Gud er ikke en gammel grinebiter

Det er sjelden jeg leser en en tekst som er så selvmotsigende:

Den katolske presten Pollestad klager, i et innlegg i Vårt Land 7. 8., over "kvinnedominansen" under en gudstjeneste i Nidarosdomen. Det var visstnok kun én mannlig stemme å høre der - resten var kvinnerøster.

Den norske Kirke har jo - Gud forby - alt tillat kvinnelige prester. Men nå skal (opptil flere!) kvinner valse fritt i Nidarosdomen? For mange av étt kjønn! Hvordan skal det gå?

Gjør mot andre

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem, sier Bibelen. Å anerkjenne at andre kan føle det samme som en selv - både med krenkelse, glede og et religiøst kall - gjelder imidlertid uavhengig av religion og kultur. Denne grunnleggende følelsen kalles empati.

Selvsagt er det irriterende å se bare ett kjønn som prester, sjefer, biskop osv. Alle; friske, funksjonshemmede, skeive, samer, menn eller kvinner, trenger vi å kunne gjenspeile oss i Jesus, Han som var både Gud og menneske. Men de eneste som kan gjenkjenne seg som hele mennesker i den katolske kirken, er menn. Kvinner fordømmes til halve mennesker, uselvstendige og uten ledende egenskaper.

Pollestad mener samlingen av så mange ledere av étt kjønn på til samme tid (og det var kvinner), var "påfallende", og kaller det feminisme.

Logisk feilslutning 
Men matematisk sett er dette så enkelt at selv en lege og en prest burde forstå det: Siden fordelingen mellom kjønnene er ca 50/50 i Norge, skulle egentlig fordelingen på kjønnene - i snitt - være 50/50, under gudstjenester også.

Får en skeivfordeling, må en anta at andre faktorer påvirker. Pollestads kirke er en slik faktor, ansvarlig for handlinger og holdninger som opprettholder ulikestilling.

For i Den norske kirke er det fremdeles flest av menn som biskoper, prester, og ledere, mens kvinner er i flertall som sekretæter, i søndagsskolen osv. Når en en sjelden gang får overvekt av kvinnelige ledere, er det ikke "feminisme". Det er et statistisk sjeldent lykketreff. Av og til får en kun 6'ere i yatzy.

Vondt å miste privilegier
Ja, det er vondt å minste privilegier. Enda verre er det å aldri ha hatt dem. At egne fordommer og privilegier kan gjøre en så blind for både andres følelser og for logisk sans - dét er det påfallende her.

Pollestad mener presten i Nidaros "var ute i annet ærend" enn å formidle evangeliet, siden hun brukte "Gud, vår skaper", og dermed ikke rettet fokus på kjønn - men på innhold. Men det er vel akkurat det Pollestad selv gjør seg skyldig i. Og det er rart når det kommer fra en prest.

For Gud hjelpe meg, men jeg tror ikke Gud er er en gammel grinebiter som sitter i himmelen og fordømmer kvinner.