Pasteur og Béchamps: Bakterieteorien om sykdom

På slutten av 1800-tallet var de to fremste mikrobiologene i verden franske; Louis Pasteur og Antoine Béchamps. Pasteur fremsatte bakterieteorien om sykdom, som går ut på at bakteriers inntrengen i kroppen forårsaker sykdom, og at bakteriene derfor må drepes av medisin. Dette har vist seg å være gyldig i ett tilfelle, og det var da Alexander Fleming oppdaget pennicillinen.

Béchamps lanserte en annerledes teori om sykdom og bakterier: Han hevdet at bakterier ikke forårsaker sykdom, mao. at bakterier og vaksiner hverken kan forebygge eller behandle sykdommer. Russeren Rudolf Virchow hevdet at bakterier foretrekker sykt vev. Med andre ord fungerer bakterier som «renholdsarbeidere» og ikke som «angripende fiender».

Bakterieteorien og vaksiner dukket opp omtrent på samme tid.
Béchamps uttalte bl.a. at: «De mest alvorlige forstyrrelser kan bli fremprovosert av at levende organismer injiseres inn i blodet – inn i et medium hvor de overhodet ikke hører hjemme». På sitt dødsleie innrømmet Pasteur at han hadde tatt feil og at Béchamps hadde rett med ordene: «Le terrain c'est tout – le germe c'est rien»:
«Miljøet i cellene) betyr alt – bakteriene betyr ingenting»

Forøvrig var Pasteur, som har gitt navn til pasteuriseringen, kjemiker og ikke fysiolog. Et viktig problem knyttet til pasteurisering av mat og drikke (f.eks. melk) er at pasteuriseringen ødelegger og fjerner enzymene i maten slik at den ikke kan fordøyes naturlig. Ufordøyelig mat skaper ubalanser i blodet og et dårlig «milieu interieur – indre miljø i cellene», hvor bakterier trives.

Mitt spørsmål blir: hvorfor fortsetter vi med den gale teorien om å drepe bakterier, og tvinge oss med vaksinasjonsprogrammet?