Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Ett kun i Kristus

Det er ikke grenser for hva som er galt i Den norske kirke.

Publisert: 8. aug 2017 / 4337 visninger.

Poeten og teologen Padraig Ó Tuama driver Nord-Irlands eldste organisasjon for fredsarbeid. Under Olavsfestdagene nylig sa han at det er hat og frykt som er synd, ikke forskjell. Konflikter må vi leve med, både i fellesskapene og livet ellers, spørsmålet er på hvilken måte. Det to eller tre er samlet, finnes det forskjell.

Slitsom kjærlighet. Det er noen ganger slitsomt å være glad i Den norske kirke. Det er så mye som er galt - og de frustrasjonene jeg ikke oppdager helt av meg selv, de får jeg høre fra venner som har sitt arbeidssted blant betong og nålefilt i landets gudshus.

Det er blitt en egen sjanger, å klage over tilstanden i Den norske kirke. Den som har mange kirkelige kontakter i sosiale medier og attpåtil er medlem av ulike teologiske facebook-grupper, vet godt hva jeg mener.

Ikke grenser. For det er ikke grenser for hva som er galt: Det er for lav tilgjengelighet. Det er for mye inkludering. Det er for konservativt. Det er for liberalt. Vi vil ha lovsangsteam. Vi vil ha Bach. Det er for stramt styrt ovenfra. Det er for mye variasjon. Det er for mye byråkrati. Byråkratiet er ikke proft nok. Prestene har for lang og uvesentlig utdannelse. Prestene kan ikke nok teologi. Messehakelen skal være på. Messehakelen skal være av. Og så videre.

Hver gang noen sender en av sine piler mot Den norske kirke, føler jeg meg truffet. Jeg kjenner kallet til å svare på kritikken, til å imøtegå den, eller til å rettferdiggjøre de valgene som er tatt. Det er en irrasjonell reaksjon, jeg har verken skyld eller ansvar eller mulighet til å endre. Men det skjer fordi jeg er glad i kirka. For mange av oss går identifikasjonen med Den norske kirke ganske dypt. Paradoksalt nok er det nettopp fordi vi er så glade i kirka at vi blir så sinte på den og menneskene i den.

Patos og kosmos. De som setter fram sine klagemål gjør det gjerne med stor vekt. De legger inn sin patos av moralsk indignasjon, akademiske titler, Bibelens klare ord eller tidsriktig snusfornuft. Og de har så veldig rett. De andre tar tilsvarende veldig feil. Kirkelige diskusjoner får fort kosmologiske dimensjoner, der et spørsmål som dypest sett handler om smak blir et spørsmål om evighet og etterliv. Sleng inn allmennmenneskelige trekk som retthaverskhet, aggresjon og stolthet, så har du det gående.

Kirka er mange ting. Den er et tak over hodene på oss, en grunn under føttene våre, og den er et rom, mange rom, vi kan være i. Den er også menneskene som befolker arkitekturen. Jeg undres over at vi, som vet så godt i det allmenne livet at mennesker er forskjellige, og respekterer hverandre uten problemer, ikke klarer å gi hverandre rom straks vi kommer inn i en kirke. De fleste lever problemfritt omgitt av naboer, kolleger, sine barns venner og andre mennesker de ikke har valgt. Vi registrerer at vi mener og gjør forskjellige ting, men kjenner ikke noe behov for å omvende hverandre til å spise middag klokka fem eller bruke en bestemt kulepenn. Vi lever godt med forskjellene. Utenfor kirka, vel å merke.

De fleste som kritiserer gjør det innenfra, fra sitt eget rom i Den norske kirke. De har funnet en sammenheng de trives i. De oppsøker gudstjenester de liker. I det store og hele har de det bra. Så hvorfor må de mene så mye og så sterkt om hva de gjør i nabomenigheten? I en av de andre tjenestegruppene? Må alle virkelig mene og gjøre det samme?

Respekt for rommet. Den som setter pris på sitt eget rom må også respektere de andres rom. Mitt rom er til kun så lenge jeg respekterer ditt rom. Det er respekten for andres integritet som skaper rommet for egen integritet. Uten aksept av mangfoldet kollapser hele bygningen.

Jeg tror de fleste som er glade i kirka har et litt ulykkelig kjærlighetsforhold til den. Det må nok være sånn så lenge vi er Adams barn. Ingen ekteskap er bare lykkelige. Men kunne vi prøve å være uenige på en litt mer lavmælt måte? Kunne vi diskutere uten det mål at vi skal bli enige?

Takk og pris for uenigheten. Da Ånden ble utgytt første pinsedag fikk apostlene forskjellige språk. Kirka er grunnlagt på ulikhet og variasjon. Mangfold er ikke noe som kom etterpå, men et fenomen kirka aldri har eksistert uten. De krangla i urmenigheten. Takk og pris for det. En folkekirke som skal romme en stor bredde av religiøsitet, er nødt til å være økumenisk i seg selv, anerkjenne forskjell og konflikt som legitimt.

Vi er ett i Kristus. Det får holde.

 

Kommentar publisert i avisa Vårt Land 08.08.17

10 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Dag Løkke

10 innlegg  1792 kommentarer

Tusen takk

Publisert 3 måneder siden

Tusen takk, dette er et godt ord i rette tid, Åste Dokka! 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Runar Foss Sjåstad

12 innlegg  480 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Flott👍 

Svar
Kommentar #3

Per Eriksen

4 innlegg  12 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Vel talt, som vanlig, Åsta. Fra en som er glad i Den norske kirke, selv om han ikke befinner seg i dens medlemsregister.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Ingunn Løkstad Salvesen

32 innlegg  168 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Men kunne vi prøve å være uenige på en litt mer lavmælt måte? Kunne vi diskutere uten det mål at vi skal bli enige?

Tusen takk for et uvanlig velformulert innlegg,

  -  og et viktig budskap.


Svar
Kommentar #5

Torill Born

295 innlegg  1310 kommentarer

Og så er det dette

Publisert 3 måneder siden

Hvis presten taler om synden (blant alle andre synder - men altså denne spesielle synden) homofili - at det påkaller Guds vrede og at Jesus talte hele vegen om alle synder at vi skulle VENDE OM, men altså om presten talte om synden homofili - så er det klart det ikke gjør godt å høre for de det gjelder.  Slik det ikke gjør godt å høre om våre synder generelt. Vi føler oss meget brydd.

Men det er bare det at vi ALLE har vært gjennom det at det føles som om ordene fra Gud og Jesus - refser vår sjel og vår ånd. Det GJØR ikke godt å høre.

Men noen streber og strekker seg etter å leve et hellig liv og ønsker å høre også om synden vi begår selvom det gjør vondt. Vi er stadig på vei mot det hellige -

det er bare det at noen kirker og menigheter tar opp dette mer konkret og tydelig i motsetning til den liberale kirke som ønsker mer å tekkes våre liv og meninger og tros-retninger enn å ta dette med refselsen, som også er en nødvendig del av kristen-livet. 



3 liker  
Svar
Kommentar #6

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4827 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Vi er ett i Kristus. Det får holde.


Og da er sannelig ikke veien lang for å inkludere kristustroende fra andre kulturer og religioner......

Svar
Kommentar #7

Daniel Krussand

4 innlegg  766 kommentarer

Kirken som et nabolag.

Publisert 2 måneder siden
Torill Born. Gå til den siterte teksten.
De fleste lever problemfritt omgitt av naboer, kolleger, sine barns venner og andre mennesker de ikke har valgt. Vi registrerer at vi mener og gjør forskjellige ting, men kjenner ikke noe behov for å omvende hverandre til å spise middag klokka fem eller bruke en bestemt kulepenn. Vi lever godt med forskjellene. Utenfor kirka, vel å merke.

Det er et godt bilde på Kirken.  De som er med har like forskjellig syn på trosliv og tolkning av Guds vesen som naboer, kolleger, sine barns venner og andre mennesker de ikke har valgt.  

Veldig god artikkel forøvrig, det går an å være lavmælt og kjærlig og aksepterende i omgang med alle man møter.  

Så spørs det hva det betyr å være ett i Kristus.  Ingen av mine lemmer er uenige med mitt hode.  De er synkronisert.  

Svar
Kommentar #8

Daniel Krussand

4 innlegg  766 kommentarer

Ja, for Paulus tar feil?

Publisert 2 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Takk og pris for uenigheten. Da Ånden ble utgytt første pinsedag fikk apostlene forskjellige språk. Kirka er grunnlagt på ulikhet og variasjon. Mangfold er ikke noe som kom etterpå, men et fenomen kirka aldri har eksistert uten. De krangla i urmenigheten. Takk og pris for det.

1 Kor 1,10 Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.

1 Kor 3,1-3 Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. 2 Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu, 3 I er jo ennu kjødelige. For når det er avind og trette iblandt eder, er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis?

For det er klart, i DnK er man ikke kjødelige.

Paulus er selve grunnfjellet i den kristne lære for menigheten.  Tar man bort deler av det Paulus sier i sine brev, faller resten sammen, man står tilbake som dårer. Paulus har selv blitt en dåre for Kristi skyld.

1 Kor 4,7-10 For hvem gir vel dig fortrin? Og hvad har du, som du ikke har fått? Men om du nu har fått noget, hvorfor roser du dig da som om du ikke hadde fått det? 8 I er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder! 9 For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. 10 Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.

Dette er Ord av en Apostel som Kristus har satt sitt segl på!

Svar

Siste innlegg

Johan Veltens kritikk
av
Bernt Aksel Larsen
12 minutter siden / 23 visninger
0 kommentarer
Frivillig fornyelse
av
Vårt Land
24 minutter siden / 20 visninger
1 kommentarer
Augo sviv som snarast
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 262 visninger
0 kommentarer
Tese III: Nåden er alltid større
av
Joel Halldorf
rundt 20 timer siden / 153 visninger
1 kommentarer
Gud gav dem over
av
Kjetil Mæhle
rundt 21 timer siden / 265 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Johan Veltens kritikk
av
Bernt Aksel Larsen
12 minutter siden / 23 visninger
0 kommentarer
Frivillig fornyelse
av
Vårt Land
24 minutter siden / 20 visninger
1 kommentarer
Augo sviv som snarast
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 262 visninger
0 kommentarer
Tese III: Nåden er alltid større
av
Joel Halldorf
rundt 20 timer siden / 153 visninger
1 kommentarer
Gud gav dem over
av
Kjetil Mæhle
rundt 21 timer siden / 265 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Isak BK Aasvestad kommenterte på
Frivillig fornyelse
13 minutter siden / 20 visninger
Cecilie Bedsvaag kommenterte på
Medias framstilling av mennesker
15 minutter siden / 603 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
16 minutter siden / 4271 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
18 minutter siden / 2185 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Gud gav dem over
28 minutter siden / 265 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
29 minutter siden / 4271 visninger
John-Olav Hoddevik kommenterte på
Revival - fra Gud?
30 minutter siden / 1973 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 1 time siden / 4271 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hva uenigheten handler om
rundt 1 time siden / 1608 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Feil løsning på feil spørsmål
rundt 1 time siden / 195 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Om en verbal duell, trusler, krav og knefall for islam  
rundt 1 time siden / 387 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Overgrep frem i lyset
rundt 1 time siden / 174 visninger
Les flere