Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Ett kun i Kristus

Det er ikke grenser for hva som er galt i Den norske kirke.

Publisert: 8. aug 2017 / 4237 visninger.

Poeten og teologen Padraig Ó Tuama driver Nord-Irlands eldste organisasjon for fredsarbeid. Under Olavsfestdagene nylig sa han at det er hat og frykt som er synd, ikke forskjell. Konflikter må vi leve med, både i fellesskapene og livet ellers, spørsmålet er på hvilken måte. Det to eller tre er samlet, finnes det forskjell.

Slitsom kjærlighet. Det er noen ganger slitsomt å være glad i Den norske kirke. Det er så mye som er galt - og de frustrasjonene jeg ikke oppdager helt av meg selv, de får jeg høre fra venner som har sitt arbeidssted blant betong og nålefilt i landets gudshus.

Det er blitt en egen sjanger, å klage over tilstanden i Den norske kirke. Den som har mange kirkelige kontakter i sosiale medier og attpåtil er medlem av ulike teologiske facebook-grupper, vet godt hva jeg mener.

Ikke grenser. For det er ikke grenser for hva som er galt: Det er for lav tilgjengelighet. Det er for mye inkludering. Det er for konservativt. Det er for liberalt. Vi vil ha lovsangsteam. Vi vil ha Bach. Det er for stramt styrt ovenfra. Det er for mye variasjon. Det er for mye byråkrati. Byråkratiet er ikke proft nok. Prestene har for lang og uvesentlig utdannelse. Prestene kan ikke nok teologi. Messehakelen skal være på. Messehakelen skal være av. Og så videre.

Hver gang noen sender en av sine piler mot Den norske kirke, føler jeg meg truffet. Jeg kjenner kallet til å svare på kritikken, til å imøtegå den, eller til å rettferdiggjøre de valgene som er tatt. Det er en irrasjonell reaksjon, jeg har verken skyld eller ansvar eller mulighet til å endre. Men det skjer fordi jeg er glad i kirka. For mange av oss går identifikasjonen med Den norske kirke ganske dypt. Paradoksalt nok er det nettopp fordi vi er så glade i kirka at vi blir så sinte på den og menneskene i den.

Patos og kosmos. De som setter fram sine klagemål gjør det gjerne med stor vekt. De legger inn sin patos av moralsk indignasjon, akademiske titler, Bibelens klare ord eller tidsriktig snusfornuft. Og de har så veldig rett. De andre tar tilsvarende veldig feil. Kirkelige diskusjoner får fort kosmologiske dimensjoner, der et spørsmål som dypest sett handler om smak blir et spørsmål om evighet og etterliv. Sleng inn allmennmenneskelige trekk som retthaverskhet, aggresjon og stolthet, så har du det gående.

Kirka er mange ting. Den er et tak over hodene på oss, en grunn under føttene våre, og den er et rom, mange rom, vi kan være i. Den er også menneskene som befolker arkitekturen. Jeg undres over at vi, som vet så godt i det allmenne livet at mennesker er forskjellige, og respekterer hverandre uten problemer, ikke klarer å gi hverandre rom straks vi kommer inn i en kirke. De fleste lever problemfritt omgitt av naboer, kolleger, sine barns venner og andre mennesker de ikke har valgt. Vi registrerer at vi mener og gjør forskjellige ting, men kjenner ikke noe behov for å omvende hverandre til å spise middag klokka fem eller bruke en bestemt kulepenn. Vi lever godt med forskjellene. Utenfor kirka, vel å merke.

De fleste som kritiserer gjør det innenfra, fra sitt eget rom i Den norske kirke. De har funnet en sammenheng de trives i. De oppsøker gudstjenester de liker. I det store og hele har de det bra. Så hvorfor må de mene så mye og så sterkt om hva de gjør i nabomenigheten? I en av de andre tjenestegruppene? Må alle virkelig mene og gjøre det samme?

Respekt for rommet. Den som setter pris på sitt eget rom må også respektere de andres rom. Mitt rom er til kun så lenge jeg respekterer ditt rom. Det er respekten for andres integritet som skaper rommet for egen integritet. Uten aksept av mangfoldet kollapser hele bygningen.

Jeg tror de fleste som er glade i kirka har et litt ulykkelig kjærlighetsforhold til den. Det må nok være sånn så lenge vi er Adams barn. Ingen ekteskap er bare lykkelige. Men kunne vi prøve å være uenige på en litt mer lavmælt måte? Kunne vi diskutere uten det mål at vi skal bli enige?

Takk og pris for uenigheten. Da Ånden ble utgytt første pinsedag fikk apostlene forskjellige språk. Kirka er grunnlagt på ulikhet og variasjon. Mangfold er ikke noe som kom etterpå, men et fenomen kirka aldri har eksistert uten. De krangla i urmenigheten. Takk og pris for det. En folkekirke som skal romme en stor bredde av religiøsitet, er nødt til å være økumenisk i seg selv, anerkjenne forskjell og konflikt som legitimt.

Vi er ett i Kristus. Det får holde.

 

Kommentar publisert i avisa Vårt Land 08.08.17

10 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Dag Løkke

10 innlegg  1639 kommentarer

Tusen takk

Publisert 11 dager siden

Tusen takk, dette er et godt ord i rette tid, Åste Dokka! 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Runar Foss Sjåstad

12 innlegg  419 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Flott👍 

Svar
Kommentar #3

Per Eriksen

4 innlegg  12 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Vel talt, som vanlig, Åsta. Fra en som er glad i Den norske kirke, selv om han ikke befinner seg i dens medlemsregister.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Ingunn Løkstad Salvesen

32 innlegg  158 kommentarer

Publisert 11 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Men kunne vi prøve å være uenige på en litt mer lavmælt måte? Kunne vi diskutere uten det mål at vi skal bli enige?

Tusen takk for et uvanlig velformulert innlegg,

  -  og et viktig budskap.


Svar
Kommentar #5

Torill Born

295 innlegg  1296 kommentarer

Og så er det dette

Publisert 10 dager siden

Hvis presten taler om synden (blant alle andre synder - men altså denne spesielle synden) homofili - at det påkaller Guds vrede og at Jesus talte hele vegen om alle synder at vi skulle VENDE OM, men altså om presten talte om synden homofili - så er det klart det ikke gjør godt å høre for de det gjelder.  Slik det ikke gjør godt å høre om våre synder generelt. Vi føler oss meget brydd.

Men det er bare det at vi ALLE har vært gjennom det at det føles som om ordene fra Gud og Jesus - refser vår sjel og vår ånd. Det GJØR ikke godt å høre.

Men noen streber og strekker seg etter å leve et hellig liv og ønsker å høre også om synden vi begår selvom det gjør vondt. Vi er stadig på vei mot det hellige -

det er bare det at noen kirker og menigheter tar opp dette mer konkret og tydelig i motsetning til den liberale kirke som ønsker mer å tekkes våre liv og meninger og tros-retninger enn å ta dette med refselsen, som også er en nødvendig del av kristen-livet. 



3 liker  
Svar
Kommentar #6

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4795 kommentarer

Publisert 8 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Vi er ett i Kristus. Det får holde.


Og da er sannelig ikke veien lang for å inkludere kristustroende fra andre kulturer og religioner......

Svar
Kommentar #7

Daniel Krussand

1 innlegg  501 kommentarer

Kirken som et nabolag.

Publisert 7 dager siden
Torill Born. Gå til den siterte teksten.
De fleste lever problemfritt omgitt av naboer, kolleger, sine barns venner og andre mennesker de ikke har valgt. Vi registrerer at vi mener og gjør forskjellige ting, men kjenner ikke noe behov for å omvende hverandre til å spise middag klokka fem eller bruke en bestemt kulepenn. Vi lever godt med forskjellene. Utenfor kirka, vel å merke.

Det er et godt bilde på Kirken.  De som er med har like forskjellig syn på trosliv og tolkning av Guds vesen som naboer, kolleger, sine barns venner og andre mennesker de ikke har valgt.  

Veldig god artikkel forøvrig, det går an å være lavmælt og kjærlig og aksepterende i omgang med alle man møter.  

Så spørs det hva det betyr å være ett i Kristus.  Ingen av mine lemmer er uenige med mitt hode.  De er synkronisert.  

Svar
Kommentar #8

Daniel Krussand

1 innlegg  501 kommentarer

Ja, for Paulus tar feil?

Publisert 6 dager siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Takk og pris for uenigheten. Da Ånden ble utgytt første pinsedag fikk apostlene forskjellige språk. Kirka er grunnlagt på ulikhet og variasjon. Mangfold er ikke noe som kom etterpå, men et fenomen kirka aldri har eksistert uten. De krangla i urmenigheten. Takk og pris for det.

1 Kor 1,10 Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.

1 Kor 3,1-3 Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. 2 Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu, 3 I er jo ennu kjødelige. For når det er avind og trette iblandt eder, er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis?

For det er klart, i DnK er man ikke kjødelige.

Paulus er selve grunnfjellet i den kristne lære for menigheten.  Tar man bort deler av det Paulus sier i sine brev, faller resten sammen, man står tilbake som dårer. Paulus har selv blitt en dåre for Kristi skyld.

1 Kor 4,7-10 For hvem gir vel dig fortrin? Og hvad har du, som du ikke har fått? Men om du nu har fått noget, hvorfor roser du dig da som om du ikke hadde fått det? 8 I er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder! 9 For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. 10 Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.

Dette er Ord av en Apostel som Kristus har satt sitt segl på!

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 5 timer siden / 547 visninger
Robin Tande kommenterte på
Bibelens fredsbudskap
rundt 6 timer siden / 589 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 6 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
rundt 6 timer siden / 389 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når lederen ikke er tydelig.
rundt 7 timer siden / 206 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forbud er feil vei
rundt 8 timer siden / 185 visninger
Les flere