Kjell A. Nyhus

7    2

Ikke tenk! Gå!

Det finnes hele sju regionale pilegrimssentere med ansatte som skal arrangere og stimulere til vandringer. Det ville være usant å si at de har lykkes i sin mest basale målsetting.

Publisert: 3. aug 2017 / 2705 visninger.

Jeg har gått mellom 60 og 65 mil langs pilegrimsleden til Nidaros, fordelt på fem vandringer. Noen observasjoner er slående. Her følger fire av dem:


1 Det er få som går, og blant disse få er det flest utlendinger. I sommer møtte vi ikke en eneste nordmann på ti dager.


2 Merking av leden er for dårlig. Dette burde være blant pilegrimssentrenes mest prioriterte oppgaver. Ved avgjørende veiskiller er merkestolper veltet, nedgrodd eller ikke-eksisterende. Et dagsaktuelt eksempel er gjennom og forbi Buvika mot Øya camping. Her ble – i begynnelsen av juli - flere små grupper villedet ut i et farlig terreng (stupbratt, sleipt, veiskjæringer). Dette er 25 kilometer fra Trondheim, altså på den mest brukte delen av leden.


3 Det finnes hele sju regionale pilegrimssentere med ansatte som skal arrangere og stimulere til vandringer. Det skrives om pilegrimen – historisk og aktuelt, forskes sågar, brosjyrer trykkes i store opplag og ordet «pilegrim» er på alles lepper. Det ville være usant å si at sentrene har lykkes i sin mest basale målsetting.


4 Kommersialisering? En av vandringene som arrangeres av Oslosenteret 13. – 17. september, markedsføres som var det et vandrende seminar med daglige foredrag og museumsbesøk, til en pris på kroner 2440,- per døgn. Summen kan neppe være dekning av utgifter aleine? Og øl og vin i hotellets salonger kommer sikkert i tillegg. Har pilegrimssentrene begynt med forretningsvirksomhet?

«Jeg veit ikke om jeg har råd til å gå pilegrim», kommenterte en interessert kvinne overfor meg. Kanskje hadde hun lest annonsen i Vårt Land om nevnte vandring. I presentasjonen synes en pilegrim først og sist å være en student som skal lære om pilegrimen.

Eller læres opp i Qigong og mindfullness av pilegrimssenteret i Hamar seinere i denne måneden, til kroner 4600,- for tre netter. Sukk.

Til sammenligning går det fint an å være pilegrim for 760,- i døgnet med komfortabel overnatting, middag, frokost, niste og kirkebesøk de fleste dagene. Prisen er reell og refererer til en ti dagers vandring denne sommeren som jeg selv var med å lede.


Hva kan forbedres?

1 Legg til rette for enkelhet og egenmestring. La pilegrimsvandring være noe helt annet enn pakketurisme. Den bør ha sin egen stil og identitet. Det er ingen motsetninger mellom økonomiske ambisjoner og åndelige verdier, sies det. Jo, det er det, mener noen av oss.


2 Ansett og bruk folk (frivillige) som kan friluftsliv og har kjennskap til naturen. Pilegrimsbevegelsen trenger praktikere. Folk som kan tenne bål, lese kart og orientere seg i ukjent landskap. Folk som kan å pakke og bære en sekk på rett måte, som veit hva fuglene heter, som er oppmerksom nok til å se snøsøta langs stien, våken for skjønnheten i nytt utsyn, som lar seg overraske over et ørretvak akkurat der. Naturen er ingen kulisse, den er og vitner som sådan om Guds herlighet.


3 Det er mye ideologiproduksjon rundt den moderne pilegrimen. Den er for tanketung. Man skal «reflektere over livet», «utvikle seg selv», «være i prosess», «være seg bevisst klimautfordringen» og den slags sjablonger. Turist vil ingen være, men pilegrim …  det lyder «spennende». Pføy!


Det cerebrale fangenskapet. Pilegrimer i dag trenger framfor alt å vekkes opp fra fremmedgjøringen, overfor naturen, overfor seg selv, overfor Gud. Løsningen er enkel: Ikke tenk! Men gå! Kom deg ut! Kjenn, lytt, smak, be, vær mottakelig! Det gjelder å komme løs fra det «cerebrale fangenskapet», som Dag Solstad kaller det.

Grunnmetaforen for pilegrimen er mer enn stor nok for oss alle. Livet som en vandring mot et mål. Veien til Gud.

Ellers som Karin Boye skriver: «Nog finns det mål och mening i vår färd - men det är vägen, som är mödan värd. (…) Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr. Oändligt är vårt stora äventyr.»

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18559 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Kjell A. Nyhus. Gå til den siterte teksten.

Grunnmetaforen for pilegrimen er mer enn stor nok for oss alle. Livet som en vandring mot et mål. Veien til Gud.

Ellers som Karin Boye skriver: «Nog finns det mål och mening i vår färd - men det är vägen, som är mödan värd. (…) Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr. Oändligt är vårt stora äventyr.»

Bra skrevet. Når jeg ser bestrebelsene som gjøres for å få pilegrimer til Trondheim virker det som bortkastet arbeide. Jeg tror ikke dette skal være så organisert som det er i dag, og heller ikke være basert på at man skal betale underveis. Dagens ordning er blitt til av aktører som ikke har en åndelig forståelse av pilegrimen. Likevel, det finnes personer blandt dem som har gått vandringer selv, og som burde vite hva de snakker om. Kanskje er mine tanker for snevre. Kanskje finnes det ikke nok pilegrimer som søker slik de gjorde i gamle dager. 

Jeg kommer stadig tilbake til en dansk serie fra tv. De sendte ut en ateist som heter Bertelsen for at han skulle finne ånden hos de som gikk til Santiago. Først var han avvisende eller tvilende. Men så skjedde det noe etter at han hadde gått stien sammen tv-teamet i et par uker. Han forsvant for sine kolleger. Først på den andre dag med leting fant de ham igjen vandrende barbent i en pyjamasbukse et stykke foran dem på stien. Han hadde startet tidlig den dagen. Han hadde fått en åndelig krise ved at han ikke lenger kunne være bare en betrakter, han måtte gå selg og få det inn under huden og det fikk han. Han fant ut av hele det mentale puslespillet det må være å gjøre en slik vandring. 

Noen kan nok gjennomføre på altruistisk grunnlag og det er greit, men hvis utgangspunktet er søken etter åndelige verdier, må man også ha den rette innstillingen til å finne dem. Bertelsen møtte en slags overmann i pilegrimen og kom i mål som en anderledes person. Om han ble omvendt vet jeg ikke, men han dro hjem som en mer opplyst person med tyngre ballast, så noe godt kom det da ut av det for hans del, og en lærerik serie ble det også. 

Jeg har en stav stående i skapet. Den har allerede vært i Santiago med en annen. Vi får se hva det blir til. Hodet vil men det er mange praktiske hindre som holder igjen. Om jeg klarer å balansere alt som påvirker meg i livet er jeg vel klar til å gå. 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Kjell A. Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Jeg har gått mellom 60 og 65 mil langs pilegrimsleden til Nidaros, fordelt på fem vandringer. Noen observasjoner er slående. Her følger fire av dem:

Dette med pilegrimsreiser er noe fremmed for meg. Jeg har ikke lest noe om dette i Bibelen. Er dette nok et katolsk påfunn?

5 liker  
Svar
Kommentar #3

Lars Erlend Kielland

2 innlegg  25 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Hmm...etter et drøyt år som pilegrimsprest i Hamar bispedømme må jeg si at jeg ikke kjenner meg helt igjen i Kjells beskrivelse:

Et kort svar i ferietiden, jeg deltar gjerne i mer utførlige samtaler om dette siden:


1 det er ikke "få som går", det har vært årlig økning på 20-30% hvert år de siste årene. Men de fleste går nordover, så man går etter hverandre, og dermed møter man ikke mange andre vandrere.

Nordmenn går også. Ca 25% av vandrerne er norske.


2 merking: denne er vesentlig forbedret de siste åra. Få klager på dette i dag, tvert i mot. Men her vil det alltid være rom for ytterligere forbedring


3 økningen i antallet vandrere hadde ikke skjedd uten etableringen av de regionale pilegrimssentrene. Økningen faller sammen i tid med sentrenes arbeid med merking, markedsføring og mottak/betjening


4 kommersialisering, som Kjell kaller det, er bare et av flere tiltak. Det vanligste er at pilegrimene går "billig", slik Kjell eksemplifiserer, trolig også billigere.


Forslagene om forbedring er det beste med Kjells innlegg. Ikke minst trengs det flere frivillige i arbeidet. Noen som melder seg?

Svar
Kommentar #4

Arne Lauvhjell

22 innlegg  34 kommentarer

Einig med Nyhus

Publisert 3 måneder siden

I “Olsokveka” var eg reiseledar/prest for ei gruppe, vesentlig pensjonistar, med buss Oslo-Trondheim. Vi reiste parallelt med Gudbrandsdalsleia, starta ved St Hallvardsruinen i Minneparken og var innom ein del andre stader med pilegrimsmerke (granitt-monument), før vi avslutta med å gå frå Ilen kirke til Nidarosdomen. På Dovre var Eysteinskyrkja open, Pilegrimssenteret var stengt. Merkinga på vegen over Kalvskinnet-Marinen i Trondheim var god: Små, kvite plastskilt med raudt symbol. På tidligare vandreturar har eg oppleved å gå feil eller måtte leite lenge etter mørke metallskilt på grå stolpar.

Også i middelealderen var pilegrimsreiser både “børs og katedral”, men eg har inntrykk av at lanseringa dei siste 20 åra har blitt mest børs.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Daniel Krussand

4 innlegg  764 kommentarer

Fottur i fjellet er bedre.

Publisert 3 måneder siden
Kjell A. Nyhus. Gå til den siterte teksten.
2 Merking av leden er for dårlig. Dette burde være blant pilegrimssentrenes mest prioriterte oppgaver. Ved avgjørende veiskiller er merkestolper veltet, nedgrodd eller ikke-eksisterende.

DNT er en forening som merker sine stier godt og som har gode hytter, betjente og ubetjente.  Er du kristen og lever et normalt trosliv, vil du få langt mer ut av Guds natur og ro i sjel og ånd ved å gå vanlig fottur i fjellet enn de vandringene som er beskrevet her.

Når da dette også krydres med Buddhistisk mindfullness, blir pilgrimsvandring farlig.


1 liker  
Svar
Kommentar #6

Pål Georg Nyhagen

141 innlegg  1472 kommentarer

Den som går sakte, risikerer å innhente seg selv...

Publisert 3 måneder siden

...og her gir det å gå pilegrim helt spesielle muligheter for det å møte noe mer og utfordrende. I dag har det å gå pilegrim en langt videre og bredere mening for den enkelte vandrer enn det som var grunnideen for flere hundre år siden. I vår tid hvor individualismen har grepet så og si alle områder så finnes det mengder av individuelle grunner til å gå. Og dét gjør selvsagt ingen ting; snarere stimulerer det oss alle til ettertanke og nødvendig nytenkning. For øvrig er det å gå pilegrim et fenomen i flere religioner og trosretninger. Å gå pilegrim er åpen for alle, uansett tro og livssyn. Dog er det ennå en kristen tradisjon og grunntanke i Europa, hvor målene i Norge er Nidarosdomen, andre kirker eller andre hellige steder -  det finnes flere pilegrimsleder også i Norge for øvrig. Se f.eks. Pilegrimsfelleskapet St. Jacob. Den ensporede lutheraner som på pavlovsk impuls steiler bare de hører ordet «pilegrim» , fordi de assosierer det med katolsk tro, bør altså jobbe noe mer med å utvide horisonten noen lengder til. Man ser lite sant gjennom antipatiens briller. Jeg trodde for øvrig det at jo mer vi går i takt med Kristus, jo mer ser vi mennesket bak masken som vi trer ned over vedkommende?

Dessverre, så ser vi det samme hver gang et fenomen får mer og økende oppmerksomhet: Interessen øker, og kommersialiseringens hauker kommer dermed settende også her - og vil dermed ha sin del av kaken. Noen ser mulighetene for økonomisk gevinst og vil fremme sine produkter hvor pilegrimsmarkører skal bidra til øket oppmerksomhet for egne virksomheter. Det egentlige og grunnleggende i pilegrimstanken som dog ligger underst; blir sakte, men sikkert redusert til rekvisitter i kommersialiseringens interesser: Med den konsekvens at pilegrimstanken sakte tømmes for substans og vi i verste fall risikeres det å gjenstå med bare skallet. 

Apropos: Vi har allerede langt på vei mistet julen til kommersielle interesser, hvor kun overflate, skall, nytelse og selvsentrering står tilbake; og det samme skjer andre steder.  Allhelgensaften har blitt til næringslivets åre for høstgevinster, dvs halloween. Det tragikomiske er at enkelte prester i DnK ikke våger å reise seg og markere hva som er kirkens tro og forvaltningsoppgaver qua Kristi kirke, men henger seg heller legitimerende med på toget. Hvem spør vel etter kursen når man kan delta å oppleve litt medvind? I Trondheim ser vi at samme fenomener har rammet Olavsfestdagene: Helt uten forståelse for kirke, tro og kirkens vesen blir grunnideene for Olavsmarkeringen omtolket til det ugjenkjennelige; kirken har år for år blitt skjøvet ut i periferien og blitt fratatt både ord og visse klær. Nidarosdomen og kirkene har langt på vei blitt redusert til rekvisitter og effekter for de kommersielle interessene som fullstendig styrer det som foregår her. Det er ikke noe galt med konserter, utstillinger, teater, osv. For all del. Men vi HAR allerede gode lokaler for dette i kommunen. 

Kirken er Guds hus og tilbyr et «unntaksrom» i den ordinære hverdagen; hvor vi kan bli delaktige i noe større gjennom det allsidige stillhetens- og sakrale språk som kirken allerede forvalter. Og det vi her åpner for og kan vitaliseres av kan vi så ta med oss ut i alt det andre igjen. Men alt det andre vil heller inn i kirkerommet, uten å verken respektere kirken qua Kristi  kirke eller det sakrale rommet. Det er kirken som må tilpasse seg. 

Det er flere som er lei av kommersialismens lokale keiseres moteoppvisning; det er bare disse selv som ikke ser at de går uten klær. Og som i eventyret, så fortsetter de selvtilfredse og arrogante selv etter at de har blitt avslørt. Den kommersialisering, trivialisering og utnyttelse av kirke og pilegrims(opp)gave vi er vitner til medfører at de reelle verdiene tømmes trinnvis; mens skallene like vel som vanlig opprettholdes i det kommersielles navn. Men å protestere på denne nivelleringen og forflatningen er vel bortkastert energi; snøballen har alt for lenge rullet og vokst og fått ustoppelig fart. Det eneste man lurer på er hva som er neste offer: At man bindes og blindes med gullenker gjør som kjent ikke fangenskapet mer legitimt og livsbejaende.

 

6 liker  
Svar
Kommentar #7

Hans-Jacob Dahl

0 innlegg  1 kommentarer

Pilegrimssenter Dovrefjell

Publisert 3 måneder siden

Jeg ser at Pilegrimssenter Dovrefjell i innlegget omtales som stengt.

Til oppklaring:

Pilegrimssenter Dovrefjell er åpent daglig. Senteret bruker Eysteinkyrkja som sitt møtepunkt og informasjonssted i sesongen fra 15. juni og ut august. Kirka er åpen daglig fra kl 11-21.


Svar
Kommentar #8

Hege Askvik

0 innlegg  4 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Jeg har de siste årene vandret pilegrimsleden fra Oslo til Vinstra i flere etapper. Fint å høre at merkingen er blitt bedre. I fjor var merkingen dårlig, spesielt rundt Hamar. Husker at jeg funderte på om ikke gjengen som pratet med hverandre og kokte kaffe på det offentlige pilegrimssenteret på Hamar egentlig burde tatt seg en tur og merket nærområdet sitt. 

Etter avsluttet vandring i år er jeg blitt veldig usikker på om jeg noen gang kommer til å fullføre leden helt til Trondheim. Jeg har tidligere gått til Santiago de Compostela og det var en opplevelse som ga meg mye mer. Der hadde jeg hver dag (omtrent) mulighet for å delta i messe, og det var mange kirker åpne langs veien. Mange overnattingssteder tilbød også bønnesamlinger og andre fellesopplegg for pilegrimene.  For meg er det åndelige aspektet med vandringen viktig. 

I Norge føler jeg at næringslivsutvikling og kommersiell kulturturisme er det som teller. Jeg har funnet noen perler av noen overnattingssteder innimellom hvor de som driver stedet brenner for pilegrimstanken, men stort sett er det økonomi som driver dem. Prisnivået på overnattingen er for høyt mange steder Jeg vil vel nesten gå så langt at man i Norge utnytter begrepet pilegrim (siden det er så kult for tiden) til noe annet enn det begrepet egentlig inneholder.

Svar
Kommentar #9

Njål Kristiansen

140 innlegg  18559 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Hege Askvik. Gå til den siterte teksten.
Der hadde jeg hver dag (omtrent) mulighet for å delta i messe, og det var mange kirker åpne langs veien.

Du får messer her også. Den katolske kirken har daglige messer på alle hverdager kl 18. I tillegg finnes det enkelte tilbud i Nidarosdomen også, men jeg tror ikke de er så faste. Du finner det på nettsiden deres. 

Svar
Kommentar #10

Njål Kristiansen

140 innlegg  18559 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
 Er du kristen og lever et normalt trosliv, vil du få langt mer ut av Guds natur og ro i sjel og ånd ved å gå vanlig fottur i fjellet enn de vandringene som er beskrevet her.

Hva er et du vet som gjør at du kan uttale deg så bastant på vegne av alle andre?

2 liker  
Svar
Kommentar #11

Hege Askvik

0 innlegg  4 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Har da sørget for å få med meg potensielle messer. I år var det en forlenget overstigningspause i Oslo som ga meg mulighet til messe der. Fra Lillehammer til Otta var det ingenting. Den katolske kirken hadde ingen messer i perioden jeg vandret. Dnk i Gudbrandsdalen ser nok ikke behovet tydeligvis. Som vandrende pilegrim er min mulighet til å ta lange avstikkere for finne slikt begrenset. Men Pilegrimsloftet Borkerud har kapell, og jeg fant også et fint rom på Sygard Grytting, så er takknemlig for at de legger til rette. (Hadde prøvd å lese meg opp på forhånd for å få med meg sånt) De to åpne kirkene jeg fant i sommer ble selvsagt også besøkt, selv om det åndelige utbyttet for meg der var begrenset.

Svar
Kommentar #12

Birgitte Lerheim

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Jeg skriver på bakgrunn av egen pilegrimserfaring og som aktiv i Pilegrimfellesskapet St.Hallvard. 

PRAKTIKERE: Jeg kan berolige Kjell Nyhus med at det blant oss som er aktive i pilegrimsarbeidet er mange praktikere akkurat slik du beskiver det i punkt 2. I Pilegrimsfellesskapet St.Hallvard er vi både aktive turistforeningsfolk, himalayaklatrere og gamle speidere. Selv har jeg flere tiår bak meg som speider og i Røde Kors - og er vel bevandret i kartlesing, båltenning, flora og fauna (med unntak av fuglearter, hehe).  At noen av oss praktikere også har akademisk utdannelse burde ikke diskvalifisere oss fra å drive med pilegrim. Mener du det?

OVERNATTINGSSTEDER: De små, idealistiske perlene av overnattingssteder er svært ofte muliggjort av nettopp samvirket mellom det offentlige pilegrimsarbeidet og instanser som fylkeskommunene og kulturminnefondet, som forvalter ulike tilskuddsordninger Et godt eksempel her er Aarastunet som åpnet i juni, hvor Akershus fylkeskommune og Pilegrimssenter Oslo har vært sentrale. Med så lite volum som vandring foreløpig har i Norge er slike ordninger essensielle for at enkle overnattingstilbud skal kunne gis til pilegrimer. Ingen kan leve av å drive pilegrimsherberge alene. Det Hege Askvik viser til i Spania er nettopp mulig fordi volumet av vandrere er så stort at ulike aktører kan overleve også på idealistisk grunnlag. Utviklingen av Caminoen i Spania har skjedd  på grunnlag av samarbeidet mellom stat, kommersielle aktører og kirke, akkurat som i Norge. 

RENHET? Den "rene" pilegrimsvirksomhet som etterlyses i endel av innspillene over har knapt eksistert. I middelalderen kunne ikke den store strømmen av pilegrimer håndteres uten at kommersielle aktører tok seg av pilegrimene. Mange så helligårene som markeder, bl.a. Johann Gutenberg som solgte såkalte pilegrimsspeil i Aachen (imidlertid gikk han konkurs da valfarten ble avlyst på grunn av pest). Et av de største katolske pilegrimsmålene i dagens Tyskland, Kevelaer, er en by som har  utviklet seg, blomstret og vokst - ikke minst kommersielt - nettopp på grunn av pilegrimene. 

Pilegrimer må ha mat og overnattingssteder. Det involverer penger, enten vi vil det eller ei.  Spørsmålet i Norge idag er slik jeg ser det ikke om noen skal bli millionærer på pilegrimenes bekostning, men hvordan det i det hele tatt er mulig å skape bærekraftige lavterskel overnattingstilbud på det nivået som passer for pilegrimer flest uten at tilbyderne skal gå konkurs eller slite seg ut.

PRIS: Til den ovenfor som mener at pilegrimsvandring skal være gratis: I Norge har vi allemannsretten som tillater telting nesten overalt langs leden. Flere av pilegrimene jeg har møtt som frivillig bruker telt og har dermed lave kostnader. Samtidig er det ikke bare de som er så fysisk sterke at de kan bære telt som skal kunne bruke leden, og derfor trengs det ulike tilbud.

MERKING: Ja til bedre merking! Her i landet er det kommunene som er ansvarlige for merking av leden. Dette skjer i samarbeid med de lokale pilegrimssentrene. Disse kan formidle kontakt med ansvarlige i kommunene, og tilbakemelding fra brukere er veldig viktig her. 

Svar
Kommentar #13

Pål Georg Nyhagen

141 innlegg  1472 kommentarer

Birgitte Lerheim og sorteringen

Publisert 3 måneder siden

Nå er det vel slik at man ikke alltid ser det man helst ikke vil se? Og pdas ser det man VIL se? Det er vel ikke så mange som etterlyser en «ren» og gratis pilegrimsvirksomhet her på tråden? ER det? I tilfelle, så får de en gedigen utfordring den dagen de setter i gang. God tur.

Selvsagt er det historisk sett slik at pilegrimsfenomenet alltid har tiltrukket seg kreative selgere av pilegrimsmerker og annet av ymse slag. Slik er det. Men dette innebærer dog ikke med matematisk konsekvens at alle dagens langt bredere tilstedeværelse av vel så kreativ kommersiell deltagelse tilhører samme skuff? Det førstnevnte historiske innslaget legitimerer m.a.o. ikke nødvendigvis dagens aktuelle slagside. Poenget her er ikke OM det skal være kommersielle innslag eller ikke; men i hvilken grad og på hvilket nivå, for ennå å kunne ivareta pilegrimstankens sentrale idé.

Messer, trosliv og den enkeltes personlige engasjement qua troende kan trygt sies på ha hatt en langt mer sentral og viktig rolle kirke- og samfunnshistorisk sett som arena og overvelving for pilegrimsgangen. Ikke sikkert at dette heller bør fungere som referanse for hvordan man legger opp pilegrimsvandringen m.m. i dag? Like lite som Gutenberg solgte sine pilegrimsspeil (og andres tilbud) skal fungere legitimerende for den virkelig langt mer omfattende kommersialiseringen vi er vitner til i dag. Dog er Olavsleden og andre pilegrimsleder som nevnt ennå dannet på kristen grunn: Med referanser til kirkehistorien for å se den fremtiden som kommer; og så være modig nok til å gå inn i den som er nærværende. (Også jeg har for øvrig erfaring: Jeg har arbeidet på Pilegrimssenteret her i Nidaros, i adm. og i praksis ute. Før det ble kult og hipt å gå de heller kort-korte turene som like vel gir pilegrimsmerker.)

Å ville dempe (!) et kommersielt fenomen som er i ferd med å ese seg langt ut over det akseptable, betyr ikke dermed at man vil at det fjernes helt. Hva som er nødvendig er én ting, Hva som er tilstrekkelig for å beholde pilegrimsideen er noe annet.

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Birgitte Lerheim

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

@Pål Georg Nyhagen:

 

Du skrev:

"Poenget her er ikke OM det skal være kommersielle innslag eller ikke; men i hvilken grad og på hvilket nivå, for ennå å kunne ivareta pilegrimstankens sentrale idé."

Det er jeg helt enig i, og det var noe slikt jeg mente da jeg skrev følgende: 

"Spørsmålet i Norge idag er slik jeg ser det ikke om noen skal bli millionærer på pilegrimenes bekostning, men hvordan det i det hele tatt er mulig å skape bærekraftige lavterskel overnattingstilbud på det nivået som passer for pilegrimer flest uten at tilbyderne skal gå konkurs eller slite seg ut."

I  den sammenheng er altså pilegrimssentrene sammen med lokale aktører og andre offentlige instanser viktige aktører, bl.a. gjennom tilskuddsordninger og formidling/markedsføring. Jeg tror ikke pilegrim i Norge har potensiale til å bli big business slik som i Spania. Det er de små aktørene som er viktigst for pilegrimene.

 

 

Svar
Kommentar #15

Daniel Krussand

4 innlegg  764 kommentarer

Hvor ber vi?

Publisert 3 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Når jeg ser bestrebelsene som gjøres for å få pilegrimer til Trondheim virker det som bortkastet arbeide. Jeg tror ikke dette skal være så organisert som det er i dag, og heller ikke være basert på at man skal betale underveis. Dagens ordning er blitt til av aktører som ikke har en åndelig forståelse av pilegrimen.

«Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.

Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.»

‭‭Johannes‬ ‭4:21, 23‬ ‭

Nå legger mann inn Østens okkulte øvelser i DnK (Yoga, Mindfullness m.m.), da er veien kort til at pilegrimsvandringer er avgudsdyrkelse!

Det passer slik sett godt inn i Kirkens nye lære!

Birgitte Lerheims kommentar over er god.  Gå på tur til Trondheim og nyt Guds natur.  Men tro ikke at Guds nærvær er sterkere i Trondheim enn på Hjerkinn.  Er Jesus din venn og frelser er Guds nærvær alltid sterkt.

Å være fjellvandrer er langt bedre!

Ja til DNT. 


Svar
Kommentar #16

Daniel Krussand

4 innlegg  764 kommentarer

Alle andre? Nei.

Publisert 3 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Hva er et du vet som gjør at du kan uttale deg så bastant på vegne av alle andre?

Njål, jeg snakker bare på egne vegne - det er min mening.  Pilgrim er ikke nevnt i Bibelen.  Livet er selvsagt en vandring med Gud for den som tror Ham.  Jeg mener en fottur i fjellet er bedre enn å oppsøke "hellige" steder, ettersom Gud ikke bor i hus.  Det står i Bibelen, vi er tempel for Guds Ånd.  Om du og andre har hellige steder og ritualer er greit.

Men det blir lett avgudsdyrkelse.

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Pål Georg Nyhagen

141 innlegg  1472 kommentarer

Krussand

Publisert 3 måneder siden

Er Gud tilgjengelig over alt, så kan man også ha en bevissthet om sin alltid aktive relasjon til Gud også på pilegrimsvandringen? Ordet «okkult» betyr for øvrig bare «skjult». (Lat.: Occulere: Skjult/esoterisk). Dvs det som ikke er tilgjengelig for de ordinære sansene. I denne isolerte forstand er også gode sanne åndelige impulser å anse som okkult. Men de er tilgjengelige via Guds nåde, dåpen og bønn. I dag benyttes dessverre ordet "okkult" av flere oftest om "hemmelige religiøse selskap" og om åndskrefter som står i motsetning til Kristus. Dette innebærer dessverre unødige avsporinger og misforståelser.

Møter man ymse tilbud som man ikke setter pris på underveis på vandringen , så gjør man som ellers der man er: Takker nei og finner på noe annet som man anser er mer passende.

5 liker  
Svar
Kommentar #18

Daniel Krussand

4 innlegg  764 kommentarer

Bra Nyhagen

Publisert 3 måneder siden

OK.  De som ønsker må gjerne gå pilgimsleder.  Har de åndelig utbytte er det fint. Når to eller tre er samlet i Jesu Navn er Han med dem.  Når kristne bruker Mindfullness er det onde åndsmakter.  Nå er du katolikk, jeg er bare Jesu venn, ikke navn i noen "samfunnsbok".  Jeg mottar ikke statsstøtte eller fradrag for kirke-gaver. Dine innlegg på verdidebatt er gode, (dog litt lange etter min smak) du er lærd i faget, så jeg tar gjerne imot lærdom fra deg.  Men den katolske lære tror jeg ikke på.  Jeg tror på Jesus og Guds Rike.

Bibelord for oss:  «For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd. Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss. Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord.»
‭‭1 Korinter‬ ‭2:11-13‬

Svar
Kommentar #19

Tore Olsen

12 innlegg  2975 kommentarer

Hør på denne - guttær

Publisert 3 måneder siden
Kjell A. Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Grunnmetaforen for pilegrimen er mer enn stor nok for oss alle. Livet som en vandring mot et mål. Veien til Gud.
1 liker  
Svar
Kommentar #20

Njål Kristiansen

140 innlegg  18559 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.

Njål, jeg snakker bare på egne vegne - det er min mening.  Pilgrim er ikke nevnt i Bibelen.  Livet er selvsagt en vandring med Gud for den som tror Ham.  Jeg mener en fottur i fjellet er bedre enn å oppsøke "hellige" steder, ettersom Gud ikke bor i hus.  Det står i Bibelen, vi er tempel for Guds Ånd.  Om du og andre har hellige steder og ritualer er greit.

Men det blir lett avgudsdyrkelse.

Vel. vel...... det får stå som din tolkning. Jeg er noe mer åpen for andres måte å se ting på, så du skal få ha din i fred. God vandring!

Svar
Kommentar #21

Daniel Krussand

4 innlegg  764 kommentarer

At dere må være ett.

Publisert 3 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
bare de hører ordet «pilegrim» , fordi de assosierer det med katolsk tro, bør altså jobbe noe mer med å utvide horisonten noen lengder til. Man ser lite sant gjennom antipatiens briller. Jeg trodde for øvrig det at jo mer vi går i takt med Kristus, jo mer ser vi mennesket bak masken som vi trer ned over vedkommende?

Godt sagt, Nyhagen.  Jeg tar imot den.  Det er lett å være "anti".  Å se hverandre som mennesker og lagkamerater er godt.  Spesielt når kristne bor nær hverandre må vi ha fellesskap under samme tak.  Sammen i kjærlighet, forskjellige lemmer med ett hode, Kristus.

1 liker  
Svar
Kommentar #22

Kjell A. Nyhus

7 innlegg  2 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

FØRST: JEG GLEDER MEG over alle som driver med pilegrimsarbeid,  lønnede så vel som ulønnede, akademikere så vel som ulærde, idealister  og realpolitikere. Det er flott å høre – av Birgitte Lerheim – om alt  det nye de har fått til i Osloområdet.

Mitt første og sterkeste  anliggende er oppfordringen om å bruke større ressurser på selve leden,  konkret og praktisk. Merking, gapahuker, losjiplasser mellom Kongsvold  og Oppdal sentrum, bedre tilbud om tidebønner/gudstjenester underveis  (se til Fokstugu!). Prioriter arbeid med å få folk til å gå! Større  vektlegging av naturkjennskap og friluftskompetanse. 

Så til  kommersialisering. Lederen for nasjonalt pilegrimssenter sier at de har  som «mål å la markedskreftene overta pilegrimsvandringene» (VL, 4.  august). Mange av oss synes det er nitrist om/når markedskreftene  overtar eldreomsorgen, helsevesen og kulturliv. Drifting av  pilegrimsarbeidet ikke unntatt. Vi synes ikke det fremmer  pilegrimsarbeidet at det arrangeres vandringer til tusenvis av kroner  for noen få døgn. Den samme Løvrød oppfordrer meg og likesinnede til å  tenke mer «inkluderende» (sic!). Vel, det er nettopp signaler om at  vandringer er noe eksklusivt og dyrt, som fremmer ekskludering.

At  jeg som prest, og Kirken som institusjon, har en mening om hva som er  et godt pilegrimsarbeid og hva en pilegrim i 2017 bør være, er for meg  en selvfølge. Vi er nemlig ikke i reiselivsbransjen, men i en levende  organisme som finnes fordi vi sammen søker å finne veien til Gud.  

 

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
10 minutter siden / 1712 visninger
Therese Utgård kommenterte på
Hva uenigheten handler om
25 minutter siden / 630 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
40 minutter siden / 1712 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
41 minutter siden / 1681 visninger
Jan Bording kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1358 visninger
Ywe Carlzen kommenterte på
Restaurert Og Regresjonsfri Tro.
rundt 1 time siden / 351 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1358 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 1 time siden / 4643 visninger
Per Perald kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 2 timer siden / 4643 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Ben Økland kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 2 timer siden / 1358 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Les flere