Likestilling og brunost

For femti år siden lanserte Lars Korvald begrepet kristne verdier i en valgkamp. Femti år og en omfattende sekularisering senere får det plutselig gjennomslag i årets valgkamp.
Når Lars Korvald snakket om kristne verdier, var det for å framheve KrF som et parti opptatt av andre ting enn materielle verdier. At disse verdiene skulle være spesielt norske, var ikke noe tema. Å si at verdiene var kristne, var ikke spesielt kontroversielt. Den kristne felleskulturen sto fortsatt sterkt.
Når Ola Borten Moe og Linda Hofstad Helleland nå snakker om kristne verdier som norske verdier, skaper det derimot sterke reaksjoner. Mange som ikke deler den kristne tro, opplever seg ekskludert. Men reaksjonen skyldes også at her blandes kultur og verdier sammen: Likestilling og brunost, kristendomsfag og skoledusj blir en og samme sak.

Islamsk kultur. Når jeg har oppholdt meg i muslimske land i Midtøsten, opplever jeg en kultur preget av islam. Dagene preges av bønnetider og bønnerop, ukerytmen av at fredag er fridagen. Ramadan, Id al-adha og haj markerer årets rytme. Referanser til Koranen og hadith er en del av både dagligtale og offentlige ytringer. Svinekjøtt står aldri på menyen, man drikker te med mynte eller kaffe, ikke alkohol. Jeg setter pris på denne annerledesheten når jeg er på besøk.
I Norge har vi fri på søndag, vi feirer jul og påske, litteratur og kunst er full av bibelske referanser og mange av oss liker vafler med brunost. Verden ville blitt fattigere om vi raderte bort det som er spesielt for oss.
Selvsagt har alle kulturer sine negative sider. Jeg lar meg irritere av at muslimer betrakter hunder som urene og at kvinner ikke vil rekke meg hånden. Verre er det at kvinner undertrykkes og kristne opplever seg behandlet som annenrangs borgere.
Også kristendommen har hatt sine negative sider, noe humanetikerne flittig gjør oppmerksom på når noen bruker begrepet kristne verdier. Alle kulturer må tåle å konfronteres og kritiseres, og alle har godt av forandring. Men det betyr ikke at man kaster vrak på det som har formet kulturen.

Nestekjærlighet. Men verdier er ikke det samme som kultur. Verdier er allmenngyldige. Det er derfor det kan bli feil når verdi knyttes sammen med adjektiver som norsk eller kristen. Samtidig er det en sammenheng mellom verdier, livssyn og kultur.
En verdi som nestekjærlighet kan uten tvil knyttes til Jesu forkynnelse, og kan derfor kalles en kristen verdi. Det kan også være en norsk verdi, fordi den norske kulturen er blitt preget av kristendommens nestekjærlighetsideal.
Men en abstrakt verdi blir bare et skall uten innhold. Om den skal formidles som noe levende, må den fylles med konkret innhold. Gjennom fortellingen om Jesus og gjennom eksempler fra kristnes liv kan nestekjærligheten gjøres levende og engasjerende.
Hvis vi vil ta vare på nestekjærligheten her i Norge, trenger vi formidling av kristendommen. Og vi trenger å føre videre den norske kulturen for at fellesskapet tar seg av de svake. Uten å fylles med innhold fra livssyn og kultur, blir verdien bare en tom og steril størrelse.

Inkluderende. Men nestekjærlighet er ingen eksklusivt kristen eller norsk verdi. Den forkynnes også i andre religiøse og filosofiske tradisjoner, og den fremmes også i andre kulturer. Hvis vi vil at nestekjærlighet skal prege Norge, må vi vokte oss vel for å gjøre det til en eksklusivt kristen verdi.
Når norske verdier blir gjort til en identitetsmarkør, setter de grenser og plasserer noen utenfor. Særlig er det tilfellet når verdi og kultur blandes sammen.
Norsk kultur har vært i sterk forandring den siste mannsalderen. Det skyldes særlig sekulariseringen. Gud er ikke lenger noe referansepunkt i offentlig debatt, det som ble betraktet som kristen moral er forkastet på mange områder og kirken er ikke lenger den selvfølgelige rammen for livet. De siste årene har også innvandring, og da særlig islams tilstedeværelse, endret norsk kultur. Noen frykter for vår kristne kultur, andre frykter for at synlig religiøsitet skal gjøre slutt på vårt sekulære samfunn.

Uro og frykt. Politikerne ser denne frykten og uroen. Å si at de vil forsvare norske og kristne verdier blir et svar på den.
Men da kan verdiene bli til noe som skaper skiller mellom folk, som setter noen utenfor og andre innenfor. Kristne verdier må være inkluderende, ikke begrenset til én kultur.
Hvilke verdier vi mener er umistelige for vårt samfunn, og hva i vår kultur som er verd å ta vare på, er derimot et godt tema for en valgkamp.