fremtid. Jesus åpnet Bergprekenen (Matteus kapittel 5-7) med å snakke om at alt vil bli bedre for den som er oppriktig i sin gudstro. «Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.» Og så videre. Alle saligprisningene dreier seg om håp, slik jeg oppfatter dem. Vi kan stusse over det litt gammeldagse ordet salig. Som det står i en fotnote i 2011-Bibelen, dreier det seg som et formelaktig hebraisk uttrykk der et menneske gratuleres med sin lykke i nåtid eller fremtid.

Håpet er noe som kommer fra Gud gjennom hans løfter. Jesus taler på vegne av sin Far i himmelen. Han snakker om at de fattige, de sørgende, de barmhjertige, de ydmyke og de forfulgte har en bedre fremtid i vente – i Guds rike. Og han oppfordrer oss til å bringe dette budskapet videre. «Som Far har sendt meg, sender jeg dere» (Joh 20,21). Vi skal bringe håpet til verden.

La oss nå anta at håpet kommer i små kvanta. Som lyset kan deles opp i fotoner, deler vi håpet opp i noe jeg kaller elponer. («Elpis» er det greske ordet for håp.) Hver gang vi forteller noen om håpet de har i vente i Guds rike, overfører vi et elpon. Det er ikke noe vi finner på selv – det kommer fra Gud. For å kunne gjøre dette, må vi være på bølgelengde med Kristus. Vi gjør det på oppdrag fra ham, med Den hellige ånds kraft. Vår oppgave er å være en overføringskanal for elponer. Vi skal viderebringe dem fra Gud, slik Jesus gjorde.

Hvordan kan vi fungere som overføringskanal? Det er et mysterium, og det kan bare forstås ved Den hellige ånd. Gud gjør oss selv i stand til å være slike kanaler, hvis vi åpner oss for det. Dersom vi selv prøver å ta kontrollen, struper vi kanalen, og det slutter å gå signaler gjennom den.

Så mye om håpet. En tilsvarende tankegang kan brukes for de to andre begrepene: troen og kjærligheten.

Mange tenker på troen som noe man presterer. Det er enkelte bibelord som kan tyde på det, blant annet når Jesus snakker om at troen kan flytte fjell (Matt 17,20). Da Peter skulle prøve å gå på vannet, ble han redd og sank. «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» sa Jesus (Matt 14,31). Men samtidig er det klart gjennom hele Bibelen at tro ikke er noe vi kan tilegne oss på egen hånd. Paulus sier det slik: «For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg» (Ef 2,8-9).

Troen kommer fra Gud, og den fører oss til Gud og det evige livet, slik det er uttrykt i Den lille bibel: «… hver den som tror på ham, skal ha evig liv». Men jeg finner ikke dekning i Bibelen for Desmond Tutus slagord: «Gud tror på oss», for i oss selv er vi syndige, og Gud tåler ikke synd. Jeg mener derfor det er riktigere å si: «Kristus tror for oss». Vi «overtar» hans tro. Dette er fint uttrykt i salme 482 i Norsk salmebok 2013: «Ver du min tru, den vona eg ber.»

Vi vil nå kvantisere troen, på samme måte som vi gjorde med håpet. Her er det spesielt viktig å holde fast ved at det ikke dreier seg om størrelsen på troen – bare en kvantemekanisk måte å se verden på. Jeg velger å kalle en tros-kvant for piston, ut fra det greske ordet «pistis», som betyr tro.

Vår oppgave er å overføre pistoner til medmennesker, på samme måte som vi skal viderebringe elponer. Men det gjøres ikke bare ved å snakke og forkynne. Like viktig er eksemplets makt. Ved å leve i pakt med Guds bud og være på bølgelengde med Kristus, kan andre se hvordan kristenlivet fungerer.

Bibelen er stappfull av bilder på tro. Ja, hele Bibelen handler egentlig om dette. Det er malerisk oppsummert i Hebreerbrevet kapittel 11, som beskriver noen av troskjempene i Det gamle testamente. Vår oppgave er «å fullføre løpet, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus» (Hebr 12,1-2). Eller for å si det med vår nye språkbruk: Vår oppgave er å være kanal for troen som kommer fra Jesus Kristus og ender hos ham. Vi skal overføre pistoner – hver dag, hvert minutt. De kommer fra Guds sønn og går til ham, via folk vi møter. Vi må passe på å holde kanalen åpen, så vi ikke hindrer dem.

I Bergprekenen sier Jesus det slik: «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5,14-16).

Vi skal lyse – og altså overføre fotoner. Og vi skal overføre et budskap fra Gud, i form av pistoner.

Når skal vi gjøre det, og hvordan? Her vil jeg som et eksempel vise til Jesusbønnen: «Jesus Kristus, Guds sønn – forbarm deg over meg, en synder!» Den kan vi be når som helst, og etter å ha praktisert den en stund, går den «i blodet».

Noen ganger er det tungt å overføre pistoner. Det kan medføre smerte og forfølgelse. Men Peter sier det slik i sitt første brev: «Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen deres blir prøvet, skaper det utholdenhet» (1 Pet 1,2-3).

Men kjærligheten da – kan den beskrives på samme kvantemekaniske måte? Det kan virke litt fjernt. Men husk at kjærligheten kommer fra Gud. Johannes sier det slik i sitt første brev: «Gud er kjærlighet. Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss» (1 Joh 4,8-10).

Det står også: «La oss elske hverandre! For hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud» (1 Joh 4,7). Med andre ord: Vi skal speile Guds kjærlighet – og overføre den videre til medmennesker!

Igjen skal jeg forsøke å kvantisere. Det høres kanskje banalt og litt blasfemisk ut å tukle med noe så hellig som Guds kjærlighet. Men det handler om å forstå de begrepene som brukes i Bibelen. Som sagt gjorde Jesus noe lignende da han talte i lignelser.

Jeg vil kalle kjærlighetsgjerningene for agaponer, etter det greske ordet «agape» som betyr guddommelig kjærlighet. Det understrekes at det dreier seg om konkrete handlinger. Gud viste sin kjærlighet til oss i noe veldig konkret: han sendte sin eneste sønn til oss for at vi skulle bli levende. Når vi overfører agaponer, skjer det i form av konkrete handlinger overfor medmennesker – handlinger som har utspring i Gud selv og hans kjærlighet til oss. Vi kan ikke prestere noe særlig på denne arenaen. Hvis vi selv skal ta initiativet og påtvinge andre noe vi mener er «bra for dem», ender det ofte i misere, ja katastrofe. Krig for eksempel. Ingen krig kan rettferdiggjøres. Gud fører ikke kriger, og Jesus brukte ikke vold. Guds «våpen» er kjærlighet.

Kjærligheten – overføring av agaponer – er et uovervinnelig våpen. Den vil i følge Bibelen føre til en endelig seier en gang i fremtiden.

Elponer, pistoner, agaponer. Vår oppgave er å la dem flyte gjennom oss. For å kunne gjøre det må vi være på bølgelengde med Kristus. Og det kan vi være med Guds hjelp, ved å åpne oss for hans budskap og svare på hans kall.

Gud er både sender og mottaker. «For fra ham og ved ham og til ham er alle ting» (Rom 11,36). Vi er bare kanaler som han kan bruke.

For meg er dette en befriende tanke.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt