Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Likestilling og brunost

Verdier er universelle og abstrakte. Kultur er konkret. Kan verdier være norske?

Publisert: 5. aug 2017 / 1826 visninger.


For femti år siden lanserte Lars Korvald begrepet kristne verdier i en valgkamp. Femti år og en omfattende sekularisering senere får det plutselig gjennomslag i årets valgkamp.
Når Lars Korvald snakket om kristne verdier, var det for å framheve KrF som et parti opptatt av andre ting enn materielle verdier. At disse verdiene skulle være spesielt norske, var ikke noe tema. Å si at verdiene var kristne, var ikke spesielt kontroversielt. Den kristne felleskulturen sto fortsatt sterkt.
Når Ola Borten Moe og Linda Hofstad Helleland nå snakker om kristne verdier som norske verdier, skaper det derimot sterke reaksjoner. Mange som ikke deler den kristne tro, opplever seg ekskludert. Men reaksjonen skyldes også at her blandes kultur og verdier sammen: Likestilling og brunost, kristendomsfag og skoledusj blir en og samme sak.

Islamsk kultur. Når jeg har oppholdt meg i muslimske land i Midtøsten, opplever jeg en kultur preget av islam. Dagene preges av bønnetider og bønnerop, ukerytmen av at fredag er fridagen. Ramadan, Id al-adha og haj markerer årets rytme. Referanser til Koranen og hadith er en del av både dagligtale og offentlige ytringer. Svinekjøtt står aldri på menyen, man drikker te med mynte eller kaffe, ikke alkohol. Jeg setter pris på denne annerledesheten når jeg er på besøk.
I Norge har vi fri på søndag, vi feirer jul og påske, litteratur og kunst er full av bibelske referanser og mange av oss liker vafler med brunost. Verden ville blitt fattigere om vi raderte bort det som er spesielt for oss.
Selvsagt har alle kulturer sine negative sider. Jeg lar meg irritere av at muslimer betrakter hunder som urene og at kvinner ikke vil rekke meg hånden. Verre er det at kvinner undertrykkes og kristne opplever seg behandlet som annenrangs borgere.
Også kristendommen har hatt sine negative sider, noe humanetikerne flittig gjør oppmerksom på når noen bruker begrepet kristne verdier. Alle kulturer må tåle å konfronteres og kritiseres, og alle har godt av forandring. Men det betyr ikke at man kaster vrak på det som har formet kulturen.

Nestekjærlighet. Men verdier er ikke det samme som kultur. Verdier er allmenngyldige. Det er derfor det kan bli feil når verdi knyttes sammen med adjektiver som norsk eller kristen. Samtidig er det en sammenheng mellom verdier, livssyn og kultur.
En verdi som nestekjærlighet kan uten tvil knyttes til Jesu forkynnelse, og kan derfor kalles en kristen verdi. Det kan også være en norsk verdi, fordi den norske kulturen er blitt preget av kristendommens nestekjærlighetsideal.
Men en abstrakt verdi blir bare et skall uten innhold. Om den skal formidles som noe levende, må den fylles med konkret innhold. Gjennom fortellingen om Jesus og gjennom eksempler fra kristnes liv kan nestekjærligheten gjøres levende og engasjerende.
Hvis vi vil ta vare på nestekjærligheten her i Norge, trenger vi formidling av kristendommen. Og vi trenger å føre videre den norske kulturen for at fellesskapet tar seg av de svake. Uten å fylles med innhold fra livssyn og kultur, blir verdien bare en tom og steril størrelse.

Inkluderende. Men nestekjærlighet er ingen eksklusivt kristen eller norsk verdi. Den forkynnes også i andre religiøse og filosofiske tradisjoner, og den fremmes også i andre kulturer. Hvis vi vil at nestekjærlighet skal prege Norge, må vi vokte oss vel for å gjøre det til en eksklusivt kristen verdi.
Når norske verdier blir gjort til en identitetsmarkør, setter de grenser og plasserer noen utenfor. Særlig er det tilfellet når verdi og kultur blandes sammen.
Norsk kultur har vært i sterk forandring den siste mannsalderen. Det skyldes særlig sekulariseringen. Gud er ikke lenger noe referansepunkt i offentlig debatt, det som ble betraktet som kristen moral er forkastet på mange områder og kirken er ikke lenger den selvfølgelige rammen for livet. De siste årene har også innvandring, og da særlig islams tilstedeværelse, endret norsk kultur. Noen frykter for vår kristne kultur, andre frykter for at synlig religiøsitet skal gjøre slutt på vårt sekulære samfunn.

Uro og frykt. Politikerne ser denne frykten og uroen. Å si at de vil forsvare norske og kristne verdier blir et svar på den.
Men da kan verdiene bli til noe som skaper skiller mellom folk, som setter noen utenfor og andre innenfor. Kristne verdier må være inkluderende, ikke begrenset til én kultur.
Hvilke verdier vi mener er umistelige for vårt samfunn, og hva i vår kultur som er verd å ta vare på, er derimot et godt tema for en valgkamp.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

136 innlegg  1409 kommentarer

Verdier og verdier...

Publisert 14 dager siden

"Pris" og "verdi< er to forskjellige ting. Verdien er det vi lever av og for. Men det kan jo ha en pris å stå opp for verdiene? Begrepet «verdi» er ikke entydig og gitt. Og vendingen «norske verdier» formuleres som oftest ut fra personlige betraktninger som samtidig bestemmer forholdet mellom «oss og dem». Det finnes m.a.o. her noen som faller utenfor det gode norske felleskapet. Er dette legitimt og kan det hevdes å være nødvendig og et gode? Et svar ja her kan være like legitimt som et nei. For hvem og hva er da det angjeldende et gode, i tilfelle? Og svarene på dette har nettopp med temaet "verdier" å gjøre.

Om man henvender seg til en borger fra Russland, Chile, Japan, Somalia, Libya, Spania, osv, og hevder at det ikke finnes russiske, chilenske, somaliske, m.m. verdier, så ville de både undre seg og høyst sannsynlig bli noe fornærmet. Man bør m.a.o. først definere hva man egentlig mener med verdier. Hvordan forstår man så i diskursen fenomenet «verdi»? Det er altså  en idé å drøfte hva verdi er, hvorfor det beskrevne så ER en verdi, og videre hvordan det og det FÅR verdi? Og er det slik at en verdi kan sies å knyttes bestemt til en nasjon eller en kultur? Svaret på dette siste er kanskje et forsiktig «ja», uten at denne nasjonen og kulturen dermed snevert kan hevde å ha copyright og eiendomsrett til denne verdien. Det må vel kunne sies at en verdi oppstår gjennom subjektet som erfarer, evaluerer og vurderer? På den annen side så er tanker preget av postmodernismens oppløsende prosjekt at det faktisk ikke finnes (!) noen verdier overhodet. Begrepet er egentlig uten mening og tomt; det er snakk om subjektive variabler og det fylles derimot av det følende subjektet ad hoc. Påstander om hva som kan få passere som  reelle verdier er her å se som logisk meningsløse og kan derfor verken være falske eller sanne. Men dette er en ordlek og avsporing. Verdier finnes, og de må kjempes frem, fremelskes og beskyttes. Man kjenner f.eks. ikke vannets reelle verdi før brønnen er tom.

Når det som defineres som norske verdier løftes frem, så skjer det som konsekvens av møtet med andre religioner, kulturer, tradisjoner og nasjonaliteter. Her hos «de andre» møter man enkelte ganger andre holdninger og vaner som i visse tilfeller kontrasterer det vi her hos oss er trygge på og tar for gitt; nemlig det liberale og demokratiske samfunns goder som frihet, ytringsfrihet, toleranse, trosfrihet, likestilling og demokrati generelt. Dette er nemlig helt sentrale verdier som vi vektlegger tungt i Norge. Men disse verdiene er dog ikke UNIKT norske av den grunn. 

Man hva er det så å være norsk? Er dette egentlig bare det samme som å være norsk statsborger alene? Dette siste er jo en formell juridisk kategorisk bestemmelse. Man kan jo her ha blitt norsk, men like vel samtidig bryte de ovennevnte demokratiske verdier radikalt? M.a.o. mener mange at det å være norsk også nødvednigvis er noe kultur- og tradisjonsbetinget. Men igjen oppstår her spørsmålet hva dette så igjen egentlig er. Kultur er nemlig ikke et entydig monopolisert begrep og verdi. Kultur har ganske så fleksible rammer; det handler også om tradisjoner, adferdsmønstre, vaner, normer, uskrevne regler, etc. Men da kan man kanskje velge å bli norsk gjennom å ta til seg alt dette? Og da kommer straks spørsmålet om hva identitet egentlig er. En identitetserfaring kan sies å være et produkt av sosialisering og dermed være sosialt og kulturelt kontektsbestemt. Det enkle er dog som regel det klart avgrensbare og objektive - selv om dette alene ikke nødvendigvis er tilstrekkelige parametre.  Her er f.eks. grunnleggende markører som landets språk og identifikasjonen med landets tradisjoner og vaner vesentlige: Vi har jo nettopp fra gammelt av begrepene «fedreland" og "morsmål». Er ikke det lenger gyldige verdibegreper?

Våre adferdsmønstre er m.a.o langt på vei resultat av de påvirkninger vi utsettes oss og forholder oss til. Kan man f.eks. med troverdighet og legitimitet hevde at en hengiven IS-soldat -med norsk statsborgerskap, men som ikke kan det norske språket - er norsk? Hvilke verdier er da norske i den forstand at spesielt vi nordmenn identifiserer oss med dem og vil forsvare og styrke dem? 

Er det noe grunnleggende hva gjelder verdier som er spesielt norsk, og er dette verdier som trues i møte med andre? Eller kan man se berikelsen av at noen verdier kan leve ved siden av hverandre i det sosiale mangfoldet, forutsatt at de grunnleggende verdier tilfredsstilles? Om man da vil ha et mangfold? 

Hvorfor ikke, i tilfelle? Vi har som nevnt uansett grunnverdier som vi ikke må gå på akkord med: Og det gjelder de grunnleggende liberale og demokratiske verdiene som jeg innledet med. Men de er dog ikke eksklusivt norske. Ser man det ut fra en kristenkulturell vinkling, så er vår tro virkelig grensesprengende; pinsehendelsen er den ultimate bekreftelse av alle verdens folks og språks grunnleggende enhet. Vi er alle skapt, ønsket og elskes av Gud. Alle. Gud skapte først mennesket. Ikke jøden, den kristne eller muslimen: Dette er kristen og jødisk tro. 

Det som er norsk er visst det folk sier er norsk. Men hva dette innebærer er det tydelig nok uenigheter om. Vi vektlegger som nevnt med rette sterkt demokratiet, likestilling, ytringsfrihet, etc. Men liberalismen og den ytterliggående individualiseringen har også medført destruktive sider; fyll, rus og ikke små og få sosiale problemer. Også dette er produkter av våre verdier. Noe innflyttere for øvrig legger sterkt merker til. 

Det som er verdt å betenke er at vi alltid samtidig trekker opp grenser når vi snakker om verdier. Og det skal man ikke nødvendigvis være redd for. Vi lever ikke i den ideelle verden. Grenser definerer de grunnleggende verdier som generasjoner på generasjoner før oss har kjempet for og som vi ikke skal gi slipp på. Men man skal aldri glemme at verdiene styrkes jo fler som bejaer dem: Og en god anerkjennelse er vel at andre flytter hit og bekrefter dem i praksis? Det liberale samfunnet tillater dog paradoksalt nok også verdier og ytringer som kritiserer og motarbeider demokratiets forutsetninger, dog innenfor de rammer som demokratiet har satt. Jfr. nynazisters og ekstremfundamentalisters markeringer i ny og ne. Her er nettopp ytringsfriheten middelet som skal forsvare demokratiet.

Om man ser med det Kristius imoregnerte blikk, så er det som har størst verdi MENNESKET. Og bevisstheten om dette må aldri svinne hen.

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Kåre Kvangarsnes

4 innlegg  380 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Hvilke verdier vi mener er umistelige for vårt samfunn, og hva i vår kultur som er verd å ta vare på, er derimot et godt tema for en valgkamp.

Jeg kikket gjennom overskriftene på avisen Dagens nettside i går. En av overskriftene viste til Listhaugs tale på den muslimske ungdomskonferansen om ekstremisme i Oslo i går, som "Listhaugs sjokktale"

Er det blitt slik at det at en politiker og statsråd stiller kritiske spørsmål i full offentlighet til en omstridt og kjent imam og koranfortolker oppleves av journalister og politikere som sjokkartet?

Er ikke dette et lite, men avslørende  symtom på at islam og muslimers livssyn altfor lenge har fått en særstilling blant religionene som verner den mot kritisk spørsmål i offentligheten?

Når en kurant tale av en fremtredende politiker som har det ene kjennetegn at hun stiller kritiske spørsmål til en muslimsk teolog, i pressen blir omtalt som sjokkartet, viser dette etter min mening at pressen og politikere har vært i ferd med miste en viktig verdi i vårt demokrati. Listhaug går foran og slår inn noen dører. Det var på tide at noen turte.

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Søren Ferling

0 innlegg  4122 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Verdier er universelle og abstrakte. Kultur er konkret. Kan verdier være norske?

Vældig god betragtning, vil jeg mene.

Jeg har også svært ved at få styr på begreber som norske, danske og kristne værdier og mener mere at de landes kultur og befolkning og kristendommen i sig selv har visse svært definérbare egenskaber, der giver (gode) muligheder for det, vi så kalder 'vores værdier', som vi mere eller mindre deler med mange andre, hvor de også er tonede efter kulturen..

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Robin Tande

12 innlegg  3349 kommentarer

Hvorfor ikke

Publisert 13 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Hvilke verdier vi mener er umistelige for vårt samfunn, og hva i vår kultur som er verd å ta vare på, er derimot et godt tema for en valgkamp

det siterte først som sist?

Jeg vil stå på for Listehaug

I løpet av mitt lange liv har jeg sett og opplevd  siste del av vår vei til den aller største verdien, nemlig - ja kall den gjerne kristenhumanistisk - likestillingen på en rekke områder. Denne verdien er i dag truet av en primitiv og brutal kultur/ideologi/religion/pølitikk som opprettholder diskrimineringene med lover og terror.

"Men da kan verdiene bli til noe som skaper skiller mellom folk, som  setter noen utenfor og andre innenfor. Kristne verdier må være  inkluderende, ikke begrenset til én kultur." ?????

Rimehaug mener selvfølgelig at en slik trussel ikke eksisterer. Det er her vi ikke forstår hverandre.  Vi ser altså ikke det samme.

4 liker  
Svar
Kommentar #5

Erling Rimehaug

535 innlegg  590 kommentarer

Truet likestilling?

Publisert 13 dager siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Rimehaug mener selvfølgelig at en slik trussel ikke eksisterer. Det er her vi ikke forstår hverandre.  Vi ser altså ikke det samme.

Likestilling var ikke noen dominerende verdi i Norge for femti år siden, selv om likhet lenge har vært det. Vi hadde andre kulturelle vurderinger av hva som var likhet. Disse kulturelle vurderingene har blitt kraftig endret, selv om enkelte norske miljøer ikke er med på det. Så har vi fått inn en del mennesker fra land der man har andre kulturelle forståelser av likhet, og dermed noen nye miljøer hvor likestilling ikke er en verdi. Men jeg kan ikke se at det truer likestillingen i Norge. Den står for sterkt, og vi ser hvordan den er i ferd med å endre også mange muslimske miljøer. Da tror jeg heller utfordringen fra innvandring er større på andre områder som gjelder verdien likhet, særlig økonomisk.

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Søren Ferling

0 innlegg  4122 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Grenser definerer de grunnleggende verdier som generasjoner på generasjoner før oss har kjempet for og som vi ikke skal gi slipp på. Men man skal aldri glemme at verdiene styrkes jo fler som bejaer dem: Og en god anerkjennelse er vel at andre flytter hit og bekrefter dem i praksis?

Mange gode betragtninger. Dog er det nødvendigt at gribe lidt dybere og f.eks. tage ovennævnte formulering og dermed desværre dæmpe den positive grundstemning.

Den helt dominerende årsag til tilvandringen er økonomisk. Dertil kan komme hensyn til fysisk sikkerhed.

De ting er utilstrækkelige til at opretholde samfundet og kulturen og dermed værdierne.

Man bør nok skelne mellem at acceptere at modtage ressourcer fra et system og så også at støtte det system, når man selv er nettoyder.

4 liker  
Svar
Kommentar #7

Pål Georg Nyhagen

136 innlegg  1409 kommentarer

Søren!

Publisert 13 dager siden

Du har helt ret.....igen.  Jeg var vel noe for overfladisk og generell i positivt svæv her. Mvh gamle hvidskæg med reminiscenser af klosterblod i årerne og halv-vissen vinløv om håret. 

Nu med ikke fuldt så lange skridt.

3 liker  
Svar
Kommentar #8

Søren Ferling

0 innlegg  4122 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Mvh gamle hvidskæg med reminiscenser af klosterblod i årerne og halv-vissen vinløv om håret.

Man bør bestemt lytte opmærksomt til 'hvidskæggede' - de har oftest meget at bidrage med, men alt bør jo også diskuteres ;-)

3 liker  
Svar
Kommentar #9

Trygve Berget

0 innlegg  4 kommentarer

Publisert 12 dager siden

Jeg satte pris på denne artikkel om verdier, fordi  den problematisert vår tenkemåte mht til norske verdier. Det kan så lett bli "oss" som har funnet det rette, og de " andre" ( les flyktninger) som ikke Jar funnet det samme  som oss. 

Svar
Kommentar #10

Robin Tande

12 innlegg  3349 kommentarer

Takk for svaret Rimehaug

Publisert 12 dager siden

Det legger til rette for en brukbar strukturering.

"Likestilling var ikke noen dominerende verdi i Norge for femti år siden, selv om likhet lenge har vært det." 

Likestilling kommer vel som en konsekvens av likhet/likeverd? Men jeg antyder da ikke at likestilling var en dominerende verdi i Norge for 50 år siden. Jeg skrev: I løpet av mitt lange liv har jeg sett og opplevd siste del av vår vei til den aller største verdien, nemlig likestillingen på en rekke områder.

Men joda, sammenlignet med islamsk kultur og miljø var nok dette en dominerende verdi for oss også for 50 år siden, men vi var ikke konfrontert med denne kjensgjerningen, slik vi er i dag..

"Vi hadde andre kulturelle vurderinger av hva som var likhet"

Ja nettopp, som var mer primitive og inhumane; men dog ikke i den grad som dagens islamske "vurdering".

"Disse kulturelle vurderingene har blitt kraftig endret, selv om enkelte norske miljøer ikke er med på det. "

Ja, se her støtter du min beskrevne erfaring.

"Så har vi fått inn en del mennesker fra land der man har andre kulturelle forståelser av likhet, og dermed noen nye miljøer hvor likestilling ikke er en verdi."

Nettopp; Da jeg i 1998 bestyrte HEF-kontoret i Stavanger i noen uker kontaktet muslimer oss for informasjon angående fritak fra KRL faget. To menn - eks-muslimer antar jeg - fra arabiske land stakk innom for å fortelle oss en lekse: Dere viser toleranse med henvisning til religion og kultur, overfor det som ikke er annet enn undertrykking, diskriminering, mishandling og i verste fall drap. Og de beskrev kvinnenes situasjon i slike miljøer her i landet.

" Men jeg kan ikke se at det truer likestillingen i Norge."

Er ikke de miljøene disse mennene viste til en del av Norge? Bygger de allerede opp en islamsk nasjon innenfor våre grenser?

" Den står for sterkt, og vi ser hvordan den er i ferd med å endre også mange muslimske miljøer. 

Vi etnisk norske vil klare å omvende dem til våre verdier før et islamsk Norge er fullbrakt mener du. Ja det var det da?

"Da tror jeg heller utfordringen fra innvandring er større på andre områder som gjelder verdien likhet, særlig økonomisk".

Ja det er jo denne utfordringen, hvis jeg forstår deg rett,  jeg har pekt på vil kunne komme til å bringe læren og den grunnleggende troen til overflaten som motivering til jihad blant barn av mer liberale muslimer. De to siste årene har jeg deltatt på dialogmøter i Stavanger, der muslimene er representert, og moskeer er besøkt. Se mine innlegg om disse tingene.

Vi står kanskje foran et skjebnevalg?

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 5 timer siden / 547 visninger
Robin Tande kommenterte på
Bibelens fredsbudskap
rundt 6 timer siden / 589 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 6 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
rundt 7 timer siden / 389 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når lederen ikke er tydelig.
rundt 7 timer siden / 206 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forbud er feil vei
rundt 8 timer siden / 185 visninger
Les flere