Langer ut til høyre og venstre

Ved første øyekast kan KrFs samarbeidsliste framstå tilforlatelig og nokså ufarlig. Vårt Land presenterer i dag listen, som inneholder velkjente KrF-saker som blant annet kontantstøtte og et tydelig kristendomsfag.

Men den som studerer tipunkts-
listen vil se at partiet allerede har foretatt tøffe prioriteringer i eget program. Tilbake står de ti sakene KrF forventer å få gjennomslag for. Dermed blir punktene vanskelig å komme unna for en forhandlingsmotpart. Riktignok blir fallhøyden stor for Hareide. Men samtidig skaper den spissede prioriteringen også et større press på motparten.

På vippen 

De siste årene har både Høyre og Ap bedrevet en ustrakt flørt med KrF. Begge vil ha KrF og Hareide med på laget. En viktig grunn er KrFs plassering mellom to blokker, både i høst og i valgene som kommer. Den som vil ha lederrollen i en regjeringskonstellasjon må tenke langsiktig. Derfor er det strategisk viktig å ha et godt forhold til nettopp KrF.

Dessuten har KrF manøvrert smart, ved ikke å lukke noen samarbeidsdører. Mens Venstre har solgt sin støtte til Høyre og Frp før valget, holder KrF døren på gløtt til Ap. Også det gir Hareide større handlingsrom og dermed mer tyngde i forhandling. Kanskje har Hareide lært av den strategisk smarte Erna Solberg. Hun lukket hverken døren til høyre eller venstre før forrige valg. Det ga henne stor frihet til å forhandle både med Frp på den ene siden og KrF og Venstre på den andre.

Vippeposisjonen som KrF har fått i en kombinasjon av sin naturlige plassering og sin åpne samarbeidsholdning gir partiet en forhandlingsposisjon som langt overgår partiets størrelse. Det er denne posisjonen Hareide nå vil benytte seg av.

Flere av punktene på KrFs kravliste vil merkes i statsbudsjettet: Noen av disse er økt barnetrygd, mer penger til barnehager, større bevilgninger til frivillig og ideell sektor og en ny lærernorm med kun 15 elever per lærer i barnetrinnet og 20 i ungdomstrinnet.

Verdipolitikken 

Likevel er det ikke de kostbare forslagene som vil skape mest hodebry for KrFs motpart i høstens forhandlinger. Det er alltid mulig å lage opptrappingsplaner som koster lite i starten eller gi løfter om innføring av ulike saker i senere budsjett.

De mest krevende forhandlingsslagene vil garantert stå om punkter i den såkalte verdipolitikken. I varierende grad vil både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre få sterk kritikk i egne rekker dersom de gir KrF for stort gjennomslag i flere av de såkalte verdisakene: KrFs nei til bioliberalisering, nei til tidlig ultralyd, nei til tvillingabort, nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja og et taktskifte i distriktspolitikken – inkludert en reformpause.

I særstilling står spørsmålet om bioliberalisering og tvillingabort. Et av de krevende punktene innenfor biopolitikken er spørsmål om eggdonasjon. Selv om Høyre utsatte avgjørelsen om eggdonasjon til neste år, tyder mye på at et flertall i landsmøtet sier ja. Det samme ønsket om liberalisering gjelder flere punkter innenfor bioteknologien. Også i Ap er et tydelig flertall for en liberalisering. Slik sett ligger Høyre og Ap betydelig nærmere hverandre i biopolitikken enn KrF.

Ernas eggdonasjon-seier 

Solbergs landsmøteseier med å utsette Høyres behandling av spørsmålet om eggdonasjon kan imidlertid gjøre det lettere for henne å komme KrF i møte. Dersom hun inngår i et samarbeid med KrF, kan hun gjennom en regjeringsplattform eller en annen form for avtale låse Høyres posisjon gjennom hele fireårsperioden, selv om partiet vedtar et ja på landsmøte neste år. På dette feltet har Solberg formelt sett ryggdekning i eget parti. For Støre kan en innrømmelse til KrF i eggdonasjonsspørsmålet by på større problemer internt.

Høyre fremstår også mer åpen for å gi KrF seiere i spørsmål om kontantstøtte og økt armslag for deler av ideell sektor.

Støres fordeler

På den andre siden er Ap og Støre mer åpne og ligger nærmere politisk når det gjelder andre KrF-krav. Støre har ved flere anledninger tatt til orde for et taktskifte i ulike deler av distriktspolitikken. Også Aps bistandspolitikk er likere KrFs. På lik linje med KrF ønsker Ap større lærertetthet i skolen, selv om de ikke fastslo antallet elver per lærer, slik som KrF. Når det gjelder konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja vedtok Ap et kompromiss som også ligger noe nærmere KrFs avvisning.

Som KrFs foretrukne statsministerkandidat vil Erna Solberg få kjørt seg kraftig med KrFs spissede prioritetsliste. Vi fikk en smakebit på Dagsrevyen tirsdag kveld, da hun måtte svare på KrFs distriktspolitiske krav om en reformpause. Solberg virket nærmest brysk da hun svarte.

Dersom Støre blir den som skal forhandle med Hareide, vil han måtte forholde seg til spørsmål som nei til tvillingabort, nei til tidlig ultralyd og kontantstøtte. KrF-saker som ikke er særlig populære i hverken AUF eller blant Aps sterke kvinnepolitikere.

Det kan imidlertid se ut til at kravlisten er en del av en langt tøffere og mer konfronterende linje som har preget Hareide den siste tiden. Politisk kvarter onsdag er et eksempel. KrF-lederen gikk rett i strupen på Frps Sylvi Listhaug med beskyldninger om at hun ikke forstår kristen nestekjærlighet, og at hun bidrar til et samfunn med mindre tillit og økt hat.

KrF ønsker avstand 

Det er åpenbart at alle de politiske frieriene KrF har vært utsatt for har ført til at det er blitt trang markeringsplass for KrF. Nå ønsker Hareide å skape avstand til begge sider, slik at det blir plass til å fronte egen politikk, og vise frem motsetningene til de andre. Derfor ser vi nå en tøffere Hareide som langer ut både til høyre og venstre.

Kanskje har Hareide gjort tidligere Sp-leder Anne Engers ord til sine: Hvis du skal slå gjennom i den offentlige debatten trenger du mektige fiender som vil løfte deg fram.