Peter Halldorf

1    0

Sannelig er du en skjult Gud

Salomo trodde han kunne få Gud «på plass». Den velmenende apologetikken risikerer å gjøre den samme feilen.

Publisert: 1. aug 2017 / 1853 visninger.

Med interesse har jeg lest Håvard Nyhus’ velskrevne kommentar om apologetikk i Vårt Land 19. juli, samt reaksjonene på denne. Det er absolutt grunn til å fundere over, slik Nyhus gjør, hvorfor apologetikken, spesielt i protestantisk sammenheng, har blitt en blindvei for mange. Fremfor alt gir det grunn til å reflektere over troens vesen.

Er troen svaret på et spørsmål, slik at troen vekkes og vokser når vi får svar? Hva er det i så fall som gjør at den personen som svarer «jeg vet ikke» på spørsmålet om bibelordets betydning, er den som får høre av Jesus at «stor er din tro»?

Kan ikke bli sett. Det finnes i bibelsk tro en spenning ­mellom Guds frihet og Guds tilgjengelighet. Moses understreket ­ettertrykkelig at Gud ikke kan bli sett, noe profetene bekrefter: «Sannelig er du en skjult Gud.» (Jesaja 45:15)

Troens vei i våre liv er ikke en vei fra en slags gud til en annen, sier den jødiske filosofen Martin Buber. I stedet sier han: «Det er en vei fra den Gud som skjuler seg til ham som åpenbarer seg.» Hvis vi kjenner Gud, er det fordi han har gjort seg kjent for oss. Det er nemlig ikke slik at møtet som vekker troen til live av-
skaffer usikkerhet eller gjør verden mer forutsigbar; nei, den skjenker vilje til å leve i åpenhet for det ukjente og uventede.

Troen går ikke opp i røyk selv om Gud velger å skjule seg.

Vern mot trivialisering. Guds frihet til å skjule og avsløre seg er sentralt i jødisk tro, og fikk i den tidlige kirken forgreininger i apofatisk teologi. En teologi som utformes som en beskyttelse mot trivialisering («Gud må for enhver pris beskrives!») og den apologetiske fristelse til å eliminere usikkerheten.

Men mysteriet kan ikke ­legges beslag på. Gud är inte en till-
gång, men någon vi tillhör. Det finnes kunnskap som tilhører Gud – og ham alene, jfr. kunnskapens tre i Første Mosebok.

I kristen tro har Gud vært «tilgjengelig» på en unik måte gjennom Jesus fra Nasaret, men heller ikke Kristus lar seg innordne i våre systemer. Han spotter ikke bare de som ­ønsker å plassere ham eller ser ham som en ressurs i sin egen virksomhet: «Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.» ­(Johannes 10:18)

Nærvær i bønn. Gud kan både ses og ikke ses. Han gir seg uforbeholdent til mennesket, men står alltid fritt til å trekke seg tilbake. Denne spenningen ble på 1300-tallet formulert som et skille mellom Guds vesen og Guds energier. Bakgrunnen var en kritikk mot munker som vitnet om dypt personlige erfaringer av Guds nærvær i bønn.

Det reiste spørsmålet om hva det er vi opplever i bønnens ­verden. Svaret gikk slik: I sitt vesen er Gud utilgjengelig, men gjennom sin energi gir han seg til kjenne. Med andre ord, Gud er ukjent og samtidig velkjent, hinsides alt som er skapt, men på samme tid til stede i hele ­skaperverket, immanent og transcendent.

Etableringen av dette ­skillet, hvis fremste arkitekt er den ­greske munken og teologen ­Gregory of Palamas, handler om langt mer enn filosofisk ord-kløveri. Viktigere er det at skillet setter ord muligheten til virkelig å kjenne Gud, samtidig som det understreker Guds ­suverene ­frihet; at man kan aldri eie Gud.

Huset av Det Som er ­Hellig. Salomo prøvde å oppheve ­denne spenningen, og røper seg selv når han med tempelbygget tror han har fått Gud «på plass».

Og noen ganger risikerer den velmenende apologetikken å gjøre det samme. Når troen ­kommer i slutten av en ligning; som svar på et spørsmål, er det ikke langt unna at den velmenende mener å ha Gud «på plass».

Men tron är inte ett svar på en fråga. Den kan visa sig vara den hjärtats tysta hängivenhet som i sig är alla olösta gåtors svar.



Peter Halldorf, svensk pinsepastor, 
redaktør, 
retreatleder 
og forfatter

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Johan Rosberg

14 innlegg  265 kommentarer

En skjult Gud og et skjult selv

Publisert 3 måneder siden

Mens mine brødre aldri synes å få nok av hverken romerbrev, mosebøker eller profeter; har alltid Johannes evangelium bydd på de største dybder for min del. Her sier Jesus det som sies skal om Gud. Men det rommer så mye, og jo mere jeg lever og erfarer, jo mer ser jeg at konstanten er nettopp Gud, og jeg selv fremstår som en evig flakkende variabel i takt med erfaring og innsikt.

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Tom Arne Møllerbråten

8 innlegg  29 kommentarer

En utfordring til Peter Halldorf

Publisert 3 måneder siden

Peter Halldorf, jeg må først si at sammen med Magnus Malm og noen til har du og dine bøker vært med å forme min kristne tro. Det takker jeg for. Og jeg leser deg alltid med stor glede. 

Når du nå advarer mot apologetikk, så lurer jeg på om du mener vi skal slutte med apologetikk, eller om det er en viss type apologetikk du advarer mot. Hva slags type apologetikk syns du er bra? Jeg håper du tar deg tid til å svare. 

I min hverdag som folkehøgskolelærer bruker vi apologetikk-timer til å se på gode grunner til at Jesus virkelig har levd, for å ta et eksempel. Bibelens troverdighet, særlig når det gjelder evangeliene, er nyttig å ta for seg. Vi tar også for oss forholdet mellom tro og vitenskap, for å ta et annet eksempel. Jeg kan ikke skjønne at dette er noe man i utgangspunktet må advare mot. 

Kanskje du, som Håvard Nyhus, først og fremst ønsker å advare mot å spekulere for mye om hvem Gud er, eller å prøve å forstå Gud fullt ut, når vi ikke har mulighet for å forstå Gud fullt ut. Hvis det er det du advarer mot, kan du skrive det i en kommentar?

Så til slutt, hva skal vi bruke fornuften vår til i møte med kristen tro? Har du noen tanker om det? Jeg er på ingen måte noen rasjonalist, tror jeg, men jeg har behov for kunne tenke og resonnere også om kristen tro. Og hvis jeg ikke har lest deg helt feil, er du helt enig med meg her. Men kunne du sagt litt mer om det?

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Mona Ekenes

7 innlegg  628 kommentarer

Det står skrevet.

Publisert 3 måneder siden

Det står skrevet:

 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er. Joh 1,18

Jeg sier ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, har sett Faderen. Joh 6,46

 Jesus svarte: "Du har sett ham, det er han som snakker med deg." Joh 9,37

Jesus svarer: "Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Joh 14,9

Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, hadde de vært uten skyld. Men nå har de sett dem og hater både meg og min Far. Joh 15,24

 Og den som har sett det, han har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, så også dere skal tro. Joh 19,35

 Jesus sier til ham: "Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror." Joh 20,29

1  Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. 2 Og livet ble åpenbaret, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss.

 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. 1 Joh 1,1-3

Den som er i ham, lever ikke i synd. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. 1 Joh 3,6

Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 1 Joh 4,20

 Min kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud. 3 Joh 1,11

Alle disse skriftstedene burde leses i sin sammenheng og følge henvisningene, for Skriftene forklarer Seg Selv der Kristus Jesus er Selve Ordet.

Alle de forskjellige kirkesamfunnene og kristne organisasjoner har jo blitt til ved at kristne holder seg til den teologien som frontes i de forskjellige kirkesamfunnene som ivaretas av det teologiske lederskapet. 

De fleste av disse lederne fronter sin teologi og tolkning først, og tilsidesetter Jesu Kristi advarsler mot splittelser. Slik forsøkes (bevisst eller ubevisst) det Herren Allhærs Gud sier holdes skjult, også når det gjelder omsorgstjenesten; den diakonale tjenesten. For det kan ikke fornektes at nestekjærlighet og det å elske hverandre er urokkelig tilknyttet livet i Kristus Jesus. Da ligger det samtidig sterkt på hjertet og ikke føre noen vill, men holde seg til og henvise til Kristus Jesus Selv.

I disse tider som det myldrer av falske profeter, falske hyrder, vranglærere med deres vranglære m.m. på internett og ellers, holdes de forskjellige teologiske ståstedene høyt i hevd. Framfor Jesu Kristi, apostlenes og profetenes lære, der menneskelig intellekt, forstand og meninger vurderes høyere enn det Kristus Jesus Selv sier. Slik forsøkes det å skjule (bevisst eller ubevisst) også det vitnesbyrdet Herren Allhærs Gud åpenbarer om Seg Selv i Skriftene. For Skriftene er også vår Maria plass, der Kristus Jesus taler til hver enkelt. Der Kristus Jesus vet om hver enkelt og taler til hver enkelt, etter hvor oppriktig hver enkelt egentlig er i å søke etter Sannheten og forholde seg til Sannheten. 

4 Og dit jeg går, vet dere veien.» 5  Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien?» 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
7 Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»


 8  Da sier Filip: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?
 10 Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger.
 Joh 14,4-10

Kristus Jesus kan også holde Seg taus og skjule Seg i kortere eller lengre tid, der troen prøves eller av årsaker Jesus Selv vet om, da blir jo resultatet til gavn når alt kommer til alt.

For noen er det en stor trygghet i å være fullt ut forvisset om at Kristus Jesus ransaker hjerte og nyrer, mens andre liker det ikke eller tror ikke noe på det. For hadde dette forholdet virkelig blitt trodd, da er det noe som samtidig gir sunn gudsfrykt. Slik trafikkregler, opplysningsskilt, påbudsskilt og advarselskilt gir trygghet i trafikken, de fleste vet jo hvordan det går når trafikkskiltene og trafikkreglene ignoreres. Desto viktigere er det alikevel at det gis akt på Guds bud, lære og forskrifter, for det har noe med livet i alle evigheters Evigheter å gjøre.

Resultatet av dette viser seg også i hva som formidles videre, i levd liv og hva som holdes i hevd.

Kristus Jesus åpenbarer Seg for hvem Han vil og skjuler Seg for hvem Han vil, Herren Allhærs Gud bruker hvem Han vil og taler igjennom hvem Han vil. Alt dette har også noe med Guds Frelsesplan å gjøre:  Alt til sin tid.

Det å forsvare kristendommen som også gir assosiasjoner om Guds verdens omspennende Menighet, der gjenfødte kristne fra alle folkeslag (jøde først og så hedninger) er levende steiner i Jesu Kristi Legeme der Kristus Jesus Selv er Selve Hodet. Er jo heller ikke noe problem, der Kristus Jesus virker igjennom skrøpelige mennesker; og der Evangeliet har blitt spredt opp igjennom århundrene og nå gjenstår kun en ørliten rest av de gjenstående folkeslag som skal bli nådd.

Kristendom er heller ingen religion i sin egenart, der kristendom også kan assosieres med en dom mot synden, egoismen og det selvhevdiske.

6 liker  
Svar
Kommentar #4

Tore Olsen

12 innlegg  2978 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Mens mine brødre aldri synes å få nok av hverken romerbrev, mosebøker eller profeter; har alltid Johannes evangelium bydd på de største dybder for min del. Her sier Jesus det som sies skal om Gud. Men det rommer så mye, og jo mere jeg lever og erfarer, jo mer ser jeg at konstanten er nettopp Gud, og jeg selv fremstår som en evig flakkende variabel i takt med erfaring og innsikt.

Godt sagt:-)

Tommelen opp

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Tore Olsen

12 innlegg  2978 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Tom Arne Møllerbråten. Gå til den siterte teksten.
Kanskje du, som Håvard Nyhus, først og fremst ønsker å advare mot å spekulere for mye om hvem Gud er, eller å prøve å forstå Gud fullt ut, når vi ikke har mulighet for å forstå Gud fullt ut. Hvis det er det du advarer mot, kan du skrive det i en kommentar?

Et underlig utgangspunkt når denne betingelsen for evig liv gis av Gud selv:

"3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus." 

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Tore Olsen

12 innlegg  2978 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Peter Halldorf. Gå til den siterte teksten.
Men mysteriet kan ikke ­legges beslag på. Gud är inte en till-
gång, men någon vi tillhör. Det finnes kunnskap som tilhører Gud – og ham alene, jfr. kunnskapens tre i Første Mosebok.

Den skjønner jeg ikke - den påstanden opphevet seg selv når Eva og Adam spiste av frukten. Jeg ser gjerne at jeg utfordres på dette.

Svar
Kommentar #7

Øyvind J. Karstad

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

"Apologetikken kan bli en blindvei". Javel. Mystikken kan også bli en blindvei. Teologien kan bli en blindvei og diakonien kan bli en blindvei. Det er uklart for meg hvor Halldorf vil med dette innlegget. Men siden han trekker fram én kristen tjeneste som i følge ham har blitt en blindvei for mange, går tankene mine til Paulus' ord i Romerne 12:

"Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere»."


Takk Gud for de få aktive apologetene vi har i Norge. Det er ikke for mange av dem, tvert imot, vil jeg si.

6 liker  
Svar
Kommentar #8

Daniel Krussand

4 innlegg  766 kommentarer

Fellesskap

Publisert 3 måneder siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
De fleste av disse lederne fronter sin teologi og tolkning først, og tilsidesetter Jesu Kristi advarsler mot splittelser. Slik forsøkes (bevisst eller ubevisst) det Herren Allhærs Gud sier holdes skjult, også når det gjelder omsorgstjenesten; den diakonale tjenesten. For det kan ikke fornektes at nestekjærlighet og det å elske hverandre er urokkelig tilknyttet livet i Kristus Jesus.

Mona, ut fra dette, hvordan ser du for deg et godt omsorgsfullt fellesskap der hver fungerer i sin tjeneste, gave?

(Kort beskrevet).

Svar
Kommentar #9

Mona Ekenes

7 innlegg  628 kommentarer

Skriftene gir atter en gang svaret.

Publisert 3 måneder siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.

Mona, ut fra dette, hvordan ser du for deg et godt omsorgsfullt fellesskap der hver fungerer i sin tjeneste, gave?

(Kort beskrevet).

Det er jo Skriftene Selv som gir svaret om slike fellesskap.  enhver som kjenner Skriftene, kjenner jo til Guds Forskrifter for  menighetene og slik Jesus Selv ved Ordet og Apostlenes Gjerninger og  Guds apostler  i brevene tilkjennegjør det.

40 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: "La dere frelse fra denne vrange slekt."
41 De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt til menigheten.
 42 Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene.
 43 Det kom frykt over hver og en, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.
 44 Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles.
 45 De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver trengte det. 46 De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede.
47 De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.
Apg 2,40-47

1 I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere: Barnabas og Simeon med tilnavnet Niger, Lukius fra Kyréne, Manaen, pleiebror til fyrst Herodes, og dessuten Saulus. 2 En gang de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: "Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgave jeg har kalt dem til."
 3 Etter faste og bønn la de sine hender på dem og lot dem reise.
Apg 13,1-3

 Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.Rom 14,1

1 Vi som er sterke, må bære svakhetene hos dem som er svake, og ikke bare tenke på oss selv.
2 Hver og en av oss skal tenke på sin neste og gjøre det som er til beste for ham, og som tjener til å bygge opp.

 3 For Kristus tenkte ikke på seg selv; han oppfylte det som står skrevet:
 På meg falt hånsordene
 fra dem som håner deg.

                         Rom 15,1-3

Da kan dere enig og samstemmig prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. 7 Ta derfor imot hverandre, slik Kristus har tatt imot oss, til Guds ære. Rom 15,6-7

Menighetene i Åpenbaringsboken kap. 2,1 - kap. 3,22 beskriver hvordan Kristus Jesus ser hvordan disse menighetene fungerer og hva de mangler og hva de skal gjøre. Noe som burde fortelle det meste om hvordan menighetene skulle fungere og forvaltes av menighetenes ledere. Det er jo ikke oss som skal definere hvordan menighetene skal være, det er Herren Allhærs Guds sak. Kristus Jesus er jo Guds Menighets Hode.
De troende samlet seg også i hjemmene:

De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede. Apg 2,46

Både i templet og i hjemmene fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus som Messias. Apg 5,42

Ingen ting av det som kunne gagne dere, har jeg holdt tilbake, men jeg har forkynt og lært dere dette både offentlig og i hjemmene. Apg 20,20

FORSKRIFTER FOR GUDSTJENESTEN
 Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. 
1 Tim 2,1


(Kort beskrevet). Glem det, skriver slik det blir lagt på hjertet, skriver kort eller langt, alt ettersom det ligger på hjertet. Kommentarer indikerer jo i utgangspunktet svar som inneholder begrunnelser. Noen synes også at korte svar gir desto flere spørsmål, alt ettersom. Dessuten korte svar mangler meget ofte begrunnelser for de svar som gis. Når de korte svarenes begrunnelser mangler, er det desto lettere å komme med ubegrunnede påstander. Enhver som er helt og fullt overbevist om en sak eller flere, har heller ingen problemer med å begrunne dem. Slik sett er også mennesker forskjellige og noen er mer rause enn andre når det gjelder måten innleggene og kommentarene besvares på (kort eller langt).

Synes heller ikke at det er min sak å blande meg opp i hvordan andre velger å besvare kort eller langt, er også slik sett for frihet og mangfold samt ikke å legge unødvendige bånd på de som svarer. Forkaster selv derfor fort den fristelsen (som også jeg av og til merker, der kommentarene ikke er av spesiell interesse) som meget fort gir et inntrykk av at andre skal skrive slik - jeg  - foretrekker det, noe som samtidig gir et inntrykk av trang til en viss dominans. 

Når kommentarene er i samsvar med Skriftene, da er det en stor glede å lese slike kommentarer som gjerne leses om igjen og om igjen.

2 liker  
Svar
Kommentar #10

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2030 kommentarer

Nyanseringer

Publisert 3 måneder siden

Halldorf har viktige poeng som jeg tror mange vil si seg enige i. Han har i ettertid fått flere gode svar som nyanserer og utfyller bildet. Jeg synes artikkelen til Bjørn Are Davidsen er særlig verdt å fremheve: 

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11693709-nar-noen-krever-dere-til-regnskap 


Svar

Siste innlegg

Johan Veltens kritikk
av
Bernt Aksel Larsen
6 minutter siden / 17 visninger
0 kommentarer
Frivillig fornyelse
av
Vårt Land
18 minutter siden / 19 visninger
1 kommentarer
Augo sviv som snarast
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 261 visninger
0 kommentarer
Tese III: Nåden er alltid større
av
Joel Halldorf
rundt 20 timer siden / 151 visninger
1 kommentarer
Gud gav dem over
av
Kjetil Mæhle
rundt 21 timer siden / 263 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Johan Veltens kritikk
av
Bernt Aksel Larsen
6 minutter siden / 17 visninger
0 kommentarer
Frivillig fornyelse
av
Vårt Land
18 minutter siden / 19 visninger
1 kommentarer
Augo sviv som snarast
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 261 visninger
0 kommentarer
Tese III: Nåden er alltid større
av
Joel Halldorf
rundt 20 timer siden / 151 visninger
1 kommentarer
Gud gav dem over
av
Kjetil Mæhle
rundt 21 timer siden / 263 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Isak BK Aasvestad kommenterte på
Frivillig fornyelse
7 minutter siden / 19 visninger
Cecilie Bedsvaag kommenterte på
Medias framstilling av mennesker
10 minutter siden / 598 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
11 minutter siden / 4268 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
13 minutter siden / 2183 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Gud gav dem over
23 minutter siden / 263 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
23 minutter siden / 4268 visninger
John-Olav Hoddevik kommenterte på
Revival - fra Gud?
25 minutter siden / 1973 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
40 minutter siden / 4268 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hva uenigheten handler om
rundt 1 time siden / 1608 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Feil løsning på feil spørsmål
rundt 1 time siden / 193 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Om en verbal duell, trusler, krav og knefall for islam  
rundt 1 time siden / 387 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Overgrep frem i lyset
rundt 1 time siden / 174 visninger
Les flere