Naturalisten, supernaturalisten og kommersialisten

Statsstøttet helbredelsesutdanning er visst i vinden for tiden. I det minste debatten om den, slik det var på Dagsnytt 18 med Aftenpostens Ingeborg Senneset og Vårt Lands Berit Aalborg forrige torsdag. Nå er diskusjonen om hvorvidt en skole skal få statsstøtte for å undervise i helbredelse ved bønn en diskusjon for seg selv, og må skilles fra den om helbredelse ved bønn virker. Men skulle støtten fjernes må man anvende en nokså stram linje av ideologisk «sekularisme», som igjen kan medføre at handlingsrommet til andre livssynsutdanninger også innskrenkes, dersom det skal anvendes konsekvent. Dette vil være et tap for livssynsmangfoldet i landet vårt.

Naturalisten og supernaturalisten

«Det sentrale miraklet som de kristne holder fast ved, er inkarnasjonen. De sier at Gud ble menneske. Alle andre mirakler bygger opp mot dette, synliggjør det eller følger av det.» Ordene tilhører den kjente Oxfordprofessoren og forfatteren C.S. Lewis. Dersom vi ønsker å diskutere «helbredelse ved bønn» på en saksvarende måte tror jeg vi bør løfte det hele opp på et mer filosofisk nivå, og skille mellom teori og praksis.

I boken «Mirakler» mener Lewis at mennesket kan deles inn to kategorier hva gjelder betraktningen av naturen og troen på mirakler og det overnaturlige – naturalisten og supernaturalisten. I naturalistens verdensbilde er naturen alt som finnes. I følge Lewis ser naturalisten på alle enkeltting og enkelthendelser kun som en del av det han kaller for «hele forestillingen». Hvis noen da skulle påberope seg at det har skjedd et mirakel (for eksempel at noen har blitt helbredet fra kreft ved forbønn), vil den som har et naturalistisk verdensbilde alltid tolke dette som «et lykkelig sammentreff», som helt sikkert har en naturlig årsak et eller annet sted nedover i årsaksrekken.

I supernaturalistens verdensbilde eksisterer ikke naturen i kraft av seg selv men har sin årsak i noe annet som eksisterer i kraft av seg selv. Supernaturalisten tenker at denne «ene opprinnelige og selveksisterende tingen befinner seg på et annet, overordnet nivå i forhold til andre ting». Dermed står denne ene opprinnelige og selveksistrende tingen over naturen og er fri til å gripe inn og røre ved den. Ifølge Lewis er inkarnasjonen – at Gud ble menneske – det ultimate uttrykket for dette, hvor Guds hensikt nettopp var å ta bolig iblant oss for å vise sin herlighet og igangsette gjenopprettelsen av hele skaperverket, inkludert hele mennesket.

Kommersialistene

Slik sett er det ikke et «nytt evangelium» dagens helbredelsespredikanter forkynner når de hevder at «disse tegn skal følge dem som tror» (Mark 16,17 f). Det som derimot er nytt er den ivrige markedsføringen av egen helbredelsespraksis og den stadige koblingen til økonomi. Senneset var selv en av dem som kom med heftig kritikk da Guillermo Maldonado var trekkplaster til konferansen «Supernatural Encounter Norway» i Telenor Arena i fjor sommer. Initiativtaker Jan Hanvold fra Visjon Norge var ikke beskjeden da han i kollektalen oppfordret publikum til å være generøse med hundrelappene som frivillig «konferanseavgift» og takk for tjenesten.

Da er det i det minste mer redelig å gå rundt i Norges gater med skilt om «gratis helbredelse» og tilby forbønn for syke, slik enkelte ungdommer fra karismatiske kristne miljøer gjør. Spørsmålet er om man likevel bidrar til en sterk kommersialisering av troen når man nærmest forsøker å selge «produktet Gud» ved å tilby gratis helbredelse – uten garantier for øvrig! Enkelte filmer også hele bønneseansen og livestreamer det hele på sosiale medier med tabloide titler som «Healing on the streets...happining now!», uten tilsynelatende noen refleksjoner rundt «klientens» personvern og private sykdomshistorie.

Kontrasten er her stor til Jesus fra Nasaret som heller forsøkte å dempe fokuset på det sensasjonelle rundt miraklene han utførte, slik at budskapet om tilgivelse og evig frelse ikke skulle fordunkles.

ACTA

Hvorvidt den nye helbredelseslinjen til ACTA Bibelskole faller inn under den nye «kommersialiseringen av Gud» er det fortsatt prematurt å si noe om, da skolen enda ikke har startet. Det er likevel en fare ved å rette et hovedfokus mot de mer sensasjonelle sidene ved den kristne tro (som helbredelser og profetier) at det hele kulminerer i jakten på det sensasjonelle, og markedsføringen av det. Men det vil overraske meg dersom skoleledelsen ikke har tenkt nøye gjennom Jesu skarpe advarsel om nettopp å gjøre det sensasjonelle til en hovedsak: Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!' (Matt 7,22–23)

Inderlig medfølelse

Det vil for øvrig også overraske meg om ikke Senneset er kjent med at hennes egen fagtradisjon har sitt utspring i en nær kobling til den kristne kirke. At yrkestittelen «sykesøster» i dag er byttet ut med det langt mer passende sykepleier, tåkelegger ikke det faktum at det nettopp var klostre og kristne institusjoner som i lang tid etablerte og drev sykehusene - og den tilhørende utdanningen - lenge før offentlig forvaltning overtok hovedansvaret i helsesektoren. Fortsatt er dette tilfellet i store deler av det globale Sør.

De kristne helseinstitusjonene og sykesøstrene hentet sin inspirasjon nettopp fra Jesu egen undervisning (som lignelsen om «den barmhjertige samaritan») og hvordan evangelietekstene gjentatte ganger understreker at Jesus var «drevet av inderlig medfølelse» når han rørte ved spedalske, lamme og blinde – og helbredet dem. Så har da både bibelskoleelever og sykepleiere mye å lære av Mesteren selv.